Hvorfor ble menneskerettighetene utviklet?

Etter 2. verdenskrig ble det nødvendig å lage et internasjonalt samarbeid som skulle hjelpe å bevare fred mellom ulike land.

FN – De forente nasjoner  
24. oktober 1948 ble De forente nasjoner (FN) opprettet. FN skulle styrke internasjonalt arbeid. I tillegg utviklet FN noen universelle rettigheter, altså rettigheter for alle verdens borgere.

⬅ Fra FNs hovedkvarter i New York. 

I en etterkrigsverden  
Under 2. verdenskrig ble jøder, romfolk, homofile og andre minoriteter veldig dårlig behandlet.  Etter dette forstod mange at verden trengte noen internasjonale rettigheter som beskyttet alle mennesker uansett hvor man kom fra. Disse kalte man menneskerettigheter.

⬅ Davidsstjernen blir brukt som symbol i mange jødiske synagoger. Under 2. verdenskrig ble jødene i Tyskland tvunget til å bære en gul davidsstjerne, slik at man kunne se at de var jøder. 

Verdenserklæringen om menneskerettigheter  
10. desember 1948 godkjente FN den endelige verdenserklæringen om menneskerettigheter.  Den består av 30 artikler.

Verdenserklæringen starter slik (artikkel 1):
«Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.» (FN-Sambandet, 2020) 

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Ulike typer menneskerettigheter  
I dag har vi alle rettigheter, uansett hvilket kjønn vi er, hvor gamle vi er, eller hvilken hudfarge, tro eller politisk mening vi har.

Verdenserklæringen om menneskerettigheter former de grunnleggende rettighetene våre. Senere har man utviklet disse rettighetene gjennom såkalte konvensjoner, eller ekstra regler. FN har lagt frem ni konvensjoner, blant annet barnekonvensjonen og flyktningkonvensjonen.

En av de mest sentrale konvensjonene er den som passer på så vi kan leve i et demokratisk samfunn. Denne konvensjonen kalles konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Denne regelen sikrer ytringsfrihet, valgfrihet og demokratisk styresett. Selv om det har skjedd mye bra innen demokrati de siste 60 årene, ser vi i dag at mange land tar fra sine innbyggere en del rettigheter.

⬅  Retten til å demonstrere, eller si sin egen mening, er en av våre viktigste sivile og politiske rettigheter som mennesker i denne verden. 

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Film fra FN sambandet: menneskerettigheter og bærekraftig utvikling

Brudd på menneskerettigheter

I mange land, også i Norge, finner vi brudd på menneskerettigheter.

I Polen har regjeringen i det siste gjort noen endringer som bryter med menneskerettighetene. Amnesty International er en internasjonal humanitær organisasjon som jobber med og for menneskerettigheter. Ifølge en rapport fra Amnesty driver den polske regjeringen en kampanje mot homofile og transseksuelle.

LHBT er en forkortelse bygget på forbokstaven til lesbiske, homofile, bifile og transseksuelle. De siste årene har den polske regjeringen stoppet lhbt-aktivisme og sensurert informasjon som handler om LHBT. Når regjeringen sensurerer informasjon, betyr det at de kontrollerer, og endrer eller fjerner informasjon de ikke vil skal stå der. Dette er et klart brudd på ytringsfriheten.

Den polske regjeringen har i tillegg gjort endringer som svekker rettsstaten. Dette bryter med maktfordelingsprinsippet, som er viktig for et godt demokrati.

Maktfordelingsprinsippet bygger på at et demokrati har tre statsmakter: Stortinget, regjeringen og domstolene. Disse tre uavhengige institusjonene vakter hverandre slik at ingen av dem får mulighet til å misbruke makten sin.

Den Europeiske Union (EU)  har prøvd å stoppe disse endringene fra Polen, men den polske regjeringen vil ikke høre på EUs advarsler.

Down arrow

1 / 4

Down arrow

«Black lives matter»  
25.mai 2020 drepte politiet i Minneapolis (USA) George Floyd.  George Floyd var en 46 år gammel afroamerikansk mann. Det sies at han prøvde å bruke en forfalsket seddel på butikken der han ble arrestert. Drapet på George Floyd har satt i gang de største protestene mot rasisme i USA på over femti år.  Rundt omkring i verden har tusenvis av mennesker blitt med på demonstrasjoner mot rasisme.

Demonstrasjonene er et tegn på at mange mener at svarte – og andre minoriteter – blir urettferdig behandlet av politiet.

Mange reagerer på at politet ser på svarte som mer kriminelle bare på grunn av hudfargen sin. Det kan oppfattes på som et brudd på menneskerettighetene.

Ifølge BBC ble 1000 personer i USA skutt og drept av politiet i 2019.  23 prosent av de som ble skutt var afroamerikanere, til tross for at afroamerikanere kun utgjør 14 prosent av befolkingen i USA. Med andre ord var det høy andel afroamerikanere som ble drept av politiet i 2019.

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Brudd på menneskerettigheter i Norge 
Norge er ett av landene som følger og forsvarer menneskerettighetene mest i verden.

Samtidig har Norge fått kritikk for varetektsfengsling. Varetektsfengsling går ut på at man blir satt i fengsel mens et lovbrudd etterforskes. Med andre ord er man fengslet i en periode uten at det er bevis på at den fengslede er skyldig. Dette skjer heldigvis kun når man etterforsker grove straffbare handlinger som drap.

Dine påvirkningsmuligheter

Selv om du er en elev har du muligheter til å styrke menneskerettigheter i Norge og verden.

Man kan påvirke politikere ved å melde seg inn i en organisasjon, et politisk parti, starte en underskriftskampanje, ytre seg i media eller drive med aktivisme i sosiale medier.

Hver og en borger kan kjempe for demokrati og menneskerettigheter.

Sakharovprisen 
Filmen under er fra Sakharovprisen 2013, en årlig pris som deles ut av EU til en organisasjon eller et individ som har utmerket seg i sitt arbeid for menneskerettigheter.

Kilder:

  • Knudsen, Olav Fagelund; Julsrud, Ottar; Tvedt, Knut Are; Trondal, Jarle:
    EU – Den europeiske union  i  Store norske leksikon  på snl.no.
    Hentet
    19. august 2020  fra https://snl.no/EU_-_Den_europeiske_union