
Litt historie
I gamle dager, nærmere bestemt på 1800-tallet, skjedde det store endringer i Europa. Folk begynte å få det bedre på mange måter, både på grunn av at teknologien utviklet seg og fordi nye ideer om sosial rettferdighet og likhet vokste seg sterkere.
Men det handlet fortsatt bare om likhet mellom menn. Kvinner var slettes ikke regnet med som fullverdige samfunnsborgere. De var umyndige. Jenter tilhørte fedrene sine, senere ble de overført til en ektemann og var underlagt ham. Kvinnens oppgave var å passe huset, føde barn og ellers se søt ut. De fleste jenter fikk ikke lov til å ta høyere utdanning eller jobbe etter at de ble gift, og ingen kvinner fikk stemme ved politiske valg. Det var i grunn veldig lite de fikk bestemme i det hele tatt.


Vi protesterer!
Stadig flere kvinner syntes det var urettferdig at kvinner og menn ble behandlet forskjellig. I England begynte noen kvinner å samle seg for å protestere. De ønsket stemmerett på lik linje som mennene. De ønsket også å bestemme mer over eget liv, som for eksempel hvem de skulle gifte seg med. Kvinnene hadde satt i gang en bevegelse. De satte seg selv i fare når de deltok i protestene. I England ble mange arrestert og behandlet veldig dårlig av politiet.


Kvinner i kamp
Rundt om i verden, særlig i Europa og USA, spredte kvinnebevegelsen seg. De ønsket å delta i politikken og ellers i samfunnet. Kvinner jobbet i fabrikker på samme måte som menn, men fikk mye dårligere lønn. De hadde ikke statsborgerskap eller pass, og ingen bestemmelsesrett over eget liv. Nå forlangte de plutselig å bli behandlet som mennesker, de også. Ikke rart at mange menn skalv i buksene! Hvem skal ta seg av middag og unger hvis damene stikker, liksom?


Kvinnedagen blir stiftet
Den første internasjonale kvinnedagen ble innstiftet i København i Danmark i 1910. Siden har dagen blitt markert over hele verden med demonstrasjonstog, taler og appeller. I Norge ble kvinnedagen første gang markert i 1915 med et tog i Oslo. Kampsakene har gjennom tidene handlet om alt fra rett til lik utdanning og likelønn til selvbestemt abort og vern mot vold.

Stemmerett, jippi!
Det begynte med at de krevde stemmerett – en grunnleggende menneskerett, ville vi si nå. Og kvinner fikk stemmeretten sin etter hvert, men ikke uten lange og bitre krangler med mennene som satt med makta. I 1913 fikk norske kvinner stemmerett på like betingelser som menn. Da hadde kvinnebevegelsen kjempet i gatene for dette i over 30 år. Det var litt av en bragd, for Norge var et av de første landene i verden som innførte allmenn stemmerett for kvinner.


Feminismen i dag
#metoo-bevegelsen i 2017 blåste nytt liv i kvinnekampen. Den viste at kvinner og jenter over hele verden opplevde seksuell trakassering på arbeidsplassen og andre steder. Emneknaggen oppsto spontant, og enormt mange kvinner sto frem og fortalte om sine vonde erfaringer. Dette skapte en ny bølge av bevissthet rundt kvinners rettigheter – altså feminisme.


Kilder:
- Lønnå, Elisabeth: kvinnebevegelsens historie i Store norske leksikon på snl.no.
Hentet 26. januar 2021 fra https://snl.no/kvinnebevegelsens_historie
- Lønnå, Elisabeth: stemmerett for kvinner i Norge i Store norske leksikon på snl.no.
Hentet 26. januar 2021 fra https://snl.no/stemmerett_for_kvinner_i_Norge
- Lønnå, Elisabeth: Kvinnedagen – 8. mars i Store norske leksikon på snl.no.
Hentet 25. januar 2021 fra https://snl.no/Kvinnedagen_-_8._mars
- United Nations (26.01.2021): History of Women’s Day
https://www.un.org/en/observances/womens-day
Bilde- og videorettigheter:
-
-
Morten F (CC BY 2.0) / UN Woman – YouTube
-
Getty Images / Henry Robert Morland
-
Getty Images / Ukjent
-
Ukjent / Getty Images
-
Garabata (CC BY 3.0)
-
Anders Beer Wilse / Norsk Folkemuseum
-
Getty Images / Finansforbundet – YouTube
-
Getty Images
-
Carlos M. Vazquez II (CC BY 2.0)
-