Jeannes mor var en dypt religiøs kvinne. Det var hun som lærte datteren de katolske verdiene som skulle bli avgjørende for resten av hennes liv.

⬅  Jeanne var datter av en bonde og vokste opp på landsbygda, og hun passet dyr som liten. 

De fortalte henne med en overjordisk vakker stemme at hun var utvalgt til å jage engelskmennene ut av Frankrike og sørge for at Karl ble kronet til konge i den tradisjonsrike katedralen i Reims. Den gang lå katedralen langt innenfor fiendens grenser.

Jeanne hadde vært vitne til et mirakel og visste at hun måtte bringe nyhetene videre. Men hvem ville høre på en analfabet bondejente? Hun visste ikke at tronfølgeren Karl var mer enn villig til å lytte til henne. For ham var krigen tapt uansett. Etter en fredsavtale inngått i 1420 ble han gjort arveløs, og Karl mistet retten til å bestige tronen. Han begynte å bli desperat. Jeannes beskjed fra englene kunne godt være svaret på alle hans bønner.

Hun spurte den lokale herren sin, Robert de Baudricourt, om å bli ført til Karl, men han avviste henne. Hun lot seg ikke stoppe av det, men spurte landsbybeboerne om å få støtte. Mange av dem trodde at hun var redningen som Frankrike hadde ventet på. Hun kom tilbake til Baudricourt med en gruppe tilhengere. Nå ga han Jeanne lov til å reise til Chinon. Men for sin egen sikkerhets skyld måtte hun ha på seg mannlig militæruniform, noe som var en kjettersk handling.

Da hun ankom kongens slott, fant hun ut at kongens hoff var like skeptisk som Baudricourt. Noen hevder Jeanne ble bedt om å peke ut kongen i et rom fullt av adelsmenn og hoffmenn, for å undersøke om hun snakket sant.

For en vanlig person ville dette ha vært umulig, siden ingen hadde sett noen portretter av kongen. Men Jeanne følte at hun var ledet av Gud, og hun gjenkjente ham straks. Endelig fikk hun møte ham alene, og hun gjorde et sterkt inntrykk på ham. Jeanne skal ha bevist overfor kongen at hun hadde en guddommelig forbindelse ved å fortelle om hans innerste hemmeligheter.

Så sendte de henne og en liten gruppe menn til den beleirede byen. Takket være Jeannes kombinasjon av militærtaktikk og mot klarte de å drive ut engelskmennene. Beleiringen stoppet etter mindre enn ti dager, 8. mai 1429.

⬅  Chinon slott, der Karl oppholdt seg. Det lå dypt inne i fiendens område. 

Hæren hennes av armagnaker ble tvunget til å trekke seg tilbake. Jeanne ble igjen i bakre rekker for å passe på at alle kom seg trygt unna. Dermed satte hun seg selv i fare. En bueskytter traff henne slik at hun falt av hesten og var nødt til å overgi seg.

Men hun ble fanget igjen og ført til et sikrere sted. Etter måneder med forhandlinger med engelskmennene solgte burgunderne Jeanne til dem for 10 000 livres. Det var en stor sum penger. Hun ble så ført til Rouen for å fengsles.

Så fort hun var i fiendens hender, jobbet de raskt for å fordømme henne. Den unge kvinnen hadde ydmyket dem på slagmarken. Mange trodde også at hun hadde en alliert i de høyere makter. Men var det Gud eller djevelen?

Først undersøkte de om hun var jomfru. Det var hun, og derfor kunne hun ikke dømmes som heks. Anklagerne var engelske og burgundske prester. Ikke overraskende ville prestene gi inntrykk av at hun var besatt av djevelen. Den unge kvinnen hadde tiltrukket seg så mye støtte at hun var en trussel mot hele det religiøse maktsystemet. Denne folkehelten måtte ryddes av veien.

Kirken tillot faktisk kvinner å gå med mannlige klær i visse tilfeller, som hos Jeannes. Men fangevokterne var mye mindre tolerante.

Ikke engang han som først støttet henne, kong Karl 7., ville hjelpe henne. Han tok i stedet avstand og var redd for at enhver tilknytning til henne kunne skade hans makt. Jeanne hadde ingen allierte lenger, og 29. mai 1431 ble hun dømt til døden. Dagen etter ble hun henrettet.

Hun ble brent tre ganger for å være sikker på at kroppen var totalt ødelagt. Da flammene endelig sluknet, var det bare en askehaug igjen av den unge kvinnen. Noen påstår imidlertid at hjertet hennes på mystisk vis var intakt. Asken ble kastet i elven Seinen.

I dag er Jeanne d’Arc en fransk nasjonalhelt. Hun var en ung kvinne med en sterk religiøs overbevisning og stor støtte i folket. Dette  gjorde henne til et politisk mål i datidens maktkamp. I 1920 ble hun kanonisert, den høyeste ære den katolske kirke kan gi. Hun er en martyrlegende som vi fortsatt hedrer, nesten 600 år etter hennes død.

Det var imidlertid innsatsen fra to biskoper i Orléans på 1800-tallet som delvis førte til at Jeanne d’Arc ble gjort til helgen. I 1869 søkte biskopen av Orléans og elleve andre biskoper pave Pius 9 om å kanonisere henne. Saken fikk internasjonal oppmerksomhet.

I 1876 bestemte den neste biskopen av Orléans at det skulle undersøkes om hun fylte kriteriene for helgenverdighet. Det gjorde hun. Dermed begynte den tidkrevende prosessen med kanonisering, før hun i 1920 endelig ble kanonisert. Tusener av mennesker hadde samlet seg i Peterskirken i Vatikanet for å overvære seremonien.

I dag feires Jeanne d’Arc 30. mai hvert år, som var datoen da hun ble henrettet. Over hele Frankrike og også i hele verden blir Jeannes minne holdt levende ved at hun er motiv på mynter, kunst og statuer. Hennes ettermæle forteller om heltemot og lojalitet, selv når det ser som mørkest ut.