Læreplantilkobling

Fag

KRLE

Samfunnsfag

Naturfag

Core Kjerneelementer

  • Undring og utforsking
  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Utforsking av eksistensielle spørsmål og svar
  • Kunne ta andres perspektiv
  • Etisk refleksjon
  • Demokratiforståing og deltaking
  • Berekraftige samfunn
  • Identitetsutvikling og fellesskap
  • Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter
  • Jorda og livet på jorda

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

4. trinn
KRLE
  • utforske og samtale om etiske sider ved menneskers levesett og ressursbruk
4. trinn
KRLE
  • sette seg inn i og formidle egne og andres tanker, følelser og erfaringer
4. trinn
Naturfag
  • utforske og sammenligne ulike dyre- og plantearters tilpasninger til miljø og levesteder og drøfte hvorfor noen arter dør ut
4. trinn
Naturfag
  • gi eksempler på god dyrevelferd og reflektere over hvordan dyrs behov kan ivaretas
4. trinn
Naturfag
  • undre seg, stille spørsmål og lage hypoteser og utforske disse for å finne svar
4. trinn
Samfunnsfag
  • utforske og gi døme på nokre sider ved berekraftig utvikling
7. trinn
KRLE
  • reflektere over eksistensielle spørsmål knyttet til menneskets levesett og levekår og klodens framtid
7. trinn
Naturfag
  • foreslå tiltak for å bevare det biologiske mangfoldet i nordområdene og gi eksempler på betydningen av tradisjonell kunnskap i naturforvaltning
7. trinn
Naturfag
  • utforske og beskrive ulike næringsnett og bruke dette til å diskutere samspill i naturen
7. trinn
Naturfag
  • gjøre rede for betydningen av biologisk mangfold og gjennomføre tiltak for å bevare det biologiske mangfoldet i nærmiljøet
7. trinn
Samfunnsfag
  • utforske og presentere ei global utfordring ved berekraftig utvikling og kva for konsekvensar ho kan ha, og utvikle forslag til korleis ein kan vere med på å motverke utfordringa og korleis samarbeid mellom land kan bidra
7. trinn
Samfunnsfag
  • samanlikne korleis ulike kjelder kan gi ulik informasjon om same tema, og reflektere over korleis kjelder kan brukast til å påverke og fremje bestemte syn

Klarer vi oss
uten dyrene?

Til alle tider har mennesket drept dyr for å overleve. Nå må vi begynne å spare dyrenes liv. Det er ikke sikkert vi mennesker klarer oss uten alle dyrene.

Mange dyr gir oss den maten vi trenger, og noen dyr er viktige for at vi skal lage medisiner.

Vi kjenner ikke til alle artene på jorda fordi det er så mange av dem. Ikke minst insekter, fugler og fisk. Noen av disse ukjente dyrene kan vi være helt avhengige av, uten at vi vet det.

📷 Orangutangen er truet av utryddelse.
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Orangutang

Masseutryddelse

Gullpadde og svart neshorn er allerede utryddet. Neste på lista kan være orangutang, elefant og sverdfisk. Mange dyr har blitt utryddet etter at mennesket dukket opp for mange millioner år siden. Hvorfor det, tror du?

Jorda har opplevd fem store utryddelser. Den verste skjedde for 252 millioner år siden. Da døde 95 prosent av alt liv på jorda. Mest kjent er nok utryddelsen av dinosaurene for 66 millioner år siden.

De fem store utryddelsene skjedde på grunn  av naturlige årsaker. Den utryddelsen som skjer nå skyldes mennesker.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Utrydningstruet isbjørn

Nedgang eller utryddelse?

Dag O. Hessen ved Universitetet i Oslo sier at utryddelse av arter er et stort tap. Vi får aldri disse dyrene tilbake.

Over 50 prosent av verdens dyr har forsvunnet i løpet av de siste 40 årene.

Nedgang betyr at det blir færre dyr, men noen overlever. En utryddelse betyr at hele arten dør.

Nedgangen av amfibier som frosk og salamander, er et tankevekkende eksempel. De har eksistert i 400 millioner år, men forsvinner mer og mer over hele verden.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Salamander

Hva tar livet av dyrene?

Anne Sverdrup-Thygeson er biolog. Hun er ekspert på alt levende i naturen. Hun mener at mennesket ødelegger for mange dyr og planter.

Hver gang vi hogger ned en skog, tørker ut en elv eller utvider kornåkrene, får det konsekvenser for de dyrene som lever der.

Problemet blir at dyrene får mindre plass. Mennesket overtar med kjøpesentre, veier, jordbruk, golfbaner og hytter.

– Det finnes ikke én flik igjen av jorda som ikke er påvirket av mennesket, forteller Sverdrup-Thygeson.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Skogen forsvinner

Verneområder

I «Jurassic Park»-filmene prøver forskere å skape en trygg park – et verneområde – for gjenskapte dinosaurer. De som har sett filmene vet at det ikke lot seg gjøre.

Et verneområde påvirkes fra utsiden, både av mennesker, forurensing og støy. Vi kan ikke bare bygge en park der dyrene tilpasser seg våre regler. Natur og dyr er sårbare for store forandringer.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Verneområde

Hengekøya

Mange har nok ligget i en hengekøye. Selv om køya har fått noen små hull, legger vi oss oppi og satser på at den holder en sommer til.

Men hva skjer hvis noen sakte, men sikkert klipper over de små trådene i køya? Det holder en stund, men til slutt vil du falle ned på bakken.

Hengekøye-sammenligningen er en idé av Sverdrup-Thygeson. Fibrene i hengekøya er alle dyr og planter i verden. Det kan godt hende vi klarer oss uten noen av dem, men verden trenger et mangfold.

Vi kjenner ikke funksjonen til alle arter. Dermed vet vi heller ikke hvilke arter vi kan klare oss uten.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Hengekøye

Vandredua

Det er over 100 år siden verdens siste vandredue døde. Den var verdens mest tallrike fugl. Mennesket brukte bare 100 år på å utrydde den.

Forfatter Carl Frode Tiller har skrevet at mennesker bør leve slik at de andre artene vil savne oss den dagen vi er borte fra kloden. Får vi til det?

Mennesket bør leve slik at alle dyr får en sjanse til å leve. Det som er bra for oss bør også være bra for artene rundt oss. Vi har bare én jord!

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Kilder:

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images