Læreplantilkobling

Fag

Naturfag

Samfunnsfag

Samfunnskunnskap

Core Kjerneelementer

  • Jorda og livet på jorda
  • Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter
  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Berekraftige samfunn
  • Demokratiforståing og deltaking
  • Undring og utforsking
  • Medborgarskap og berekraftig utvikling
  • Identitet og livsmeistring
  • Perspektivmangfald og samfunnskritisk tenking

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

4. trinn
Naturfag
  • utforske et naturområde og drøfte bærekraftig bruk av området
4. trinn
Naturfag
  • utforske og sammenligne ulike dyre- og plantearters tilpasninger til miljø og levesteder og drøfte hvorfor noen arter dør ut
4. trinn
Samfunnsfag
  • beskrive kultur- og naturlandskap i Noreg og samtale om korleis historiske og geografiske kjelder, inkludert kart, kan gi informasjon om landskap
7. trinn
Naturfag
  • foreslå tiltak for å bevare det biologiske mangfoldet i nordområdene og gi eksempler på betydningen av tradisjonell kunnskap i naturforvaltning
7. trinn
Samfunnsfag
  • beskrive geografiske hovudtrekk i ulike delar av verda og reflektere over korleis desse hovudtrekka påverkar menneska som bur der
10. trinn
Naturfag
  • gi eksempler på og drøfte aktuelle dilemmaer knyttet til utnyttelse av naturressurser og tap av biologisk mangfold
10. trinn
Samfunnsfag
  • samanlikne korleis politiske, geografiske og historiske forhold påverkar levekår, busetjingsmønster og demografi i forskjellige delar av verda i dag
10. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis menneske har kjempa og kjempar for endringar i samfunnet og samstundes har vore og er påverka av geografiske forhold og historisk kontekst
VG1 SF
Naturfag
  • gjøre rede for hvordan klimaendringer påvirker evolusjon, utbredelse av arter og biologisk mangfold
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • drøfte samanhengen mellom økonomisk vekst, levestandard og livskvalitet i eit globalt og berekraftig perspektiv
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • utforske ei utfordring eller ein konflikt på lokalt, nasjonalt eller globalt nivå og drøfte korleis utfordringa eller konflikten påverkar forskjellige grupper

Klimasoner

Vi har ulike klimasoner på jorda. Fordi de er så forskjellige fra hverandre, vil vi finne ulike dyre- og planteliv i de ulike sonene. Planter og dyr har mange måter de tilpasser seg til ulikt klima på.

Vanligvis deler vi inn i fire typer klimasoner: tropisk, subtropisk, temperert og polare soner.

En annen inndeling deler klimasoner inn i fem områder:

  • tropisk regnklima (20 prosent av jordas landområder)
  • subtropisk tørt ørkenklima (26 prosent av jordas landområder)
  • varmtemperert regnklima (16 prosent av jordas landområder)
  • kaldtemperert snøskogklima (21 prosent av jordas landområder)
  • polarklima (17 prosent av jordas landområder)

I den tropiske sonen finner vi regnskoger og savanner. Mange av verdens ørkener finner vi i subtropisk sone. Norge ligger i den tempererte sonen.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Ett kart over verden

Tropisk klima – Regnskog

Langs ekvator, som deler jorda i den sørlige og nordlige halvkule, er det regnskog. Her har de tropisk klima. Dag og natt er omtrent like lange, og det er varmt også om natten. I en regnskog er det mye planteliv og bakken er alltid fuktig.

I regnskogen er det et rikt dyreliv, og i Amazonas finner vi nesten halvparten av verdens dyrearter. Fordi regnskogen har så mange naturressurser, har den blitt utsatt for hogst for at mennesker skal dyrke kaffe, finne mineraler i jorda eller for å skaffe beiteområder for husdyr. Dette ødelegger regnskogen, og mange har engasjert seg for at man ikke skal hogge flere trær der.

Regnskogen

Tropisk klima – Savanne

Nord og sør for regnskogen finner man savanner. Her veksler været mellom regntid og tørketid, og det vokser busker og trær på gressmarkene. På savannen finner man mange ulike dyr, for eksempel løver, sjiraffer, sebraer, elefanter og hyener.

En Savanne med masse elefanter

Subtropisk sone

De fleste av jordens ørkener ligger i subtropisk sone. Her kan det bli veldig varmt om dagen og veldig kaldt om natten, og det kommer lite nedbør. Noen kjente ørkener er Sahara i Afrika og Gobi i Asia. Fordi det er så lite nedbør må dyr og planter tilpasse seg livet der. Det betyr at planter ofte er lave og bladene er små og tykke, for da fordampes mindre vann fra planten.

Dyrene har ofte store ører for at de raskere skal kunne avkjøle seg, og mange dyr sover om dagen og er aktive i den kjølige perioden om natta. Noen steder i ørkenen kommer det opp vann til overflaten, og dette kalles oaser.

En ørken med 3 kameler som går bortover

Temperert sone

Mesteparten av Europa ligger i den tempererte klimasonen. Her er det ingen tørketider og det faller nedbør hele året. I denne sonen vokser det også mange løvtrær som eik, lønn, ask og bøk. I Norge, som ligger nord i den tempererte sonen, finner man bjørketrær og barskog. Den store barskogen som vi finner i Russland, og som strekker seg inn i Skandinavia, Canada og Alaska, kalles for taiga.

I den tempererte sonen ligger også store gress-sletter der det dyrkes korn, mais og andre planter.

en grønn slette med blå himmel

Polar sone

I den polare sonen er det kaldt. Her er det mørkt om vinteren, mens det er lyst hele døgnet om sommeren på grunn av midnattssol. Vinteren er lang, og sommeren er kort. Fordi det er så kaldt om vinteren, og sommeren er så kort, får vi permafrost. Permafrost betyr evig frost, og jorda tiner aldri helt opp.

Det vokser ikke mye i denne sonen. Det er bare mose, kratt og småbusker som kan vokse her. Det kommer heller ikke mye nedbør, og derfor kaller vi det også arktiske ørkener.

Nordlys i Tromsø

Kilder:

  • Tjernshaugen, Andreas: klimasoner i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 11. januar 2022 fra https://snl.no/klimasoner

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images