Europeerne og kolonialismen

Rundt 1000 år f.Kr ble det dannet kolonier rundt Middelhavet. Greske bystater ønsket å skaffe inntekt gjennom handel. Romerriket koloniserte store områder og folk da de utvidet sitt rike. Også vikingene opprettet kolonier både i Irland og andre steder. Fra 1500-tallet startet europeernes store kolonialisme utenfor Europa.

Illustrasjon fra 1800-tallet av et møte i Kongo mellom Europere og Afrikansk urfolk

Årsak til kolonialisme

Det er to hovedårsaker til at et land koloniserer andre land. Det kan være økonomiske eller strategiske årsaker –eller begge deler.

Hvis årsaken er økonomisk, ønsker kolonimakten å tjene penger. Det gjør de ved å hente varer og råvarer, som for eksempel krydder, kakao og silke fra det kontrollerte området. Varene tas med til kolonimakten, og noen ganger må kolonien kjøpe varen tilbake. Kolonien får da rollen som marked. Det var vanlig at de innfødte ble satt i slavearbeid for kolonimakten. 

Når koloniseringen er strategisk, har kolonimakten ønske om mer makt. Ofte var det en kombinasjon av både økonomisk og strategisk motiv.

Down arrow

1 / 3

Down arrow
Antique photograph of the British Empire: Annexation of the territory of the king of Ado

Den første fasen

På 1500-tallet begynte europeiske stater å ta kontroll over områder i Sør- og Mellom-Amerika. Perioden varte frem til 1800-tallet. I denne perioden ble slaver hentet fra Afrika som arbeidskraft. Hovedfokuset denne perioden var handel.

Vintage gravering av Hernan Cortes som møter Moctezuma II - en aztekisk hersker

Den andre fasen

Den andre fasen startet på 1800-tallet og varte frem til 1900-tallet. Flere europeiske land hadde lenge hatt kolonier, men nå kastet også andre land seg med i kampen om å kontrollere nye landområder. Det ble en konkurranse mellom de europeiske landene om å skaffe seg flest kolonier både i Afrika og i Asia. Ofte ble områdene overtatt med våpen og makt.

Keiser Menelik II av Etiopia sto imot italiensk kolonisering på slutten av 1800-tallet.

Keiser Menelik II av Etiopia sto imot italiensk kolonisering på slutten av 1800-tallet

Avkolonisering

De fleste koloniene fikk tilbake sin selvstendighet etter 2. verdenskrig. I 1960 ble det bestemt i FN at alle kolonier skal få tilbake sin frihet, og at det ikke er lov å skaffe nye kolonier.

Hvordan gikk det med koloniene?

Koloniene fikk et stort økonomisk tap da råvarer og varer ble fraktet ut av landet. Innbyggerne fikk lite betalt for varene. Det ble vanskelig for mange av de gamle koloniene å starte med egen industri etter at de ble selvstendige. Mange av menneskene i koloniene følte seg mindre verdt, og mange steder ble kolonimaktenes tradisjoner sett på som viktigere enn de gamle lokale tradisjonene.

Land og folk uten selvstyre

Selv om FN avskaffet kolonier i 1960, finnes det fortsatt i dag land og landområder som styres av andre land. Disse områdene ble okkupert eller kolonisert under imperialismen, og har i dag ulik grad av selvstyre. Falklandsøyene, Gibraltar, Fransk Polynesia og Bermuda er eksempler på slike områder.

Gibraltar ligger som en sørspiss på den spanske kystlinja. Den såkalte kronkolonien har vært styrt av Storbritannia siden 1713. I dag har Gibraltar et indre selvstyre. Spania ønsker rett til å styre Gibraltar. Storbritannia mener Gibraltar selv må bestemme, og etter flere folkeavstemminger er det ganske klart at Gibraltar ikke ønsker å bli innlemmet i Spania.

FN holder øye med landområder og folk som står på en liste over ikke-selvstyrte områder. I 2013 ble det bestemt i FN at områder som fortsatt var ikke-selvstyrte skulle få sin uavhengighet. Men noen områder ønsker ikke uavhengighet. Disse områdene må ta sine egne valg, sa generalsekretæren i FN, Ban Ki-moon.

Down arrow

1 / 3

Down arrow
Gibraltarklippen

Verdensspråkene

Språk og imperialisme henger tett sammen. Kolonimaktene tok med sin kultur til sine nye områder. Et av de viktigste kulturelle kjennetegn, er nettopp språk. Enkelte steder, som hos Mayafolket i Sør-Amerika, ble deres opprinnelige språk forbudt.

Kolonimaktenes språk ble først brukt administrativt. Skulle en kunne delta i eller påvirke styret i landet, måtte man kunne det administrative språket. Slik spredde det nye språket seg gradvis til hele befolkningen.

Spansk, portugisisk, fransk og engelsk finnes nå på alle kontinenter. Engelsk er aller mest utbredt – språket er offisielt i 59 ulike land. Fransk er offisielt i 29 land, spansk i 21 land og portugisisk i 10 land.

Down arrow

1 / 3

Down arrow
Kart over Afrika som viser kolonier fra 1896

Kilder:

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. UN Photo / Yutaka Nagata
    6. UN Photo / Jean Pierre Laffont
    7. Getty Images
    8. Getty Images