Religion og mat

Hva vi spiser varierer fra land til land og fra landsdel til landsdel. De ulike religionene har også regler og tradisjoner når det gjelder mat.

Skal du lage mat til mennesker fra ulike kulturer, er det viktig å ha god kunnskap. Man bør ha respekt for folks matkultur.

Tradisjonsmat

Hinduistiske mattradisjoner

Mange hinduer er vegetarianere, men mange spiser også kjøtt. De foretrekker at dyrene slaktes raskt (jhatka), slik at de lider minst mulig.

I hinduismen er måltidene viktige for å samle familien.

Noen hinduer faster, som betyr å ikke spise mat over en lengre tid. Men alt i alt er mat viktig for de fleste hinduer.

I India er nærmere 80 prosent av befolkningen hinduer, så det indiske kjøkken er en viktig tradisjonsbærer.

Indisk måltid

Vegetarianere

Omtrent 30 prosent av hinduene i verden er vegetarianere. For dem er det utenkelig å spise kjøtt. Holdningen er at man ikke skal drepe et dyr for å mette sin egen mage. Det er jo så mye annet godt å spise.

Vegetarmat i India merkes med grønt. Meieriprodukter som melk og smør regnes som vegetarkost. For andre vegetarianere er det feil å spise noe som kommer fra kua eller fra andre dyr.

På indiske restauranter vil du ofte finne to menyer; vegetarisk og ikke vegetarisk. Er du glad i vegetarmat bør du absolutt besøke India.

Hellige kuer

Hinduer ser på kuer som hellige og de spiser derfor ikke storfekjøtt. Melk derimot er det mange som drikker, og det spises masse meieriprodukter.

Selv om det er strengt forbudt å spise storfekjøtt, kan de fattigste spise det hvis de finner en død ku ute i naturen.

Hinduer kan spise kjøtt fra sau og kylling.

Varm lunsj

Indere spiser flere varme måltider om dagen. Ikke minst til lunsj. Mange tar med seg mat de kan varme opp på jobben. Noen ganger ender de opp med et stort tapasbord der alle kan forsyne seg.

Andre får levert lunsjboks med varm mat hjemmefra eller fra et cateringselskap. Dette konseptet heter dabbawala. 

Te og søtsaker

Indere drikker mye te. Dagen startes ofte med en kopp chai, som er te med melk og krydder. Overalt i India finner du folk som selger chai. Snacks og søtsaker serveres ofte sammen med teen.

Det er helt vanlig å bli tilbudt en kopp chai mens du handler i en butikk.

Indere feirer flere festivaler og høytider i løpet av året, og da står søtsaker ofte øverst på menyen.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Indisk hellig ku

Islamske mattradisjoner

Islam strekker seg over et enormt landområde. Det sier seg selv at ikke alle spiser det samme i disse områdene.

Likevel er det noen felles regler for matlaging. Det er forbudt å spise blod, svinekjøtt og selvdøde dyr. Forbudt mat heter Haram, mens Halal betyr tillatt mat. Dyrearter som er lov å spise er sau, okse og kylling.

Ramadan er den muslimske fastemåneden. Da lar man være å spise fra soloppgang til solnedgang. Når ramadan er over feirer man høytiden Id al-Fitr.

Islamsk mat

Svinekjøtt

I islams hellige bok, Koranen, er svinet det eneste dyret som er strengt forbudt å spise. Forbudet står skrevet i Koranen:

 

«Si: ‘I alt som er åpenbart for meg, finner jeg ikke andre forbud til den som spiser, enn ikke å spise selvdøde dyr, spilt blod og kjøtt av svin.’» (Koranen, sure 6,145)

 

Forbudet mot svinekjøtt er absolutt. Svinet anses som urent og det regnes som helseskadelig å spise det.

Ramadan

Ramadan er den islamske fastemåneden og en plikt for alle muslimer. Fasten varer inntil 30 dager.

 

Under ramadan kan man ikke spise eller drikke fra soloppgang til solnedgang. Selve ordet ramadan betyr «stor hete». Det kan bety at ramadan brenner bort alt det vonde vi har inni oss. Ramadan er til minne om da Koranen ble åpenbart for profeten Muhammed.

Etter ramadan er det en stor fest som kalles Id al-Fitr. Da serveres festmat og mye søtsaker.

Id al-Fitr

Under høytiden Id al-Fitr spises det veldig mye god mat. Da er det virkelig feststemning, etter nesten 30 dager med faste. Noen av rettene som spises er:

Biryani

Biryani består av ris, krydder og kjøtt eller grønnsaker. Se oppskrift på https://www.nrk.no/mat/biryani-med-kylling-1.12924355

Dolma

Dolma består av vinblader som fylles med kjøtt, ris og krydder, rulles sammen og kokes. Se oppskrift på https://www.nrk.no/mat/sur-dolma-1.14571599

Samosa

Dette er trekantformede, frityrstekte paier som ofte er fylt med søtpotet, torsk og erter. Se oppskrift på https://www.nrk.no/mat/samosa-med-yoghurtsaus-1.12911402

Halal

Halal er et arabisk ord som betyr tillatt. Dyrearter som er tillatt å spise er sau, lam, okse, kalv, fisk og kylling. Det er også tillatt å spise alle typer frukt, grønnsaker og korn.

Det er krav til hvordan dyrene skal slaktes for at det skal være halal. Dyret må slaktes raskt, slik at dyret tømmes for blod. Muslimer kan nemlig ikke spise blod.

I Koranen er det flere krav som må oppfylles ved slakting:

  • Dyret må ikke være selvdødt
  • Dyret må være tømt for blod
  • Dyret skal slaktes i Allahs navn av en muslim
  • Dyret skal ikke utsettes for unødig smerte
Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Halal

Jødiske mattradisjoner

Reglene for hva jøder kan spise kommer fra Toraen – de fem Mosebøkene i Bibelen. Her skilles det mellom hva som er passende å spise – kosher, og hva som ikke er lov å spise – treif.

Ifølge første Mosebok sa Gud at mennesker skulle være vegetarianere. Men i tredje Mosebok sier Gud at jødene kan spise dyr, men ikke alle.

Jødene slakter dyr så skånsomt som mulig. Hvem som helst kan ikke slakte dyr. Det må være en kvalifisert schæchter.

Jødisk mat

Kosher

I et kosher-kjøkken må det skilles tydelig mellom melk og kjøtt. Både råvarer og kjøkkenutstyr må holdes fra hverandre. I praksis betyr dette at man oftest har dobbelt opp av tallerkener, bestikk og kjeler.

Mange jødiske hjem har to oppvaskkummer, en til kjøtt og en til melk. De merker bestikket de spiser kjøtt med og har et ekstra sett med kurver til oppvaskmaskinen. Noen kan til og med ha to kjøleskap!

Purim-festen

Om våren feirer jøder helligdagen Purim. Da kler de seg ut, kommer sammen for å spise og drikke og gir hverandre gaver. Men kanskje det viktigste er å lese Esters bok fra Bibelen. Historien sier at dronning Ester reddet jødene fra et folkemord langt tilbake i tid.

Etter at Esters bok er lest, spiser de kjeks som heter Hamentaschen. De er formet som en trekant og fylt med valmuefrø, syltetøy eller Nugatti.

Det er også tradisjon å gi mat til familie, venner, syke og fattige. Maten legges i pyntede kurver som kalles Mishloach manot.

Pesach

Pesach regnes som den viktigste helligdagen for jødene. Den feires om våren. Da våkner naturen til liv etter en lang vinter. Selv om pesach ofte kalles «jødisk påske», er det en tradisjon som startet lenge før kristendommen.

Ifølge Bibelen var jødene slaver for faraoene i Egypt. Pesach feires til minne om hvordan Moses, med Guds hjelp, reddet jødene ut av fangenskap. Hver generasjon er forpliktet til å videreføre denne feiringen til sine barn.

For å oppfylle dette påbudet utfører man et rituelt måltid – seder – hjemme med familien. Måltidet kan ta flere timer og hele historien om jødenes frigjøring fra Egypt gjenfortelles ved hjelp av maten.

Sabbats-måltidet

I jødedommen feires sabbat hver uke. Ordet kommer av det hebraiske ordet schabbath som betyr hvile. Sabbaten varer fra solnedgang fredag til solnedgang lørdag. Før familien spiser tennes sabbatslysene. Den eldste mannen i huset velsigner vinen – kiddush, og skjærer sabbatsbrødet – challah.

Måltidsfellesskapet er hellig for en jødisk familie. Da spiser de flettet brød, fisk, suppe, kylling og dessert uten meieriprodukter.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Purim

Buddhistiske mattradisjoner

Buddhister prøver å gjøre minst mulig skade på mennesker og natur. Mange lever som vegetarianere, men det er ikke et krav.

For å leve er vi nødt til å spise mat og da kreves det at noen må ta liv av dyr og planter. Et viktig prinsipp er at vi gjør det for å livnære oss, og ikke av andre egoistiske årsaker.

Vi skal ikke sette større fotavtrykk etter oss i naturen enn nødvendig.

I buddhismen er det mange som lever som munker. Disse munkene har egne leveregler, og kan for eksempel ikke spise etter kl. 12.

Buddhistisk munk

Vegetarianere

Buddhister er ofte vegetarianere. Buddhas lære handler mye om å leve et godt liv. Man skal vise og praktisere godhet og kjærlighet mot alt rundt seg. Når man blir bedre og bedre på dette, kan man komme over i et nytt stadium. Livet består av slike stadier og målet er å komme så langt man kan.

Jo høyere opp man kommer i disse stadiene, desto strengere blir matreglene. På andre stadium kan man ikke drepe for å skaffe seg mat. På tredje stadium må man leve vegetarisk.

Vesak

Vesak er en festdag til minne om Buddhas fødselsdag, dagen da han fikk sin oppvåkning og hans dødsdag. Disse tre hendelsene skal ha skjedd på samme dato. Hva er egentlig oppvåkning?
«En natt som Buddha satt under et fikentre forstod han hvordan menneskene kunne oppnå Nirvana – et liv uten lidelse. Denne oppvåkningen ønsket han å fortelle til alle andre.»

Høytiden er en fargerik og glad feiring. Hjemmene blir pyntet og mange besøker lokale templer for å gi mat til munkene. Ingen skal måtte leve i sult eller fattigdom.

Buddha stir fry med åtte grønnsaker

Dette er en oppskrift fra et kloster i Beijing. Klosteret er nok mest kjent for verdens største Buddhastatue i tre.

Retten har fått navnet sitt fordi den inneholder åtte forskjellige grønnsaker. Tallet åtte er det antall livsveier i buddhismen som fører til et godt liv.

Stir fry er en kinesisk rett der maten kokes i en wokpanne med masse olje. Har du lyst til å prøve deg på denne retten, finner du oppskriften på https://millasmat.com/middag/buddah-stir-fry-med-groennsaker

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Kristendommens mattradisjoner

I kristendommen er det få eller ingen spesielle matregler. Blant ortodokse kristne og katolikker er det mange som faster. Men dette bestemmer hver enkelt. Noen velger å være vegetarianer, mens andre spiser akkurat det de vil.

Da kristendommen etablerte seg rundt vår tidsregning, var de opptatt av å skille seg ut blant de andre religionene. Det var viktig å ha et avslappet forhold til mat og drikke.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Barn spiser kalkun

Høsttakkefest

Høsttakkefest er en gudstjeneste der man takker for alt naturen gir oss. Da settes det frem frukt, grønnsaker, brød og mye annet for å vise takknemlighet for alt det gode vi har å spise.

Nattverd

Nattverden er et enkelt måltid som er en viktig del av den kristne gudstjenesten. Under nattverden spiser kristne brød og drikker vin. I protestantiske kirker er dette symbol på Jesus’ kropp og blod.

Nattverden var opprinnelig det siste måltidet Jesus og disiplene spiste før Jesus ble tatt til fange. I kristen tro får man tilgivelse for det gale man gjør gjennom nattverden, og det gjøres til minne om Jesus.

De første kristne

Paulus mente at kristne ikke trengte å følge gamle jødiske og romerske matregler. Han oppfordret dem til å ha et avslappet forhold til mat og drikke. Han mente at matregler var noe menneskene hadde funnet på, og ikke Gud.

I brevet til folkeslaget kolosserne skrev Paulus blant annet: ”Så la da ingen dømme dere for det dere spiser eller drikker, eller når det gjelder høytider, nymånedag eller sabbat.” (Kol 2, 16)

Julemat

Kristne spiser mye god mat til jul og feiringen er ganske lik over det meste av verden. Den største forskjellen er nok at ortodokse kristne og katolikker har en fasteperiode i forbindelse med jul.

I Norge er det vanlig å spise torsk, svineribbe, kalkun eller pinnekjøtt på julaften. I tillegg til julekaker, riskrem, moltekrem, klementiner og marsipan. Vi sparer ikke på noe som helst når årets største høytid kommer.

Mange har ikke penger til festmat. Da kan de få hjelp av Røde Kors eller andre organisasjoner.

Katolikkene kommer fra så mange ulike land, så der vil tradisjonene variere en god del.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Nattverd

Kilder:

  • Kværne, Per; Jacobsen Knut A.: Hinduisme i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 2021 M09 22 fra
    https://snl.no/hinduisme
  • Cohen, Katrine Jutrem; Groth, Bente: Sabbat Store norske leksikon på snl.no
    Hentet 2021 M09 23 fra https://snl.no/sabbat
  • Thomassen, Merete; Rasmussen, Tarald: Nattverd Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 2021 M09 24 fra
    https://snl.no/nattverd
Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt

Bilde- og videorettigheter:

  1. Getty Images
  2. Getty Images
  3. Getty Images
  4. Getty Images
  5. Getty Images
  6. Getty Images
  7. Getty Images
  8. Getty Images
  9. Getty Images
  10. Getty Images
  11. Getty Images
Close Icon

Loading...