Likestilling nå!
Du har sikkert sett bilder av kvinner, menn og barn som går sammen i tog på kvinnedagen 8. mars. Kanskje du til og med har vært med på å gå i tog selv. Dette er en dag som FN har bestemt at skal ha særlig fokus på kvinners rettigheter. Da går mennesker i hele verden i tog med paroler, det vil si plakater der de har skrevet hvilken sak de kjemper for i kvinnekampen. De er aktivister og feminister, og de kjemper for en bedre verden for deg og meg.
1 / 2
Litt historie
I gamle dager, nærmere bestemt på 1800-tallet, skjedde det store endringer i Europa. Folk begynte å få det bedre på mange måter, både på grunn av at teknologien utviklet seg og fordi nye ideer om sosial rettferdighet og likhet vokste seg sterkere.
Men det handlet fortsatt bare om likhet mellom menn. Kvinner var slettes ikke regnet med som fullverdige samfunnsborgere. De var umyndige. Jenter tilhørte fedrene sine, senere ble de overført til en ektemann og var underlagt ham. Kvinnens oppgave var å passe huset, føde barn og ellers se søt ut. De fleste jenter fikk ikke lov til å ta høyere utdanning eller jobbe etter at de ble gift, og ingen kvinner fikk stemme ved politiske valg. Det var i grunn veldig lite de fikk bestemme i det hele tatt.
Vi protesterer!
Stadig flere kvinner syntes det var urettferdig at kvinner og menn ble behandlet forskjellig. I England begynte noen kvinner å samle seg for å protestere. De ønsket stemmerett på lik linje som mennene. De ønsket også å bestemme mer over eget liv, som for eksempel hvem de skulle gifte seg med. Kvinnene hadde satt i gang en bevegelse. De satte seg selv i fare når de deltok i protestene. I England ble mange arrestert og behandlet veldig dårlig av politiet.
Kvinner i kamp
Rundt om i verden, særlig i Europa og USA, spredte kvinnebevegelsen seg. De ønsket å delta i politikken og ellers i samfunnet. Kvinner jobbet i fabrikker på samme måte som menn, men fikk mye dårligere lønn. De hadde ikke statsborgerskap eller pass, og ingen bestemmelsesrett over eget liv. Nå forlangte de plutselig å bli behandlet som mennesker, de også. Ikke rart at mange menn skalv i buksene! Hvem skal ta seg av middag og unger hvis damene stikker, liksom?
Kvinnedagen blir stiftet
Den første internasjonale kvinnedagen ble innstiftet i København i Danmark i 1910. Siden har dagen blitt markert over hele verden med demonstrasjonstog, taler og appeller. I Norge ble kvinnedagen første gang markert i 1915 med et tog i Oslo. Kampsakene har gjennom tidene handlet om alt fra rett til lik utdanning og likelønn til selvbestemt abort og vern mot vold.
Stemmerett, jippi!
Det begynte med at de krevde stemmerett – en grunnleggende menneskerett, ville vi si nå. Og kvinner fikk stemmeretten sin etter hvert, men ikke uten lange og bitre krangler med mennene som satt med makta. I 1913 fikk norske kvinner stemmerett på like betingelser som menn. Da hadde kvinnebevegelsen kjempet i gatene for dette i over 30 år. Det var litt av en bragd, for Norge var et av de første landene i verden som innførte allmenn stemmerett for kvinner.
Likestilling nå, vel?
Tja, det er likestilling i teorien, ved at gutter og jenter har samme rettigheter. Norge er et av de mest likestilte landene i verden. De strukturelle hindringene er så godt som borte, og jenter kan studere hva de vil og bli hva de vil. I flere høyere utdanninger er det nå flere kvinnelige studenter enn mannlige. Samtidig vet vi at kvinner tjener mindre enn menn. Selv om jenter og gutter formelt sett nå er likestilte, finnes det skjulte og ubevisste oppfatninger som plasserer både gutter og jenter i typiske, trange kjønnsroller.
1 / 2
Feminismen i dag
#metoo-bevegelsen i 2017 blåste nytt liv i kvinnekampen. Den viste at kvinner og jenter over hele verden opplevde seksuell trakassering på arbeidsplassen og andre steder. Emneknaggen oppsto spontant, og enormt mange kvinner sto frem og fortalte om sine vonde erfaringer. Dette skapte en ny bølge av bevissthet rundt kvinners rettigheter – altså feminisme.
Jentetæl og girlpower
Takket være kvinnebevegelsen har kvinner i dag et veldig mye bedre utgangspunkt enn da kvinnedagen ble innstiftet. Og hvis du synes at vi ikke trenger å markere kvinnedagen lenger, er det på en måte et godt tegn – da har vi kommet et godt stykke på vei.
Likevel er det lurt å fortsatt verne om verdiene vi synes er viktige i et inkluderende, moderne demokrati. Det er lett å se på verdiene som en selvfølge. Men kvinners rettigheter kan være sårbare og tas fra oss igjen, slik vi så under Trumps kvinnefiendtlige styre i USA. Rettferdighet og trygghet for alle jenter og kvinner er i bunn og grunn ikke bare kvinnekamp – det er en kamp for alle mennesker.
1 / 2
Kilder:
- Lønnå, Elisabeth: kvinnebevegelsens historie i Store norske leksikon på snl.no.
Hentet 26. januar 2021 fra https://snl.no/kvinnebevegelsens_historie
- Lønnå, Elisabeth: stemmerett for kvinner i Norge i Store norske leksikon på snl.no.
Hentet 26. januar 2021 fra https://snl.no/stemmerett_for_kvinner_i_Norge
- Lønnå, Elisabeth: Kvinnedagen – 8. mars i Store norske leksikon på snl.no.
Hentet 25. januar 2021 fra https://snl.no/Kvinnedagen_-_8._mars
- United Nations (26.01.2021): History of Women’s Day
https://www.un.org/en/observances/womens-day
Bilde- og videorettigheter:
-
-
Morten F (CC BY 2.0) / UN Woman – YouTube
-
Getty Images / Henry Robert Morland
-
Getty Images / Ukjent
-
Ukjent / Getty Images
-
Garabata (CC BY 3.0)
-
Anders Beer Wilse / Norsk Folkemuseum
-
Getty Images / Finansforbundet – YouTube
-
Getty Images
-
Carlos M. Vazquez II (CC BY 2.0)
-
