Læreplantilkobling

Fag

Samfunnskunnskap

Samfunnsfag

Naturfag

Core Kjerneelementer

  • Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter
  • Jorda og livet på jorda
  • Teknologi
  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Berekraftige samfunn
  • Undring og utforsking
  • Undring og utforsking
  • Medborgarskap og berekraftig utvikling
  • Demokratiforståing og deltaking
  • Identitetsutvikling og fellesskap
  • Identitet og livsmeistring

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

4. trinn
Naturfag
  • utforske et naturområde og drøfte bærekraftig bruk av området
4. trinn
Naturfag
  • utforske og beskrive vannets kretsløp og gjøre rede for hvorfor vann er viktig for livet på jorda
4. trinn
Naturfag
  • delta i høsting og bruk av naturressurser og drøfte hvordan naturressurser kan brukes på en bærekraftig måte
4. trinn
Samfunnsfag
  • utforske og gi døme på nokre sider ved berekraftig utvikling
7. trinn
Naturfag
  • foreslå tiltak for å bevare det biologiske mangfoldet i nordområdene og gi eksempler på betydningen av tradisjonell kunnskap i naturforvaltning
7. trinn
Naturfag
  • reflektere over hvordan teknologi kan løse utfordringer, skape muligheter og føre til nye dilemmaer
7. trinn
Naturfag
  • utforske og beskrive ulike næringsnett og bruke dette til å diskutere samspill i naturen
7. trinn
Naturfag
  • gjøre rede for betydningen av biologisk mangfold og gjennomføre tiltak for å bevare det biologiske mangfoldet i nærmiljøet
7. trinn
Naturfag
  • gjøre rede for hvordan organismer kan deles inn i hovedgrupper, og gi eksempler på ulike organismers særtrekk
7. trinn
Samfunnsfag
  • utforske og presentere ei global utfordring ved berekraftig utvikling og kva for konsekvensar ho kan ha, og utvikle forslag til korleis ein kan vere med på å motverke utfordringa og korleis samarbeid mellom land kan bidra
7. trinn
Samfunnsfag
  • utforske korleis menneske i fortida livnærte seg, og samtale om korleis sentrale endringar i livsgrunnlag og teknologi har påverka og påverkar demografi, levekår og busetjingsmønster
7. trinn
Samfunnsfag
  • beskrive geografiske hovudtrekk i ulike delar av verda og reflektere over korleis desse hovudtrekka påverkar menneska som bur der
10. trinn
Naturfag
  • gi eksempler på og drøfte aktuelle dilemmaer knyttet til utnyttelse av naturressurser og tap av biologisk mangfold
10. trinn
Naturfag
  • gi eksempler på dagsaktuell forskning og drøfte hvordan ny kunnskap genereres gjennom samarbeid og kritisk tilnærming til eksisterende kunnskap
10. trinn
Samfunnsfag
  • samanlikne korleis politiske, geografiske og historiske forhold påverkar levekår, busetjingsmønster og demografi i forskjellige delar av verda i dag
10. trinn
Samfunnsfag
  • utforske korleis teknologi har vore og framleis er ein endringsfaktor, og drøfte innverknaden teknologien har hatt og har på enkeltmenneske, samfunn og natur
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • utforske og drøfte korleis næringsgrunnlag, innovasjon og teknologi formar og påverkar arbeidsliv og lokalsamfunn i Noreg
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • drøfte samanhengen mellom økonomisk vekst, levestandard og livskvalitet i eit globalt og berekraftig perspektiv

Landbruk og fiske er primærnæringer

Hva er egentlig en primærnæring? Hvordan fungerer landbruket og fiskeindustrien i Norge, og i andre steder i verden?

Accessibility icon Landbruk og fiske er primærnæringer

Landbruk

Landbruk er en primærnæring. Da dyrkes råvarer som brukes til å lage mat. Råvarer er det man trenger for å lage mat du kjøper i butikken. En råvare vi produserer mye av, er korn. For å lage andre ting enn mat, trenger vi andre råvarer. Det kan være metaller eller olje. Nesten alle land kjøper eller selger råvarer.

Jegere, sankere og jordbruk

De første menneskene dyrket ikke jorda. Når det ble tomt for mat ett sted, flyttet de til et nytt sted. Menneskene var jegere og sankere. De jaktet på dyr og fisk, og de sanket bær, sopp og fugleegg.

Jordbruksrevolusjon

For omtrent 10 000 år siden begynte mennesker å bosette seg på ett sted. Det skjedde blant annet ved den store elven Nilen i Afrika. De lærte å dyrke jorda slik at de slapp å flytte rundt for å finne mat. Dette forandret hele måten mennesket levde på, og vi kaller det en jordbruksrevolusjon.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Hvete

Fra selvforsyning til handelsjordbruk

De fleste var selvforsynte med mat frem til 1800-tallet. Det meste de dyrket eller jaktet, ble spist av egen familie.

Utover på 1800-tallet fikk vi maskiner og bedre redskaper. Da produserte man mer enn familien selv trengte. Dermed kunne man selge eller bytte mat med andre. Dette kalles handelsjordbruk.

Grønnsaker

Ønsker du å lese hele artikkelen?

Ved å logge inn får du full tilgang til artikkelen, samt Lærerrommet med engasjerende læringsstier og oppgaver du kan bruke i undervisningen.

Logg inn med Feide

Ønsker du å prøve ut fullversjonen av Skolerom?
Kontakt oss her!