Læreplantilkobling

Fag

Engelsk

Samfunnsfag

Musikk

Core Kjerneelementer

  • Tekst i kontekst
  • Muntlig kommunikasjon
  • Skriftlig tekstskaping
  • Kritisk tilnærming til tekst
  • Undring og utforsking
  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Identitetsutvikling og fellesskap
  • Demokratiforståing og deltaking
  • Oppleve musikk
  • Kulturforståelse
  • Utøve musikk
  • Lage musikk

Target Kompetansemål

4. trinn
Musikk
  • samtale om og reflektere over hvordan musikk skaper mening når den brukes i ulike sosiale sammenhenger
4. trinn
Norsk
  • lese og lytte til fortellinger, eventyr, sangtekster, faktabøker og andre tekster på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og samtale om hva tekstene betyr for eleven
4. trinn
Norsk
  • samtale om forskjellen mellom meninger og fakta i tekster
4. trinn
Norsk
  • utforske og formidle tekster gjennom samtale, skriving, lek, bevegelse og andre kreative uttrykk
7. trinn
Musikk
  • reflektere over hvordan musikk kan spille ulike roller for utvikling av individer og gruppers identitet
7. trinn
Musikk
  • utforske og drøfte hvordan musikk fra fortiden påvirker dagens musikk
7. trinn
Norsk
  • utforske og beskrive samspillet mellom skrift, bilder og andre uttrykksformer og lage egne sammensatte tekster
7. trinn
Samfunnsfag
  • samanlikne korleis ulike kjelder kan gi ulik informasjon om same tema, og reflektere over korleis kjelder kan brukast til å påverke og fremje bestemte syn
7. trinn
Samfunnsfag
  • drøfte kva likeverd og likestilling har å seie for eit demokrati, og utvikle forslag til korleis ein kan motarbeide fordommar, rasisme og diskriminering
10. trinn
Musikk
  • utforske og reflektere over hvordan musikk, sang og dans som estetiske uttrykk er påvirket av og uttrykk for historiske og samfunnsmessige forhold, og skape musikalske uttrykk som tar opp utfordringer i samtiden
10. trinn
Musikk
  • utforske og drøfte musikkens og dansens betydning i samfunnet og etiske problemstillinger knyttet til musikalske ytringer og musikkulturer
10. trinn
Norsk
  • sammenligne og tolke romaner, noveller, lyrikk og andre tekster ut fra historisk kontekst og egen samtid
10. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis identitet, sjølvbilete og eigne grenser blir utvikla og utfordra i ulike fellesskap, og presentere forslag til korleis ein kan handtere påverknad og uønskte hendingar
VG1 SF
Norsk
  • reflektere over hvordan tekster framstiller møter mellom ulike kulturer
VG2 YF
Norsk
  • reflektere over hvordan tekster framstiller møter mellom ulike kulturer
VG3 SF
Norsk
  • analysere og tolke romaner, noveller, drama, lyrikk og sakprosa på bokmål og nynorsk fra 1850 til i dag og reflektere over tekstene i lys av den kulturhistoriske konteksten og egen samtid

Kompetansemål

Musikk

4. trinn

  • samtale om og reflektere over hvordan musikk skaper mening når den brukes i ulike sosiale sammenhenger

7. trinn

  • utforske og drøfte hvordan musikk fra fortiden påvirker dagens musikk
  • reflektere over hvordan musikk kan spille ulike roller for utvikling av individer og gruppers identitet

10. trinn

  • utforske og reflektere over hvordan musikk, sang og dans som estetiske uttrykk er påvirket av og uttrykk for historiske og samfunnsmessige forhold, og skape musikalske uttrykk som tar opp utfordringer i samtiden
  • utforske og drøfte musikkens og dansens betydning i samfunnet og etiske problemstillinger knyttet til musikalske ytringer og musikkulturer

Norsk

4. trinn

  • lese og lytte til fortellinger, eventyr, sangtekster, faktabøker og andre tekster på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og samtale om hva tekstene betyr for eleven
  • utforske og formidle tekster gjennom samtale, skriving, lek, bevegelse og andre kreative uttrykk
  • samtale om forskjellen mellom meninger og fakta i tekster

7. trinn

  • utforske og beskrive samspillet mellom skrift, bilder og andre uttrykksformer og lage egne sammensatte tekster

10. trinn

  • sammenligne og tolke romaner, noveller, lyrikk og andre tekster ut fra historisk kontekst og egen samtid

VG1 SF

  • reflektere over hvordan tekster framstiller møter mellom ulike kulturer

VG2 YF

  • reflektere over hvordan tekster framstiller møter mellom ulike kulturer

VG3 SF

  • analysere og tolke romaner, noveller, drama, lyrikk og sakprosa på bokmål og nynorsk fra 1850 til i dag og reflektere over tekstene i lys av den kulturhistoriske konteksten og egen samtid

Samfunnsfag

7. trinn

  • samanlikne korleis ulike kjelder kan gi ulik informasjon om same tema, og reflektere over korleis kjelder kan brukast til å påverke og fremje bestemte syn
  • drøfte kva likeverd og likestilling har å seie for eit demokrati, og utvikle forslag til korleis ein kan motarbeide fordommar, rasisme og diskriminering

10. trinn

  • reflektere over korleis identitet, sjølvbilete og eigne grenser blir utvikla og utfordra i ulike fellesskap, og presentere forslag til korleis ein kan handtere påverknad og uønskte hendingar

Musikk kan forandre verden

Musikkens rolle i samfunnet går langt tilbake i tid. Den når ut til alle aldre og samfunnsklasser, og har i dag stor reaksjonskraft både politisk og sosialt.

Accessibility icon Musikk kan forandre verden

Musikk som samfunnsspeil 

Gjennom historien har musikk speilet samfunnet. Artister og komponister har brukt tiden de levde i til å lage musikk. Musikk brukes både til glede og sorg. Musikk kan også kritisere samfunnet.

Vikingtidens musikk 

Sang og musikk var viktig i vikingtiden. Musikk ble brukt til fest, når barna skulle sove eller når de arbeidet hardt. Musikkinstrumenter ble til og med brukt i krig. Vi vet ikke hvordan melodiene hørtes ut. Instrumentene de spilte på, var bronselurer, benfløyter og bukkehorn. 

📷  Bronselurer funnet i Brudevælte i 1797.

Islands kamprop 

Islands fotballag ble hyllet i 2016 etter kjempeprestasjoner i EM. Deres vikinginspirerte kamprop kan ha hjulpet dem på veien.

Musikk æret Gud og de kongelige 

Under middelalderen var det ofte kirken som brukte sang og musikk. De brukte språket latin som gjorde at folk flest ikke forstod innholdet. Derfor skapte folket sin egen musikk folkemusikken. Kirken likte ikke dette. Musikk skulle ære Gud, og ikke brukes til dans. 

Musikken skulle også hylle og underholde de kongelige. De hadde økonomi til å lønne musikere og komponister. Det var et statussymbol å ha eget orkester og komponister ved hoffet. 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Veien til å bli «fri» komponist 

På 1600-tallet var mange komponister og musikere ansatt hos kongen eller i kirken. Komponisten måtte lage musikk som biskopen eller kongen ville høre. Han kunne ikke skrive hva han selv ønsket.  

På 1700-tallet fulgte ikke alle komponister tradisjonen. Nå var det ikke bare til biskoper og kongelige de skrev musikk. Komponistene kunne tjene penger ved å skrive musikk til de rike også.

Musikkgeniet Wolfgang Amadeus Mozart ønsket å leve som «fri» kunstner. Han ville lage musikk slik han ønsket, men han møtte stor motstand. Skulle han få lønn, måtte han ofte skrive det kongen eller kirken befalte.  

Ludwig van Beethoven klarte å leve som komponist uten fast arbeidsgiver. Tilværelsen som «fri» kunstner inspirerte mange som ønsket det samme. Beethoven ble et forbilde for mange i tiden etter hans død i 1827.

📷 Statue av Ludwig van Beethoven i Bonn, Tyskland.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Fra slavesang til rock’n’roll 

På 1600-tallet var det behov for billig arbeidskraft i Amerika. Slaver ble hentet fra Afrika. De levde under umenneskelige forhold. Slavene jobbet på store plantasjer, la jernbaneskinner eller jobbet i gruver. Sang og musikk hjalp dem til å organisere arbeidet, og musikken ga dem trøst. Slavesangen ga inspirasjon til rock’n’roll. 

Musikk som motivasjon i arbeid 

Videoen viser svarte fanger som legger jernbanespor på 1960-tallet. Her bruker de redskapene til å skape musikk, slik slavene også gjorde. 

 

Inspirert av slavemusikk 

Hvite artister ble inspirert av slavenes musikk. Elektriske instrumenter, TV og radio gjorde at musikken ble mer og mer populær. Ikke minst blant ungdommer som trengte andre idoler enn sine foreldre. Tenåringsidoler som Elvis, Little Richard og The Beatles forandret musikkhistorien. 

Politisk engasjement i musikken 

Utover på 1900-tallet gjorde elgitarer og mikrofoner at rockemusikken ble mer og mer høylytt. Tekstene ble mer og mer politiske. Svarte artister sang om rasisme og like rettigheter for alle. 

På 1960-tallet ble musikken brukt til å kritisere statsledere, krig og forskjellsbehandling av folk. Bob Dylan ble en av de viktigste protestsangerne med sin sang «Blowin’ in the Wind» fra 1964. 

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Punk

På 1970-tallet var det punkmusikken som utmerket seg mest. Med sin helt spesielle klesstil og hårfrisyrer skrek de ut politiske budskap om rettferdighet og dårlige politikere.

Rockelegenden Bruce Springsteen sang om å være fra arbeiderklassen. Mange mente at samfunnet var urettferdig. På 1980-tallet brukte artister sin popularitet til å samle inn penger til sultkatastrofer i Afrika. Budskapet om solidaritet nådde ut som aldri før.

«We are the world» fra 1985 samlet inn penger til sultrammede barn i Afrika. 45 amerikanske artister deltok. 

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Rap-musikk 

På 1990-tallet og 2000-tallet skapte rap-musikken et stort engasjement. Artister rappet om miljø, rasisme, klima og sosial angst. Disse artistene har mange unge fans, og har enorm påvirkningskraft.

Politiske sanger 

Bono, fra det irske bandet U2, sa en gang at musikk kan forandre verden, fordi den kan forandre mennesker. Her er noen eksempler på politiske sanger som har gjort en forandring. 

I Norge ble Ole Paus sin sang «Mitt lille land» brukt som en solidaritetssang etter terrorangrepet på Utøya og regjeringskvartalet i Oslo 22. juli 2011. 

Lady Gaga laget en monsterhit i 2010 med låten «Born This Way». Budskapet er å ha respekt for mennesker slik de er. 

Sommeren 2020 ble George Floyd drept av politiet. Dette startet Black Lives Matter-bevegelsen, og rapperen Dax skrev en låt om det. 

11. september 2001 ble to passasjerfly styrt inn i World Trade Center i New York. USA startet krig mot islamsk terrorisme. Det britiske bandet Green Day kritiserte USAs handlinger med låten «American Idiot».

Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt

Musikk som forandret livet 

Noen ganger oppleves musikk som noe av det viktigste i livet. Noen ofrer nærmest livet sitt for musikken. Den blir til inspirasjon for å holde ut, eller engasjere seg i politikk eller solidaritet.

I 2015 skrev Kendrick Lamar låten «Alright». Den tar et oppgjør med rasismen i USA. Låten har blitt brukt under demonstrasjoner mot politiets brutalitet mot mørkhudete.  

I 1944 overlever en polsk jøde fordi han kan spille piano. Wladyslaw Szpilman får hjelp av en tysk offiser hvis han lover å spille Frederic Chopin.  

En av verdens største katastrofer til sjøs var da Titanic forliste i 1912. Mens skipet sank, og passasjerene kjempet for livet, spilte orkesteret en salme for å holde motet oppe. 

 

Etter at den norske artisten TIX ønsket å ta sitt eget liv, skrev han sangen «Jeg vil ikke leve». Han håper sangen kan hjelpe andre som sliter med livet sitt. 

Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt

Kilder:

  • Ruud, Even: musikk i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 11. februar 2021 fra https://snl.no/musikk
  • Ruud, Even: rock i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 11. februar 2021 fra https://snl.no/rock

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Ukjent
    3. BeanymanSports – YouTube
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. David Hoffman – YouTube
    8. Ukjent
    9. Ukjent (CC BY 2.0) / Tristan Rovan – YouTube
    10. Getty Images / Oxygene 80 – YouTube
    11. EJ Hersom / DOD News Features (CC BY 2.0)
    12. Peter Neill (CC BY 2.0) / Nichlas Andre – YouTube / LadyGagaVEVO – YouTube / Rap City – YouTube / Green Day – YouTube
    13. Ukjent / KendrickLamarVEVO – YouTube / Bechir Houman – YouTube / Janie94 – YouTube / TIXVEVO – YouTube