Læreplantilkobling

Fag

Samfunnskunnskap

Samfunnsfag

Core Kjerneelementer

  • Identitetsutvikling og fellesskap
  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Demokratiforståing og deltaking
  • Undring og utforsking
  • Berekraftige samfunn
  • Undring og utforsking
  • Perspektivmangfald og samfunnskritisk tenking
  • Medborgarskap og berekraftig utvikling
  • Identitet og livsmeistring

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

7. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis møte mellom menneske har bidrege til å endre korleis menneske har tenkt og ulike samfunn har vore organiserte
7. trinn
Samfunnsfag
  • beskrive sentrale hendingar som har ført fram til det demokratiet vi har i Noreg i dag og samanlikne korleis enkeltmenneske har høve til å påverke i ulike styresett
7. trinn
Samfunnsfag
  • gi døme på kva lover, reglar og normer er og kva slags funksjon dei har i samfunn, og reflektere over konsekvensar av å bryte dei
7. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over variasjonar i identitetar, seksuell orientering og kjønnsuttrykk, og eigne og andre sine grenser knytte til kjensler, kropp, kjønn og seksualitet og drøfte kva ein kan gjere om grenser blir brotne
7. trinn
Samfunnsfag
  • utforske ulike sider ved mangfald i Noreg og reflektere over menneska sine behov for å vere seg sjølve og for å høyre til i fellesskap
7. trinn
Samfunnsfag
  • drøfte kva likeverd og likestilling har å seie for eit demokrati, og utvikle forslag til korleis ein kan motarbeide fordommar, rasisme og diskriminering
10. trinn
Samfunnsfag
  • drøfte korleis framstillingar av fortida, hendingar og grupper har påverka og påverkar haldningane og handlingane til folk
10. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis menneske har kjempa og kjempar for endringar i samfunnet og samstundes har vore og er påverka av geografiske forhold og historisk kontekst
10. trinn
Samfunnsfag
  • utforske korleis teknologi har vore og framleis er ein endringsfaktor, og drøfte innverknaden teknologien har hatt og har på enkeltmenneske, samfunn og natur
10. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over kva for aktørar som har makt i samfunnet i dag, og korleis desse grunngir standpunkta sine
10. trinn
Samfunnsfag
  • beskrive trekk ved det politiske systemet og velferdssamfunnet i Noreg i dag og reflektere over sentrale utfordringar
10. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis identitet, sjølvbilete og eigne grenser blir utvikla og utfordra i ulike fellesskap, og presentere forslag til korleis ein kan handtere påverknad og uønskte hendingar
10. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over likskapar og ulikskapar i identitetar, levesett og kulturuttrykk og drøfte moglegheiter og utfordringar ved mangfald
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • utforske og presentere dagsaktuelle tema eller debatter ved å bruke samfunnsfaglege metodar, kjelder og digitale ressursar, og argumentere for sine eigne og andre sine meiningar og verdiar
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • gjere greie for sosialisering og drøfte korleis identiteten og sjølvkjensla til ungdom blir påverka gjennom sosialisering
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • vurdere korleis utøving av makt påverkar enkeltpersonar og samfunn
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • gjere greie for grunnlaget for menneskerettane og utforske og gi døme på brot på menneskerettane nasjonalt eller globalt
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • reflektere over utfordringar i samband med grensesetjing og drøfte ulike verdiar, normer og lover som gjeld kjønn, seksualitet og kropp
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • vurdere årsaker til og tiltak som kan førebyggje rasisme, diskriminering og hatefulle ytringar, og drøfte grensene for ytringsfridommen
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • utforske korleis interesser og ideologisk ståstad påverkar våre argument og val av kjelder, og reflektere over korleis det gir seg utslag i forskjellige meiningar
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • reflektere over kva det inneber å vere medborgar, og samanlikne korleis politiske system er organiserte i forskjellige land og område
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • innhente informasjon om forskjellige former for sosial ulikskap i Noreg og drøfte samanhengen mellom ulikskap og utanforskap
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • utforske og beskrive korleis organiseringa av samfunnet og arbeidslivet i Noreg har endra seg, og drøfte korleis den nordiske samfunnsmodellen møter utfordringar enkeltpersonar og samfunnet står overfor

Kvinnedagen – hvorfor det?

Synes du at gutter og jenter burde ha like stor frihet og like mange muligheter her i livet? Selvfølgelig – dumt spørsmål. Men sånn har det ikke alltid vært.

Accessibility icon Kvinnedagen – hvorfor det?

Likestilling nå!

Du har sikkert sett bilder av kvinner, menn og barn som går sammen i tog på kvinnedagen 8. mars. Kanskje du til og med har vært med på å gå i tog selv. Dette er en dag som FN har bestemt at skal ha særlig fokus på kvinners rettigheter. Da går mennesker i hele verden i tog med paroler, det vil si plakater der de har skrevet hvilken sak de kjemper for i kvinnekampen. De er aktivister og feminister, og de kjemper for en bedre verden for deg og meg.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Kvinnedag tog for markering av 8. mars i Oslo 2018

Litt historie

På 1800-tallet skjedde det store endringer i Europa. Folk begynte å få det bedre på mange måter, på grunn av at teknologien utviklet seg, samtidig som at nye ideer om sosial rettferdighet og likhet vokste seg sterkere.

Men det handlet fortsatt bare om likhet mellom menn. Kvinner var slettes ikke regnet med som fullverdige samfunnsborgere, de var umyndige. Jenter tilhørte fedrene sine, senere ble de overført til en ektemann, og var underlagt ham. Kvinnens oppgave var å passe huset, føde barn og ellers se søt ut. De fleste jenter fikk ikke lov til å ta høyere utdanning eller jobbe etter at de ble gift, og ingen kvinner fikk stemme ved politiske valg.

Maleri av en jente som gjør klesvask, av Henry Robert Morland
Gammelt papir bakgrunn

Vi protesterer!

Stadig flere kvinner ble mer bevisste, for flere og flere syntes det var urettferdig at kvinner og menn ble behandlet forskjellig. I England begynte noen kvinner å samle seg for å protestere. De ønsket stemmerett på lik linje som mennene. De ønsket også å bestemme mer over eget liv, som f.eks hvem de skulle gifte seg med. Kvinnene hadde satt i gang en bevegelse. De satte seg selv i fare når de deltok i protestene. I England ble mange arrestert og behandlet veldig dårlig av politiet.

Annie Kenney og Christabel Pankhurst ledere i The Women's Social and Political Union i 1908
Gammelt papir bakgrunn

Kvinner i kamp

Rundt om i verden, særlig Europa og USA, spredte kvinnebevegelsen seg. De ønsket å delta i politikken og ellers i samfunnet. Kvinner jobbet i fabrikker på samme måte som menn, men fikk mye dårligere lønn. De hadde ikke statsborgerskap eller pass, ingen bestemmelsesrett over eget liv. Nå forlangte de plutselig å bli behandlet som mennesker, de også. Ikke rart at mange menn skalv i buksene! Hvem skal ta seg av middag og unger hvis damene stikker, liksom?

Mrs Emmeline Pankhurst blir arrestert utenfor Buckingham Palace
Gammelt papir bakgrunn

Kvinnedagen blir stiftet

Den første internasjonale kvinnedagen ble innstiftet i København i Danmark i 1910. Siden har dagen blitt markert mer eller mindre verden over med demonstrasjonstog, taler og appeller. I Norge ble kvinnedagen første gang markert i 1915 med et tog i Oslo. Kampsakene har gjennom tidene handlet om alt fra rett til lik utdanning, likelønn, selvbestemt abort og vern mot vold.

Kvinnedag tog i Spania i 2019

Stemmerett, jippi! 

Det begynte med at de krevde stemmerett – en grunnleggende menneskerett, ville vi si nå. Og kvinner fikk stemmeretten sin etter hvert, men ikke uten lange og bitre krangler med mennene som satt med makta. I 1913 fikk norske kvinner stemmerett på like betingelser som menn. Da hadde kvinnebevegelsen kjempet i gatene for dette i over 30 år. Det var litt av en bragd, for Norge var et av de første landene i verden som innførte allmenn stemmerett for kvinner. 

Stortingsvalg, muligens Drammen, Buskerud, 1909. Ved dette valget kunne kvinner fra borgerskapet og middelklassen avgi stemme for første gang

Likestilling nå, vel?

Det er likestilling i teorien ved at gutter og jenter har samme rettigheter. Norge er et av de mest likestilte landene i verden. De strukturelle hindringene er så godt som borte, og jenter kan studere hva de vil og bli hva de vil. I flere høyere utdanninger er det nå flere kvinnelige studenter enn mannlige. Samtidig vet vi at kvinner ofte tjener mindre enn menn. Selv om jenter og gutter formelt sett nå er likestilte, finnes det skjulte og ubevisste oppfatninger som plasserer både gutter og jenter i typiske kjønnsroller.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Gutt og jente kledd opp i kostyme som fee og ridder

Feminismen i dag 

#metoo-bevegelsen i 2017 blåste nytt liv i kvinnekampen. Den viste at kvinner og jenter over hele verden opplevde seksuell trakassering på arbeidsplassen og andre arenaer. Emneknaggen oppsto spontant, og enormt mange kvinner sto frem og fortalte om sine vonde erfaringer. Dette skapte en ny bølge av bevissthet rundt kvinners rettigheter – altså feminisme.

Illustrasjon av multietniske kvinner som i profil ser fra venstre mot høyre.

Jentetæl og girlpower 

Takket være kvinnebevegelsen har kvinner i dag et veldig mye bedre utgangspunkt enn da kvinnedagen ble innstiftet. Og hvis du synes at vi ikke trenger å markere kvinnedagen lenger, er det på en måte et godt tegn – da har vi kommet et godt stykke på vei.

Likevel er det lurt å fortsatt verne om verdiene vi synes er viktige i et inkluderende, moderne demokrati. Det er lett å se på verdiene som en selvfølge. Men kvinners rettigheter kan være sårbare og tas fra oss igjen, slik vi så under Trumps kvinnefiendtlige styre i USA. Rettferdighet og trygghet for alle jenter og kvinner er i bunn og grunn ikke bare kvinnekamp – det er en kamp for alle mennesker. 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Amanda Gorman fremfører diktet «The Hill We Climb» under president innsettelsen av President Joe Biden, 2021

Kilder:

Bilde- og videorettigheter:

    1. Morten F (CC BY 2.0) / UN Woman – YouTube
    2. Getty Images / Henry Robert Morland
    3. Getty Images / Ukjent
    4. Ukjent / Getty Images
    5. Garabata (CC BY 3.0)
    6. Anders Beer Wilse / Norsk Folkemuseum
    7. Getty Images / Finansforbundet – YouTube
    8. Getty Images
    9. Carlos M. Vazquez II (CC BY 2.0)