Påskeharen 

Harepusen har for mange blitt et symbol på påske. Den legger eggene sine i alle regnbuens farger, og gjemmer dem rundt i hus og hage. På påskeaften er det om å gjøre å finne så mange egg som mulig. I tidligere tider lette barna etter dekorerte hønseegg. Med tiden ble disse byttet ut med pappegg fylt med godteri. 

Vi hører første gang om påskeharen i en tysk tekst fra 1682. Den er også med i en barnesang fra 1789. Tradisjonen om påskeharen er sannsynligvis eldre enn dette. Borgerskapet i flere europeiske byer lette etter påskeegg tidlig på 1700-tallet. Men hvorfor legger påskeharen egg?

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Hvorfor legger påskeharen egg? 

Det er flere teorier om hvorfor haren legger egg til påske. Vi kan ikke med sikkerhet vite opphavet til påskeharen. 

Fra fugl til hare 

På tysk heter påske «oster», og på engelsk «easter». Disse navnene kommer fra den greske gudinnen Ostara. Hun ble forbundet med egg og harer. 

I en gresk myte får fuglen Lepus hjelp av Ostara til å omskape seg til hare. Jegeren Orion hadde knust alle eggene, og Lepus ba om hjelp for å slippe unna den farlige jegeren. Ostara gjorde henne om til en hare, men Lepus savnet å kunne legge egg. Derfor fikk den lov til å gjøre det en gang i året: Til påske!

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Altfor mange egg 

Protestantiske byer i Europa startet en tradisjon på begynnelsen av 1700-tallet. Tidlig påskemorgen skulle barna lete etter påskeegg i hagen. Mange av barna spurte hvor alle eggene kom fra. 

Høns legger vanligvis ikke mer enn ett egg om dagen, men harene var kjent for å få mange unger. Derfor fikk påskeharen «skylda» for alle eggene. 

Dette var en dårlig bortforklaring, for barn på den tiden visste godt forskjell på høner og harer. Sannheten var at katolikkene ikke spiste egg under fasten. Da hopet det seg opp med egg. Protestantene ønsket ikke å lære barna sine om den katolske fasten, og kom opp med forklaringen om påskeharen.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Påskeharen i Norden 

Mange tror at tradisjonen med påskeharen kom fra USA. På linje med julenissen som drikker Coca-Cola. Amerikanske leketøys- og godterifabrikanter fant opp «Easter Bunny» utover på 1900-tallet, og tjente mye penger på det.    

Men en kvinne fra Trondheim skrev om at de lekte med påskeharer allerede på slutten av 1800-tallet. Barna var helt overbevist om at påskeharen fantes. 

Eggrulling utenfor Det hvite hus 

I USA og andre land er det tradisjon for å «rulle» egg 2. påskedag. Dette er symbolsk for å minnes at steinen foran Jesusgrav ble rullet bort.   

Eggrulling utenfor Det hvite hus i 1929.  ⮕

Flere tusen barn inviteres til Det hvite hus for å delta på dette sammen med presidentfamilien og Easter Bunny. Her ruller de egg på gresset ved hjelp av en stor skje. 

Første gang en president inviterte til dette var i 1878. Siden har dette vært en fast tradisjon, og avlyses kun ved ekstremt dårlig vær. 

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Påskekyllingen 

I Norden er påskekyllingen veldig populær. I USA og Europa ellers er påskeharen mer vanlig. 

Kyllingen og egget er symboler på det nye liv. I mørketiden legger høns færre egg, men når våren nærmer seg begynner verpingen for fullt. Derfor spiser vi mye egg i påsken. Den lille kyllingen som bryter seg ut av skallet er også et symbol på Jesus som brøt seg ut av graven 1. påskedag. 

Påskekyllinger dominerer når vi skal pynte. Vi finner dem på pappegg, servietter og som figurer i alle størrelser.  

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Påskekylling

Offerlam 

I 1. Mosebok kan vi lese om da Israelsfolket var slaver i Egypt. Moses klarte – med hjelp fra Gud – å redde dem ut, men ikke uten dramatikk. Farao ville ikke slippe dem, og Gud straffet egypterne. Blant annet ble alle egyptiske førstefødte barn drept. For at dødsengelen skulle skille mellom egyptere og jøder, måtte jødene ofre et lam og stryke blodet på dørkarmene. Lammet ble et offer for å redde andres liv. 

Pesach 

Under pesach, jødenes påske, fortsatte jødene å ofre lam i tempelet i Jerusalem. Lammet skulle stekes helt og spises samme kveld sammen med bitre urter og usyret brød. Etter at tempelet brant ned i år 70 e.Kr. stoppet jødene denne tradisjonen. 

Jødene slakter ikke lenger påskelam, men bruker gjerne en knoke som et symbol under det tradisjonelle sedermåltidet. Dette måltidet skal minne jødene på den tøffe tiden i Egypt. 

Guds lam 

I Johannesevangeliet kaller Johannes døperen Jesus for «Guds lam». Han bar alle verdens synder, og ble det nye «offerlammet». Kristne skulle slippe å ofre til Gud, for Jesus var det siste offeret som åpnet veien inn til Gud. 

Påskemåltid 

Mange spiser lam i påsken, men ofte har ikke dette noe med religion å gjøre. Det har blitt en tradisjon på linje med påskeegg og appelsiner. 

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Saueflokk på vei til slakting

Påskeheks 

Ifølge folketro er påskeheksa mest vanlig i Sverige og Finland. Skjærtorsdag flyr påskeheksa på sopelime til Blokksberg for å treffe Djevelen. På langfredag var Guds beskyttelse på sitt laveste. Da passet heksene på å herje med folk. For å beskytte seg brant folk store bål.

Svensk og finsk påske er veldig annerledes enn i Norge. De spiser mer fisk, og barna kler seg ut som hekser og går fra hus til hus for å få godteri. Noen gjemmer alt man kan fly på i tilfelle det kommer en heks innom på skjærtorsdag.  

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Heks

Påsken i tall 

Påske er viktig for folk flest. Statistikk fra 2017 viser hva vi setter mest pris på. 

Omtrent halvparten av oss reiser på hytta i påsken. Over 1 million følger påskenøttene på NRK, og ser påskekrim på TV. Det selges store bunker med krimbøker og quizbøker. 

Påsken er en kristen høytid, men bare 4 prosent av oss går i kirken den uka. Påsken er en bevegelig høytid, og 1. påskedag kan falle på 35 ulike datoer. I påsken spiser vi 24 millioner egg, og 300 tonn bacon. Vi spiser tre Kvikk Lunsj hver i påsken, og en appelsin daglig. 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Påskeøya 

Påskeøya er en øy som ligger i Stillehavet. Den tilhører Chile, og er nok mest kjent for sine 887 steinstatuer. De kalles moai. Øya fikk navnet da de første europeerne kom dit 1. påskedag 1772.  

Øya ble befolket på 1200-tallet, og den norske arkeologen Thor Heyerdahl mente på 1950-tallet at de første menneskene kom dit fra Amerika. Denne teorien har fått liten støtte. DNA-undersøkelser viser at forfedrene mest sannsynlig kom fra Asia. I dag bor det kun noen hundre mennesker på øya.  

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Kilder:

  • Thuesen, Nils Petter; Thorsby, Erik Stein: Påskeøya i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 24. februar 2021 fra https://snl.no/påskeøya

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. The White House Historical Association / The Obama White House YouTube
    7. Øisteins Blyant YouTube
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Getty Images
    11. Getty Images
    12. Getty Images