Heltinnen fra Orléans

Dette er den utrolige historien om bondejenta som fikk et gudommelig syn, førte en hær og ble martyr i hundreårskrigen. Da den unge Jeanne d’Arc ble ført til bålet som hun skulle brennes på, ropte hun opp til himmelen og ba om Guds nåde. Men hva hadde hun egentlig gjort?

Jeanne var mye mer enn en enkel bondejente med guddommelige syn. Hun var en kriger, en splittende politisk skikkelse som kunne ha snudd utviklingen i hundreårskrigen.

⬅  Jeannes berømte hvite fane var pyntet med liljer, en blomst som vanligvis ble forbundet med det franske monarkiet som hun kjempet for.

Jeanne d'Arc

Kjettersken

Titusener av mennesker hadde samlet seg på torget i Rouen for å få med seg begivenheten. Rouen var for øvrig en del av Normandie og på den tiden under engelsk herredømme. Jeannes eneste trøst i disse fryktelige siste øyeblikkene av sitt liv var en prest fra dominikanerordenen. Han hadde blitt bedt om å holde korset sitt høyt slik at hun kunne se det over flammene, som nå slikket rundt den nedre delen av kroppen hennes.

Jeanne d’Arc var kledd i hvitt, renhetens farge, og var bare en tenåring da hun ble henrettet. Så hard var dommen for kjetteri. Hun ble kalt kjetterske, men påsto selv at hun i årevis hadde mottatt beskjeder fra englene.

Den formelle anklagen var at hun hadde oppført seg «kjettersk» ved å kle seg som mann. Men hun hadde vært en merket kvinne en stund allerede. Hun hadde tross alt ydmyket det allmektige England under hundreårskrigen, og det kunne ikke tas lett på.

Down arrow

1 / 3

Down arrow

Politisk bakteppe

Da Jeanne d’Arc ble født hadde Frankrike og England kriget allerede i 75 år. Det begynte som en krangel over den franske tronen i 1337, og konflikten spredte seg raskt til landbruksområdene

Engelskmennene brukte blant annet «den brente jords taktikk» og ødela store deler av fiendens avlinger, noe som førte til omfattende lidelser hos lokalbefolkningen. De ba om at konflikten skulle avsluttes snarest mulig.

Det så ikke lyst ut for Frankrike. Landet var delt i to av en intern konflikt. På den ene siden sto armagnakerne som støttet dauphinen (den franske tronfølgeren), Karl. På den andre siden sto burgunderne som allierte seg med engelskmennene og ønsket at hertugen av Burgund skulle kreve tronen. Sammen med engelskmennene okkuperte de store deler av Nord-Frankrike.

Dette satte Jeannes landsby i en vanskelig posisjon. Landsbyen var okkupert av burgunderne, men innbyggerne var likevel svært lojale mot Karl, som de mente var den eneste rettmessige tronarvingen. Dette ble de straffet for, og engelskmennene satte fyr på byen og angrep den en rekke ganger.

Down arrow

1 / 4

Down arrow

Enkel bakgrunn

Mot dette betente bakteppet ble Jeanne d’Arc født, året var rundt 1412. Foreldrene var leilendingene Jacques d’Arc og Isabelle Romée. Siden de var analfabeter, klarte de så vidt å livnære seg på jordbruk, mens faren hadde ekstrajobb som skatteinnkrever i landsbyen.

Jeannes mor var en dypt religiøs kvinne, og det var hun som innprentet i datteren de katolske verdiene som skulle bli avgjørende for resten av hennes liv.

⬅  Jeanne var datter av en bonde og vokste opp på landsbygda, og hun passet dyr som liten. 

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Hennes første syn

En dag da den tolv år gamle Jeanne jobbet på jordet for faren, fikk hun en opplevelse som skulle endre hennes skjebne. Hun hevder at hun så et stort og sterkt lys, så hørte hun stemmene til englene Katarina, Margrete og Mikael som plutselig snakket til henne.

De fortalte henne med en overjordisk vakker stemme at hun var utvalgt til å drive engelskmennene ut av Frankrike og sørge for at Karl ble kronet til konge i den tradisjonsrike katedralen i Reims. Den gang lå dette langt innenfor fiendens grenser.

Tenåringen hadde vært vitne til et mirakel og visste hva hun måtte gjøre. Hun måtte bringe nyhetene til makthaverne. Men hvem ville høre på en analfabet bondejente? Hun visste ikke at dauphinen Karl var mer enn villig til å lytte til henne. For ham var krigen etter alt å dømme tapt uansett. Etter en fredsavtale inngått i 1420 ble han gjort arveløs, og han mistet retten til å bestige tronen. Han begynte å bli desperat, og Jeannes tegn fra oven kunne godt være svaret på alle hans bønner.

Down arrow

1 / 3

Down arrow

En umulig oppgave

Det skulle imidlertid ikke vise seg å være lett for Jeanne å få tak i Karl. Han holdt hoff i Chinon, en by som var kontrollert av burgundere.

Hun spurte den lokale herren sin, Robert de Baudricourt, om å bli eskortert til Karl, men han avviste henne. Hun lot seg ikke knekke av det, men henvendte seg til landsbybeboerne for å få støtte, og mange av dem trodde at hun var redningen som Frankrike hadde ventet på. Hun kom tilbake til Baudricourt med en gruppe tilhengere, og dermed ga han Jeanne lov til å reise til Chinon. Men for sin egen sikkerhets skyld måtte hun ha på seg mannlig militæruniform, noe som var en kjettersk handling.

Da hun ankom kongens slott, fant hun ut at kongens hoff var like skeptisk som Baudricourt. Noen hevder Jeanne ble bedt om å peke ut kongen i et rom fullt av adelsmenn og hoffmenn, for å undersøke om hun snakket sant.

For en vanlig person ville dette ha vært umulig, ettersom ingen hadde sett noen portretter av kongen. Men Jeanne visste at hun var ledet av Gud, og hun gjenkjente ham straks. Endelig fikk hun møte ham alene, og hun gjorde et sterkt inntrykk på ham. Hun skal angivelig ha bevist overfor kongen at hun hadde en guddommelig forbindelse ved å fortelle om hans innerste hemmeligheter.

Down arrow

1 / 4

Down arrow

Første seier

Kongen og rådgiverne hans var ennå ikke helt overbevist, så de satte Jeanne på en prøve. Byen Orléans hadde vært under beleiring i månedsvis, men Jeanne påsto at hun alene kunne få en slutt på den og utvise engelskmennene. De hadde ingenting å tape, så de utstyrte henne med et hvitt banner og en matchende hvit hest.

Så sendte de henne og en liten gruppe menn til den beleirede byen. Takket være Jeannes kombinasjon av militærtaktikk, mot og kanskje litt flaks klarte de å drive ut engelskmennene, til tross for at hun skadet seg i halsen. Beleiringen opphørte etter mindre enn ti dager, 8. mai 1429.

⬅  Chinon slott, der dauphinen Karl oppholdt seg. Det lå dypt inne i fiendens område. 

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Kongen blir kronet

Alle ble forbløffet, også Karl. Jeanne ble sett på som en heltinne, og den neste ambisiøse planen var å marsjere til Reims slik at Karl kunne krones der. Underveis i felttoget kapitulerte byene uten motstand og åpnet portene på vidt gap for den nye korsfareren. Bare drøye 14 dager senere ble dauphinen Karl kronet til Karl 7. i katedralen i Reims, med Jeanne og det nå berømte hvite banneret ved siden av seg.

⬅  Jeanne fikk audiens hos kongen, men for å komme dit måtte hun for sikkerhets skyld gå i herreklær.

En falt kriger

Den enorme framgangen varte imidlertid ikke lenge.

Et år senere kjempet hun for å beskytte byen Compiègne, som lå strategisk til ved bredden av elven Oise. Hæren hennes av armagnaker ble tvunget til å trekke seg tilbake mens Jeanne på heltemodig vis ble igjen i bakre rekker for å passe på at alle kom seg trygt unna. Dermed satte hun seg selv i fare. Hun ble også truffet. En bueskytter traff henne slik at hun falt av hesten og var nødt til å overgi seg.

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Verdifull fange

Burgunderne var henrykte over storfangsten og låste henne inn i et slottstårn.

Jeanne ville derimot ikke gi seg så lett og prøvde å rømme flere ganger. Hun hoppet til og med ut fra tårnet, tjue meter rett ned i en tørr og myk vollgrav, og klarte seg på mirakuløst vis uten større skader. Men hun ble fanget igjen og ført til et sikrere sted. Etter måneder med forhandlinger med engelskmennene solgte burgunderne Jeanne til dem for 10 000 livres. Det var en stor sum penger. Hun ble så ført til Rouen for å fengsles, til stor ståhei blant folket.

Så fort hun var i fiendens hender, jobbet de raskt for å fordømme henne. Den unge kvinnen hadde ydmyket dem på slagmarken, og mange trodde også at hun hadde en alliert i de høyere makter. Men var det Gud eller djevelen?

Det første de undersøkte var om hun var jomfru. Det var hun, og derfor kunne hun ikke dømmes som heks. Aktoratet besto utelukkende av engelske eller burgundske prester og var støttet av den teologiske skolen ved Universitetet i Paris. Ikke overraskende ville prestene gi inntrykk av at hun var besatt av djevelen. Den unge kvinnen hadde tiltrukket seg så mye støtte at hun var en trussel for hele det religiøse maktsystemet. Denne folkehelten måtte ryddes av veien.

Down arrow

1 / 4

Down arrow

I retten

Den uskolerte unge kvinnen holdt stand, til tross for det intense presset i retten. Hun ble stilt spørsmål som skulle få henne til å forsnakke seg, men svarte bedre enn den listigste retoriker. Hun oppviste også en god porsjon vidd. Da en av de geistlige spurte med en tydelig engelsk aksent hva slags språk stemmene i hodet hennes snakket, svarte hun at de snakket fransk, og det mye bedre enn ham.

Dette gjorde imidlertid at autoritetene ble enda mer bestemt på å kvitte seg med henne én gang for alle. De truet med å henrette henne på stedet, for å skremme henne til å undertegne en tilståelse (om kjetteri) som hun ikke kunne lese. Men kjetteri kunne bare dømmes med dødsstraff hvis det var en gjentatt forseelse. Dermed ble Jeanne dømt til livstid i fengsel, mens myndighetene tenkte ut sitt neste trekk.

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Bak lås og slå

Jeanne hadde det ikke bra i fengselet. Hun gikk ofte kledd i herreklær og sa det var for å beskytte seg mot seksuell trakassering og voldtekt. En «stor, engelsk lord» hadde angivelig ved et tilfelle prøvd å overfalle henne. Siden så hun seg nødt til å bære den gamle mannlige rustningen.

Kirken tillot faktisk kvinner å gå med mannlige klær i visse tilfeller, som hos Jeannes, men fangevokterne var mye mindre tolerante. Ikke engang han som først støttet henne, kong Karl 7., ville hjelpe henne. Han tok i stedet avstand og var redd for at enhver tilknytning til henne kunne skade hans makt. Jeanne hadde ingen allierte lenger, og 29. mai 1431 ble hun dømt til døden.

Dagen etter ble hun henrettet.

Down arrow

1 / 3

Down arrow

Martyrdøden

Den gudfryktige kvinnen, eller skal vi si jenta, fikk en nådeløs slutt på livet på torget i Rouen. Folkemengden hånet henne (noen få gråt), men Jeanne sto rakrygget. Hun ba presten som var til stede, om å holde korset høyt og rope ut en bønn slik at hun kunne høre den gjennom flammenes ubønnhørlige hves.

Hun ble brent tre ganger for å være sikker på at kroppen var totalt ødelagt. Da flammene endelig sluknet, var det bare en askehaug igjen av den unge kvinnen. Noen påstår imidlertid at hjertet hennes på mystisk vis var intakt. Asken ble kastet i Seinen, så det ikke skulle være noe igjen som tilhengerne hennes kunne valfarte til.

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Nasjonalhelt

Jeanne d’Arc blir fransk nasjonalhelt
Etter at Jeanne ble henrettet, fortsatte krigen i ytterligere nesten 25 år. Alliansen mellom burgunderne og engelskmennene brøt imidlertid etter hvert sammen, og Frankrike kom seirende ut av konflikten. Engelskmennene ble drevet ut av størsteparten av landet, og Karl ble offisielt kronet til konge av Frankrike i Reims katedral, akkurat slik som Jeanne ønsket.

I dag er Jeanne d’Arc en fransk nasjonalhelt. Hun var en ung kvinne med en sterk religiøs overbevisning og stor støtte i folket, noe som tragisk nok gjorde henne til et politisk mål i datidens maktkamp. I 1920 ble hun kanonisert, den høyeste ære den katolske kirke kan gi. Hun er en martyrlegende som vi fortsatt hedrer, 800 år etter hennes død.

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Solid ettermæle

Det har vært stor interesse for Jeanne d’Arc i flere århundrer. Særlig byen Orléans er begeistret for henne, og de har feiret opphevelsen av beleiringen hvert eneste år siden 1435. Persondyrkelsen ble undertrykt i tiden rundt den franske revolusjon, men ganske snart fikk hun et skikkelig oppsving da Napoleon innså at han kunne bruke Jeanne som et middel i sin nasjonalistiske agenda.

Det var imidlertid innsatsen fra to biskoper i Orléans på 1800-tallet som delvis førte til at Jeanne d’Arc ble gjort til helgen. I 1869 søkte Félix Dupanloup (biskopen av Orléans) og elleve andre biskoper pave Pius 9 om å kanonisere henne. Saken fikk internasjonal oppmerksomhet.

I 1876 bestemte den neste biskopen av Orléans at det skulle undersøkes om hun fylte kriteriene for helgenverdighet. Det gjorde hun, og dermed begynte den tidkrevende prosessen med kanonisering, før hun i 1920 endelig ble kanonisert. Tusener av mennesker hadde samlet seg i den overdådig utsmykkede Peterskirken i Vatikanet for å overvære seremonien, deriblant framtredende dignitærer fra hele Europa. Det ble feiret over hele kontinentet, også i Westminster-katedralen. Frankrikes president meddelte gledestrålende at Jeannes helgenstatus omsider hadde fullført «den siste delen av oppdraget hennes, nemlig å bringe England og Frankrike sammen».

I dag feires Jeanne d´Arc 30. mai hvert år, som var datoen da hun ble henrettet. Over hele Frankrike og også i hele verden blir Jeannes minne holdt i hevd ved at hun er preget på mynter, hun er motiv for kunst og i statuer. Hennes ettermæle vitner om heltemot og lojalitet, selv når det ser som mørkest ut.

Down arrow

1 / 4

Down arrow

Kilder:

  • Historie og vitenskap, nr. 3 (2020)
    Orage Forlag AS
  • Historiens største kvinner (2020)
    Orage Forlag AS