Mars

Mars er den planeten vi vet mest om, bortsett fra jorda. Den er den fjerde planeten fra sola. På overflaten ser det ut som om det har vært masse jordskjelv og vulkanutbrudd. Enorme kratre vitner om kraftige meteorittnedslag.

På tokt til Mars
Til nå har det vært 48 tokter til Mars, men 22 av dem har vært totalfiaskoer. På overflaten er det store nedslagskratre, raviner og inaktive vulkaner. Dette forteller oss at planeten var geologisk aktiv for lenge siden. Forskerne lurer på om det har vært vann og liv på Mars, eller om det kanskje fortsatt er det.

Mars bruker 687 jorddøgn på å gå rundt sola, så her er årene lange. Det går 26 måneder mellom hver gang vi passerer Mars.

Vi sier ofte at Mars er en død planet, fordi planetens skorpe har sluttet å bevege seg. Det er ingen aktive vulkaner som kan spy gasser ut i atmosfæren, så atmosfæren er blitt tynn og holder ikke særlig godt på varmen. Temperaturen svinger voldsomt, fra -133˚C ved polene om vinteren til +27˚C på sommeren.

Mars er omtrent halvparten så stor som jorda. Klodene har omtrent like mye tørt land, siden Mars ikke har hav.

Down arrow

1 / 4

Down arrow

Atmosfæren
Mars er liten og har så svak tyngdekraft at den bare klarer å holde på en tynn atmosfære. I den tynne atmosfæren blir det veldig kaldt om natta og veldig varmt om dagen. Forskerne drømmer om å bygge opp en kunstig atmosfære der, omtrent som et enormt drivhus. Da kan det hende at vi kan leve og bo på Mars en gang i fremtiden.

Skorpe
Skorpa på Mars er 50 kilometer tykk. Overflaten er full av arr etter meteorittnedslag, vulkaner, erosjon og strømninger i mantelen.

 

Mantel
Mantelen består av steinmasse som er mindre tett enn kjernen. Nå ligger den i ro, men før var den aktiv på samme måte som jordas mantel.

Mistet magnetfeltet
Det er geologisk aktivitet som skaper planetenes magnetfelt. Siden Mars ikke lenger er aktiv, har den mistet magnetfeltet sitt.

Kjerne
I midten av Mars er det en kjerne av jern og litt svovel.

Polene
I polområdene på Mars er det mye vannis og frosset karbondioksid, det vil si tørris.

Kjempekrater
Den nordlige halvkula er over tre kilometer lavere enn den sørlige. Mange astronomer tror at Mars en gang har krasjet med et legeme som var like stort som Pluto.

Down arrow

1 / 6

Down arrow

Den røde planeten

Kilder

Universet Junior, 2019 © ORAGE FORLAG AS

NRK Skole