Påskeharen 

Harepusen har for mange blitt et symbol på påske. Den legger eggene sine i alle regnbuens farger, og gjemmer dem rundt i hus og hage. På påskeaften er det om å gjøre å finne så mange egg som mulig.  

Påskeharen dukker første gang opp i en tysk tekst fra 1600-tallet. Trolig er påskeharen eldre enn dette. Men hvorfor legger påskeharen egg? 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Fra fugl til hare 

engelsk heter påske «easter». Dette navnet kommer fra myten om den greske gudinnen Ostara.

Fuglen Lepus er livredd for jegeren Orion. Hun får hjelp av Ostara til å omskape seg til hare. Da kan hun lettere løpe fra jegeren. Etterpå angrer Lepus, for hun savner å legge egg. Ostara gir henne lov til å legge egg en gang i året: Til påske! 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Altfor mange egg 

I europeiske land på 1700-tallet lette barn etter påskeegg. Det var så mange egg at barna lurte på hvor alle eggene kom fra.  

For å gi barna en forklaring var det noen som fortalte historien om påskeharen. Det var jo ikke mulig at høner kunne legge så mange egg.

Dette var en dårlig bortforklaring for barn på den tiden. De visste godt at harer ikke la egg. Likevel var det mange som begynte å tro på påskeharen.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Påskeharen i Norden 

Mange tror at tradisjonen med påskeharen kom fra USA. De som laget leker og godteri fant opp «Easter Bunny» på 1900-tallet, og tjente mye penger på det.    

Men en kvinne fra Trondheim skrev om at de lekte med påskeharer allerede på slutten av 1800-tallet. 

Eggrulling utenfor Det hvite hus 

I USA er det tradisjon for å «rulle» egg 2. påskedag. Dette er et symbol på at steinen foran Jesusgrav ble rullet bort. 

Eggrulling utenfor Det hvite hus i 1929.  ⮕

Flere tusen barn inviteres til Det hvite hus for å delta på dette sammen med presidentfamilien og Easter Bunny. Her ruller de egg på gresset ved hjelp av en stor skje.   

Første gang en president inviterte til dette var i 1878. Siden har dette vært en fast tradisjon. 

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Påskekyllingen 

I Norden er påskekyllingen veldig populær. I USA og Europa ellers er påskeharen mer vanlig. 

Kyllingen og egget er symboler på et nytt liv. Den lille kyllingen bryter seg ut av egget. Akkurat som Jesus som brøt seg ut av graven 1. påskedag. 

Til påske pynter vi med kyllinger. Vi finner dem på pappegg, servietter og som figurer i alle størrelser.  

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Påskekylling

Offerlam 

I 1. Mosebok kan vi lese om da Israelsfolket var slaver i Egypt. Moses klarte – med hjelp fra Gud – å redde dem ut. Farao ville ikke slippe dem, og Gud straffet egypterne. Jødene strøk blod fra et lam rundt alle dørkarmer for å beskytte seg. Lammet ble et offer for å redde jødenes liv. 

Pesach 

Under pesach, jødenes påske, ofret jødene lam i tempelet i Jerusalem. Etter at tempelet brant ned i år 70 e.Kr. stoppet jødene denne tradisjonen. 

Guds lam 

I Bibelen kaller Johannes døperen Jesus for «Guds lam». Han bar alle verdens synder, og ble det nye «offerlammet». Kristne skulle slippe å ofre til Gud, for Jesus var det siste offeret som åpnet veien inn til Gud.

Påskemåltid 

Mange spiser lam i påsken, men ofte har ikke dette noe med religion å gjøre. Det har blitt en tradisjon på linje med påskeegg og appelsiner. 

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Saueflokk på vei til slakting

Påskeheks 

Påskeheksa er mest vanlig i Sverige og Finland. På langfredag var Guds beskyttelse på sitt laveste. Da passet heksene på å herje med folk. For å beskytte seg brant folk store bål. 

Svensk og finsk påske er veldig annerledes enn i Norge. De spiser mer fisk, og barna kler seg ut som hekser og går fra hus til hus for å få godteri.  

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Heks

Påsken i tall 

Påske er viktig for folk flest. Halvparten av oss reiser på hytta i påsken. Over 1 million følger påskenøttene på NRK, og ser påskekrim på TV. Det selges store bunker med krimbøker og quizbøker. 

Påsken er en kristen høytid, men bare 4 prosent av oss går i kirken. Påsken er en bevegelig høytid, og 1. påskedag kan falle på 35 ulike datoer. I påsken spiser vi 24 millioner egg, og 300 tonn bacon. Vi spiser tre Kvikk Lunsj hver, og en appelsin daglig. 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Påskeøya 

Påskeøya er en øy som ligger i Stillehavet. Den tilhører Chile, og er nok mest kjent for sine 887 steinstatuer. Øya fikk navnet da de første europeerne kom dit 1. påskedag 1772.  

Øya ble befolket på 1200-tallet. Den norske arkeologen Thor Heyerdahl mente på 1950-tallet at de første menneskene kom dit fra Amerika. Ny forskning viser at de mest sannsynlig kom fra Asia.  

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Kilder:

  • Thuesen, Nils Petter; Thorsby, Erik Stein: Påskeøya i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 24. februar 2021 fra https://snl.no/påskeøya

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. The White House Historical Association / The Obama White House YouTube
    6. Øisteins Blyant YouTube
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Getty Images
    11. Getty Images