Hvorfor ble menneskerettighetene utviklet?

Etter 2. verdenskrig ble det viktig å bevare fred mellom de ulike landene i verden. Derfor laget man et samarbeid mellom alle verdens land.

FN – De forente nasjoner  
24. oktober 1948 ble De forente nasjoner (FN) til. FN  skulle hjelpe land med å samarbeide. I tillegg utviklet FN noen universelle rettigheter, altså rettigheter for alle verdens borgere.

⬅ Fra FNs kontor i New York. 

I en etterkrigsverden  
Under 2. verdenskrig ble jøder, romfolk, homofile og andre minoriteter veldig dårlig behandlet.  Etter dette forstod mange at det var viktig med noen rettigheter som beskyttet alle mennesker, uansett hvor i verden man kom fra. Disse kalte man menneskerettigheter.

⬅ Davidsstjernen blir brukt som symbol i mange jødiske synagoger. Under 2. verdenskrig ble jødene i Tyskland tvunget til å bære en gul davidsstjerne. Da kunne alle på gaten se at de var jøder. 

Verdenserklæringen om menneskerettigheter  
10. desember 1948 godkjente FN verdenserklæringen om menneskerettigheter.  Den består av 30 punkter.

Verdenserklæringen starter på denne måten:
«Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.» (FN-Sambandet, 2020) 

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Ulike typer menneskerettigheter  
I dag har vi alle rettigheter. Disse har vi uansett hvilket kjønn vi er, hvor gamle vi er, eller hvilken hudfarge eller tro vi har.

FN har utviklet noen ekstra regler. Disse kalles konvensjoner. FN har lagt frem ni konvensjoner, blant annet barnekonvensjonen og flyktningkonvensjonen.

En av de mest sentrale reglene er den som passer på så vi kan leve i et demokratisk samfunn. Denne regelen kalles konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Den gir oss ytringsfrihet, valgfrihet og demokratisk styresett. Det har skjedd mye bra innen demokrati de siste 60 årene. Likevel ser vi i dag at noen land tar fra sine innbyggere en del rettigheter.

⬅ Retten til å demonstrere, eller si sin egen mening, er en av våre viktigste sivile og politiske rettigheter som mennesker i denne verden.  

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Film  fra FN sambandet: menneskerettigheter og bærekraftig utvikling

Brudd på menneskerettigheter

I mange land, også i Norge, finner vi brudd på menneskerettigheter.

I Polen har regjeringen gjort noen endringer som bryter med menneskerettighetene. Amnesty International er en internasjonal humanitær organisasjon som jobber med og for menneskerettigheter. I følge Amnesty prøver den polske regjeringen å begrense homofile og transseksuelles rettigheter.

Den polske regjeringen har i tillegg gjort endringer som gjør det vanskeligere å bli rettferdig behandlet i retten.

Den Europeiske Union (EU)  er en samarbeidsorganisasjon i Europa med 27 medlemsland. EU er har prøvd å stoppe disse endringene fra Polen, men den polske regjeringen vil ikke høre på EUs advarsler.

Down arrow

1 / 3

Down arrow

«Black lives matter»  
25. mai 2020 drepte politiet i Minneapolis (USA) George Floyd.  George Floyd var en 46 år gammel afroamerikansk mann. Det sies at han prøvde å bruke falske penger på butikken der han ble arrestert. Drapet på George Floyd har startet store protester mot rasisme i USA og rundt omkring i verden. Tusenvis av mennesker har blitt med på demonstrasjoner mot rasisme.

Demonstrasjonene er et tegn på at mange mener at svarte – og andre mindre folkegrupper – blir urettferdig behandlet av politiet.

Mange reagerer på at politiet ser på afroamerikanere som mer kriminelle bare på grunn av hudfargen sin. Dette er et brudd på menneskerettighetene.

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Brudd på menneskerettigheter i Norge 
Norge er ett av landene som følger og forsvarer menneskerettighetene mest i verden.

Samtidig har Norge fått kritikk for varetektsfengsling. Varetektsfengsling går ut på at man blir satt i fengsel mens en kriminell handling etterforskes. Med andre ord er man i fengsel en stund uten at det er bevis på at man er skyldig. Dette skjer heldigvis bare når man etterforsker grove straffbare handlinger, som for eksempel drap.

Dine påvirkningsmuligheter

Selv om du er en elev har du muligheter til å påvirke menneskerettigheter i Norge og verden.

Man kan melde seg inn i en organisasjon, et politisk parti, starte en underskriftskampanje, ytre seg i media eller drive med aktivisme i sosiale medier.

Hver og en borger kan kjempe for demokrati og menneskerettigheter.

Sakharovprisen 
Filmen under er fra Sakharovprisen 2013, en årlig pris som deles ut av EU til en organisasjon eller et individ som har utmerket seg i sitt arbeid for menneskerettigheter.

 

Kilder:

  • Knudsen, Olav Fagelund; Julsrud, Ottar; Tvedt, Knut Are; Trondal, Jarle:
    EU – Den europeiske union  i  Store norske leksikon  på snl.no.
    Hentet
    19. august 2020  fra https://snl.no/EU_-_Den_europeiske_union