Landbruk

Landbruk regnes som en primærnæring. Primærnæringer er yrker som fremstiller råvarer innen jordbruk, skogbruk, fiske og fangst.

En råvare er det man trenger for å produsere en ferdig vare. Det kan være korn, fisk, metaller eller olje. Nesten alle land kjøper eller selger råvarer.

Jegere, sankere og jordbruk

De første menneskene dyrket ikke jorda. De flyttet rundt og sanket mat. Når det ble tomt for mat ett sted, flyttet de til et nytt sted. Dette var en tid hvor mennesket var jegere og sankere. De jaktet på dyr, fugler og fisk, og de sanket bær, sopp og fugleegg.

Jordbruksrevolusjon

For omtrent 10 000 år begynte mennesker å bo på faste steder. Det skjedde i områdene i Midt-Østen og langs elven Nilen i Afrika. De startet å dyrke jorda. Da slapp de å flytte rundt for å finne mat. De gjorde det naturlige landskapet om til kulturlandskap. Det er et landskap der mennesker utnytter naturen for å skaffe mat og råvarer.

Hele denne prosessen kaller vi for jordbruksrevolusjonen.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Hvete

Fra selvforsyning til handelsjordbruk

Helt frem til 1700-tallet dyrket folk sin egen mat. Vi kaller dette å være selvforsynte.

På 1800-tallet fikk vi maskiner og bedre redskaper. Da produserte man mer enn man selv trengte, og man kunne selge eller bytte mat med andre. Dette kalles handelsjordbruk.

Med bedre maskiner og redskaper trengte man færre folk i arbeid.

Grønnsaker

Jordbruket i Norge

Kun 3 prosent av Norge egner seg til dyrking av mat. Likevel produserer vi omtrent halvparten av maten vi trenger. Resten kjøper vi fra andre land.

I Norge har vi blandingsjordbruk. Det betyr at vi produserer både korn, grønnsaker og har dyr. Mye av kornet brukes som dyrefôr. I enkelte deler av landet er det mye hagebruk. Det betyr at man dyrker frukt, bær og grønnsaker for salg.

Utfordringer i landbruket

Noe av matjorda brukes for å dyrke mat. Andre områder brukes som beiteområder for husdyr. De viktigste kornsortene man dyrker i verden, er ris, hvete og mais.

Vann er viktig når man driver med jordbruk. Nesten 70 prosent av alt ferskvannet på jorda brukes for å vanne jordbruksområder.

I enkelte områder må man pumpe opp grunnvann. Dette er vann som ligger langt nede i jorda. Hvis alt grunnvannet pumpes opp, står man uten vann. Da er det ikke lenger mulig å bo og dyrke jorda i området. Dette er en utfordring med moderne landbruk.

Økte avlinger

En annen utfordring med landbruket er at man ønsker å utnytte det jordstykket man eier mest mulig. Til slutt kan jorda «gå tom» for næring.

Sprøytemidler og gjødsel brukes for å få større avlinger. Gjødsel gir næring til jorda, og sprøytemidler gjør at insekter og skadedyr holder seg unna.

Økologisk landbruk

Mange er redde for at sprøytemidler kan føre til helseskader hos mennesker.

Noen bønder satser derfor på økologisk landbruk. De bruker ikke sprøytemidler og kunstgjødsel, og de forurenser ikke naturen. Det er mange som ønsker å kjøpe økologisk mat, fordi den ikke inneholder giftstoffer. Ulempen er at maten ofte er dyrere enn annen mat.

Nok kjøtt til alle?

Befolkningen i verden øker. Klarer vi å produsere nok mat?

For å produsere 1 kilo storfekjøtt, kreves det 7 kilo korn. Mange mener derfor at vi bør spise mindre kjøtt og mer korn og grønnsaker, slik at det blir nok til alle.

Laboratoriekjøtt

Forskere har klart å dyrke frem kjøtt i laboratorier. De tror at dette kan løse mange av utfordringene. Mange er likevel skeptiske til kjøtt som ikke kommer fra levende dyr. Et annet alternativ er at vi må spise mer insekter fremfor kjøtt.

Forrige avsnitt

1 / 6

Neste avsnitt

Fiske

Langs kysten av Norge finnes det mye fisk. Her er det blant annet torsk, hyse, makrell, sild og laks. Vi finner også krabber, reker og hummer. Før i tiden levde man ofte av jordbruk og fiske. Det meste ble spist i egen familie.

Vi skiller mellom matfisk og industrifisk. Matfisk er fisk vi spiser. Industrifisk blir malt opp og brukt som dyrefôr. Norge selger mye fisk til andre land – spesielt laks og torsk.

Fiskeskøyte

Moderne fiskeindustri

Etter hvert har fiskebåtene blitt større, og de fanger mer fisk. I dag er det store fabrikktrålere som fanger fisk i havet. De bruker blant annet ekkolodd for å finne ut hvor fisken befinner seg.

På de største fabrikktrålerne bearbeider man fisken og fryser den med en gang. Slik holder den seg ferskest mulig frem til vi får den på middagsbordet.

Kvoter på fisk

Men det er ikke bare positivt at vi kan fange mer fisk enn før. Det gjør at det blir mindre fisk i havet, og noen arter kan bli utrydningstruet. Det er derfor innført kvoter for hvor mye fisk det er lov å fange.

Fordi fangsten foregår på store fabrikktrålere, er det ikke så mange som bearbeider fisk på land lenger. Mange steder i Norge har derfor mistet arbeidsplasser.

Oppdrettsfisk

Fordi det har blitt mindre fisk i havet, er det mange som satser på oppdrett av fisk. Da blir fisken nesten som et husdyr. Fisken samles i et stort nett (merd) langs kysten og lever der fra den blir født til den slaktes. I Norge er det vanligst med lakseoppdrett.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Mange merder i et oppdrettsanlegg for fisk.

Hvem eier havet?

Det er ingen som eier havet, men man har laget noen grenser for hvor de enkelte landene kan fiske. Vi kaller dette for økonomiske soner. Disse ligger utenfor kysten av de enkelte landene, og her kan ikke andre land fiske. I internasjonalt farvann kan alle fiske.

I de økonomiske sonene er det ikke bare fisk som er en naturressurs. I Norges økonomiske sone finnes også mye olje og gass under havbunnen.

Fiskebåt som trekker et stort garn etter seg i ganske urolig sjø med massevis av måker flyvende rundt.

Kilder:

  • Christensen, Sigmund; Bratberg, Even: jordbruk i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 16. februar 2022 fra https://snl.no/jordbruk
  • Syverud, Gunnar; Bratberg, Even; Almås, Reidar: jordbruk i Norge i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 16. februar 2022 fra https://snl.no/jordbruk_i_Norge
  • Helgesen, Jan E.; Hallenstvedt, Abraham: havrett i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 16. februar 2022 fra https://snl.no/havrett

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images