Hvorfor ble menneskerettighetene utviklet?

Etter 2. verdenskrig oppstod et tydelig behov for å utvikle et internasjonalt samarbeid som sikret fred og stabilitet mellom ulike land.

FN – De forente nasjoner

24. oktober 1948 ble De forente nasjoner (FN)  opprettet. Hovedmålet til FN var å styrke internasjonalt arbeid og utvikle noen universelle rettigheter, altså rettigheter for alle verdens borgere.

⬅ Fra FNs hovedkvarter i New York.

I en etterkrigsverden  

Under 2. verdenskrig ble jøder, romfolk, homofile og andre minoriteter utsatt for grove overgrep. Som følge av dette innså mange at verden trengte noen internasjonale rettigheter som beskyttet alle mennesker, uavhengig av bakgrunn. Disse kalte man menneskerettigheter.

⬅  Davidsstjernen er et symbol brukt i mange jødiske synagoger. Under 2. verdenskrig ble jødene under det tyske regimet påbudt å bære en gul davidsstjerne for å vise sin trosretning.  

Verdenserklæringen om menneskerettigheter  

10. desember 1948 ble verdenserklæringen om menneskerettigheter vedtatt. Den består av 30 artikler.

Artikkel 1 fra verdenserklæringen lyder som følger:
«Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.» (FN-Sambandet, 2020) 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Ulike typer menneskerettigheter  

I dag har vi alle rettigheter, uavhengig av kjønn, alder, etnisitet, tro eller politisk ståsted.

Verdenserklæringen om menneskerettigheter former de grunnleggende rettighetene våre. I ettertid har man også utdypet og utviklet disse rettighetene gjennom konvensjoner. FN har vedtatt ni konvensjoner, heriblant  barnekonvensjonen og flyktningkonvensjonen.

En av de mest sentrale konvensjonene for å opprettholde demokrati, er konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Denne konvensjonen sikrer ytringsfrihet, valgfrihet og demokratisk styresett. Selv om det på verdensbasis har vært store fremskritt i demokrati de siste 60 årene, er vi i dag vitne til nasjoner som utfordrer disse grunnleggende rettighetene.

⬅  Retten til å demonstrere, eller ytre egne tanker, er en av våre mest grunnleggende sivile og politiske rettigheter som mennesker i denne verden.  

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Film  fra FN sambandet: menneskerettigheter og bærekraftig utvikling

Brudd på menneskerettigheter

I mange land, og selv i Norge, finner vi brudd på menneskerettigheter. Graden av bruddene varierer fra lav til høy.

I Polen har regjeringen i det siste gjort noen reformer som bryter ned menneskerettighetene. Ifølge en rapport fra Amnesty International driver den polske regjeringen en homo-transfobisk kampanje. De siste årene har den polske regjeringen stoppet LHBT-aktivisme og sensurert informasjon som handler om LHBT. Dette er et klart brudd på ytringsfriheten.

Den polske regjeringen har i tillegg gjennomført reformer som svekker rettsstaten. Dette bryter med maktfordelingsprinsippet, som er grunnleggende for et velfungerende demokrati.

Den Europeiske Union (EU)  har prøvd å stoppe disse menneskerettighetsfiendtlige reformene fra Polen, men den polske regjeringen tar ikke hensyn til EUs advarsler.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

«Black lives matter»  

25. mai 2020 drepte politiet i Minneapolis (USA) George Floyd.  George Floyd var en 46 år gammel afroamerikansk mann som angivelig prøvde å bruke en forfalsket seddel på butikken der han ble arrestert. Drapet på George Floyd har utløst de største protestene mot rasisme og politibrutalitet i USA på over femti år.  Rundt omkring i verden har tusenvis av mennesker tatt til gatene i demonstrasjoner mot rasisme.

Demonstrasjonene er et signal på at mange mener svarte – og andre minoriteter – blir urettferdig behandlet av politiet.

Det at man stempler svarte som svært kriminelle uten at de har gjort noen grove straffbare handlinger kan anses som et brudd på menneskerettighetene.

Ifølge BBC ble 1000 personer i USA skutt og drept av politiet i 2019.  23 prosent av de som ble skutt var afroamerikanere selv om afroamerikanere kun utgjør 14 prosent av befolkingen i USA.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Brudd på menneskerettigheter i Norge 

Norge er et av landene som fremmer, følger og forsvarer menneskerettighetene mest i verden.

Samtidig har Norge blitt kritisert for å praktisere varetektsfengsling. Varetektsfengsling går ut på at man blir satt i fengsel mens et lovbrudd etterforskes. Med andre ord er man fengslet i en periode uten at det er bevis på at den fengslede er skyldig. Det må nevnes at dette kun skjer når man etterforsker grove straffbare handlinger som drap.

Dine påvirkningsmuligheter

Selv om du er en elev har du mulighet til å fremme menneskerettigheter i Norge og verden.

Man kan påvirke politikere ved å melde seg inn i en organisasjon, et politisk parti, starte en underskriftskampanje, ytre seg i media eller drive med aktivisme i sosiale medier.

Hver og en borger er en forkjemper for demokrati og menneskerettigheter.

Sakharovprisen 

Filmen under er fra Sakharovprisen i 2013, en årlig pris som deles ut av EU til en organisasjon eller et individ som har utmerket seg i sitt arbeid for menneskerettigheter.

Kilder:

  • Knudsen, Olav Fagelund; Julsrud, Ottar; Tvedt, Knut Are; Trondal, Jarle:
    EU – Den europeiske union  i  Store norske leksikon  på snl.no.
    Hentet     19. august 2020  fra https://snl.no/EU_-_Den_europeiske_union 

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Ukjent
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. FN-sambandet Norge – Youtube
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. European Parliament – Youtube