Landbruk og fiske er primærnæringer

Hva er egentlig en primærnæring? Hvordan fungerer landbruket og fiskeindustrien i Norge, og hvordan fungerer det andre steder i verden?

Accessibility icon Landbruk og fiske er primærnæringer

Landbruk

Landbruk regnes som en primærnæring. Primærnæringer er fellesnavnet på de næringene som særlig fremstiller råvarer: jordbruk, skogbruk, fiske og fangst.

En råvare er det man trenger for å produsere en ferdig vare for salg. Det kan være korn, fisk, metaller eller olje. Nesten alle land kjøper eller selger råvarer.

Jegere, sankere og jordbruk

I begynnelsen dyrket ikke mennesker jorda. De flyttet rundt og sanket mat, og når det ble tomt for mat ett sted, flyttet de til et nytt sted. Dette var en tid hvor mennesket var jegere og sankere. De jaktet på dyr, fugler og fisk, og de sanket bær, sopp og fugleegg.

Jordbruksrevolusjon

For omtrent 10 000 år siden ble mennesker mer bofaste. Det skjedde i områdene i Midt-Østen og rundt elven Nilen i Afrika. De startet å dyrke jorda, slik at de slapp å flytte rundt for å finne mat. De var de første som forvandlet det naturlige landskapet til det vi kaller kulturlandskap. Det er et landskap der mennesker utnytter naturen for å skaffe mat og råvarer.

Hele denne prosessen kaller vi for jordbruksrevolusjonen.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Les mer om jordbruksrevolusjonen
Hvete

Fra selvforsyning til handelsjordbruk

Helt frem til 1700-tallet dyrket man stort sett til sin egen familie. Vi kaller dette å være selvforsynte.

På 1800-tallet fikk vi maskiner og bedre redskaper. Da produserte man mer enn man selv trengte, og man kunne selge eller bytte mat med andre. Dette kalles handelsjordbruk.

Da man fikk bedre maskiner og redskaper, trengte man mindre folk i arbeid. I fattige land driver man ofte jordbruk slik man gjorde før i tiden, og da trenger man mange i arbeid for å få dyrket nok mat.

Grønnsaker

Jordbruket i Norge

Norge har ikke mye jordbruk. Kun 3 prosent av Norge egner seg for å dyrke mat, fordi vi har så mye fjell. Likevel produserer vi omtrent halvparten av maten vi trenger. Resten kjøper vi fra andre land.

I Norge har vi blandingsjordbruk der vi produserer både korn, grønnsaker og holder dyr. Mye av kornet brukes som dyrefôr. I enkelte deler av landet er det mye hagebruk. Det betyr at man dyrker frukt, bær og grønnsaker for salg, for eksempel i Hardanger.

Utfordringer i landbruket

Noe av matjorda brukes for å dyrke mat, mens andre områder brukes som beiteområder for husdyr. De viktigste kornsortene man dyrker i verden, er ris, hvete og mais.

Vann er viktig når man driver med jordbruk, og nesten 70 prosent av alt ferskvannet på jorda brukes for å vanne jordbruksområder. Hvis det ikke er nok naturlig nedbør, må man bruke kunstig vanning.

I enkelte områder må man pumpe opp grunnvann. Dette er vann som ligger langt nede i jorda. Dessverre gjør dette at grunnvannet forsvinner i området, og da står man uten vann etter en tid. Da er det ikke lenger mulig å bo og dyrke jorda i området. Dette er en utfordring med moderne landbruk.

Økte avlinger

En annen utfordring med landbruket er at man ønsker å produsere mer og oftere på det samme jordstykket man eier. Jorda kan på sikt «gå tom» for næring.

Sprøytemidler og gjødsel brukes for å få større avlinger. Gjødsel gir næring til jorda, og sprøytemidler gjør at insekter og skadedyr holder seg unna.

Økologisk landbruk

Mange er redde for at bruk av kjemikalier hos planter og dyr kan føre til helseskader hos mennesker.

Noen bønder satser derfor på økologisk landbruk. De bruker ikke sprøytemidler og kunstgjødsel, og de forurenser ikke naturen. Det er mange som ønsker å kjøpe økologisk mat, fordi den ikke inneholder giftstoffer, men denne maten er ofte dyrere enn annen mat. Å drive økologisk landbruk er også mer arbeidskrevende.

Nok kjøtt til alle?

Med en stadig økende befolkning er det å produsere nok mat til alle en stor global utfordring, spesielt fordi stadig flere spiser kjøtt.

For å produsere 1 kilo storfekjøtt, kreves det 7 kilo korn. Mange mener derfor at vi bør spise mindre kjøtt og mer korn og grønnsaker, slik at det blir nok til alle.

Laboratoriekjøtt

Forskere har klart å dyrke frem kjøtt i laboratorier, og de tror at dette kan være med på å brødfø en verden. Mange er likevel skeptiske til kjøtt som ikke kommer fra levende dyr. Et annet alternativ som er trukket frem, er at vi må spise mer insekter fremfor kjøtt.

Forrige avsnitt

1 / 6

Neste avsnitt

Fiske

Langs kysten av Norge finnes det mye fisk, blant annet torsk, hyse, makrell, brisling, sild og laks. Vi finner også krabber, reker og hummer. Før i tiden levde man ofte av jordbruk og fiske på hjemplassen sin – men man dyrket jorda og fanget fisk mest til eget forbruk.

Vi skiller mellom matfisk og industrifisk. Matfisk er fisk vi spiser, mens industrifisk blir malt opp og brukt som fôr til dyr. Norge selger mye fisk til andre land – spesielt laks og torsk selges til utlandet.

Fiskeskøyte

Moderne fiskeindustri

Etter hvert har fiskebåtene blitt større, og de fanger mer fisk. I dag er det store fabrikktrålere som fanger fisk i havet, og de har moderne hjelpemidler som ekkolodd og sonar for å finne ut hvor fisken befinner seg. Ekkolodd og sonar fungerer omtrent på samme måte.

På de største fabrikktrålerne bearbeider man fisken og fryser den med en gang, slik at den skal være så fersk som mulig når vi får den på middagsbordet.

Kvoter på fisk

Men det er ikke bare positivt at vi kan fange fisk mer effektivt nå enn før. Det gjør at det blir mindre fisk i havet, og noen arter kan bli utrydningstruet. Det er derfor innført kvoter for hvor mye fisk det er lov å fange, slik at det ikke fanges for mye fisk.

Fordi fangsten foregår på store fabrikktrålere, er det ikke så mange som bearbeider fisk på land lenger. Men enkelte steder i Norge er det fortsatt arbeidsplasser hvor man bearbeider fisk.

Oppdrettsfisk

Fordi det har blitt mindre fisk i havet, er det mange som har satset på oppdrett av fisk. Da blir fisken nesten som et husdyr. Fisken samles i et stort nett (merd) langs kysten og lever der fra den blir født til den slaktes. I Norge er det vanlig å bruke laks til dette, for den kan selges over store deler av verden.

En god del fisk har rømt fra slike anlegg, og dette truer de naturlige artene.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Mange merder i et oppdrettsanlegg for fisk.

Hvem eier havet?

Det er ingen som eier havet, men man har laget noen grenser for hvor de enkelte landene kan drive med sitt fiske. Vi kaller dette for økonomiske soner. Disse ligger utenfor kysten av de enkelte landene. Noen havområder er det ingen land som eier, og vi kaller disse for internasjonalt farvann – og her kan alle fiske.

I de økonomiske sonene er det ikke bare fisk som er en naturressurs. I Norges økonomiske sone finnes også mye olje og gass under havbunnen.

Fiskebåt som trekker et stort garn etter seg i ganske urolig sjø med massevis av måker flyvende rundt.

Kilder:

  • Christensen, Sigmund; Bratberg, Even: jordbruk i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 16. februar 2022 fra https://snl.no/jordbruk
  • Syverud, Gunnar; Bratberg, Even; Almås, Reidar: jordbruk i Norge i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 16. februar 2022 fra https://snl.no/jordbruk_i_Norge
  • Helgesen, Jan E.; Hallenstvedt, Abraham: havrett i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 16. februar 2022 fra https://snl.no/havrett

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images