Purim-festen

Om våren feirer jøder helligdagen Purim. Da kler de seg ut, kommer sammen for å spise og drikke og gir hverandre gaver. Men kanskje det viktigste er å lese Esters bok fra Bibelen. Historien sier at dronning Ester reddet jødene fra et folkemord langt tilbake i tid.

Etter at Esters bok er lest, spiser de kjeks som heter Hamentaschen. De er formet som en trekant og fylt med valmuefrø, syltetøy eller sjokoladepålegg.

Det er også tradisjon å gi mat til familie, venner, syke og fattige. Maten legges i pyntede kurver som kalles Mishloach manot.

Pesach

Pesach regnes som den viktigste helligdagen for jødene. Den feires om våren. Da våkner naturen til liv etter en lang vinter. Selv om pesach ofte kalles «jødisk påske», er det en tradisjon som startet lenge før kristendommen.

Ifølge Bibelen var jødene slaver for faraoene i Egypt. Pesach feires til minne om hvordan Moses, med Guds hjelp, reddet jødene ut av fangenskap. Hver generasjon er forpliktet til å videreføre denne feiringen til sine barn.

For å oppfylle dette påbudet utfører man et rituelt måltid – seder – hjemme med familien. Måltidet kan ta flere timer og hele historien om jødenes frigjøring fra Egypt gjenfortelles ved hjelp av maten.

Sabbats-måltidet

I jødedommen feires sabbat hver uke. Ordet kommer av det hebraiske ordet schabbath som betyr hvile. Sabbaten varer fra solnedgang fredag til solnedgang lørdag. Før familien spiser, tennes sabbatslysene. Den eldste mannen i huset velsigner vinen – kiddush, og skjærer sabbatsbrødet – challah.

Måltidsfellesskapet er hellig for en jødisk familie. Da spiser de flettet brød, fisk, suppe, kylling og dessert uten meieriprodukter.

Nattverd

De første kristne

Paulus mente at kristne ikke trengte å følge gamle jødiske og romerske matregler. Han oppfordret dem til å ha et avslappet forhold til mat og drikke. Han mente at matregler var noe menneskene hadde funnet på, og ikke Gud.

I brevet til folkeslaget kolosserne skrev Paulus blant annet: ”Så la da ingen dømme dere for det dere spiser eller drikker, eller når det gjelder høytider, nymånedag eller sabbat.” (Kol 2, 16)

Julemat

Kristne spiser mye god mat til jul, og feiringen er ganske lik over det meste av verden. Den største forskjellen er nok at ortodokse kristne og katolikker har en fasteperiode i forbindelse med jul.

I Norge er det vanlig å spise torsk, svineribbe, kalkun eller pinnekjøtt på julaften. I tillegg til julekaker, riskrem, moltekrem, klementiner og marsipan. Vi sparer ikke på noe som helst når årets største høytid kommer.

Mange har ikke penger til festmat. Da kan de få hjelp av Røde Kors eller andre organisasjoner.

Katolikkene kommer fra så mange ulike land, så der vil tradisjonene variere en god del.