Slik levde de

Historien om Det gamle Egypt starter cirka 3150 f.Kr., med samlingen av Øvre og Nedre Egypt, og slutter med Aleksander den stores invasjon i 332 f.Kr. Arven etter Det gamle Egypt lever i skattene, gravene, monumentene, mumiene og artefaktene, og i den livgivende Nilen som fremdeles snor seg gjennom det moderne Egypt. 

Nilen

Nilen renner nordover gjennom Egypt til Middelhavet. Elven var selve livsnerven til Det gamle Egypt. Årlig monsunregn i Etiopia førte til oversvømmelse av jorda langs elvebreddene og skapte frodig, fruktbar jord hvor avlinger kunne dyrkes.  

Jegere og samlere bosatte seg i Nildalen så langt tilbake som for 120 000 år siden. Men historien om Det gamle Egypt startet ikke før landområdene langs Nilen ble samlet under én hersker. Dette skjedde cirka i år 3100 f.Kr.  

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Hierarki

Livskvaliteten var avhengig av velstand og sosial klasse, men i alle samfunnslag var det viktig å se bra ut. Samfunnet var svært delt. På toppen var en farao med hans elitegruppe av adel og prester.

Størstedelen av befolkningen var antakelig jordbrukere eller arbeidet med matproduksjon, men det finnes lite skriftlig belegg om denne gruppen. Håndverkere og skrivere nøt høyere sosial status, avhengig av kvaliteten på arbeidet deres. 

Jålete 

Utseende betydde mye, og det ble lagt ned mye tid og innsats i å kle og pleie seg. Parykker av menneskehår var mye brukt, og spesielt ved formelle anledninger. I tillegg til å gi mulighet for overdrevent dekorerte frisyrer, kunne parykker båret over barberte hoder også hindre spredning av lus – noe som plaget beboerne i Det gamle Egypt. En medisinsk tekst fra cirka 1550 f.Kr. anbefaler et brygg av dadler og vann, servert varmt, og deretter spyttet ut. Det er til og med funnet hodelus i håret til mumier!

Kosmetikk og sminke ble også brukt i stor utstrekning, og ble antatt å ha magisk, til og med helbredende, kraft. Menn og kvinner sminket øynene med svart kull for å likne på øyet til Horus, guden med falkehode, som man trodde hadde beskyttende makt og symboliserte god helse. Vi vet nå at flere av ingrediensene som ble brukt i denne øyesminken faktisk beskyttet mot øyesykdommer forårsaket av bakterier som finnes i det sumpete Nil-området i flomsesongen. 

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Kosthold

Brød og øl var viktige næringsmidler. De rike supplerte kostholdet med kjøtt, grønnsaker og til og med vin. For overklassen ga ekstravagante banketter mulighet til å vise fram rikdom og status. Stoler var dyre møbler kun eid av de velstående. De fattige måtte klare seg med gulvet. 

Faraoen 

En vellykket farao som forventet å bevare harmoni i landet sitt, måtte også blidgjøre gudene. Forestillingen om en allmektig farao er et av de vanligste bildene på Det gamle Egypt. Ordet «farao» betyr bokstavelig talt «stort hus» og refererte opprinnelig til kongens palass

En gang mellom 1479 og 1425 f.Kr. ble det derimot et navn på egyptiske konger. Faraoene var politiske og religiøse ledere, og ble æret som gudenes representanter på jorda. Derfor var de viktige for både det hverdagslige og det hellige egyptiske livet. De var forventet å opprettholde «ma’at», eller universell harmoni, i landet sitt. 

Det å beskytte Egypt mot fremmed invasjon, utvide territoriene og bygge monumenter til ære for gudene, var alle deler av faraoens plikter. Så lenge faraoen hadde gudenes støtte, kunne det ikke skje noe ille med landet. Mistet han derimot støtten, ble det kaos. Det var dermed avgjørende for faraoen å ha mange rådgivere rundt seg. Vesiren var utnevnt av faraoen og holdt tilsyn med styringen av landet og hadde mye makt.  

Down arrow

1 / 3

Down arrow

Dette bygget de 

Oldtidens egyptiske monumenter var utformet for å imponere, og bygget for å vare. Størrelsen var viktig i Det gamle Egypt. Ingenting viser det bedre enn de storslagne templene, pyramidene, gravene og monumentene som fremdeles står i den tørre, ufruktbare sanden i den egyptiske ørkenen. 

Treverk var vanskelig å oppdrive, men soltørket leire og stein var det mye av. Dette ble brukt til å bygge mye av landets arkitektur. Leiren ble samlet fra Nilen, helt over i former, og tørket til grove mursteiner. Mursteiner av soltørket leire ble vanligvis brukt til å bygge hus, men er også funnet i kongelige palasser. 

Massive steinblokker, som var mer holdbare og mye sterkere enn leiremursteiner, ble imidlertid brukt til å konstruere storslåtte templer og pyramidene som faraoene ble gravlagt i. 

I steinbruddene er det funnet verktøy som indikerer at de brukte trekiler, vann og steinhammere til å hugge stein og lage søylene som kalles obelisker. Trekilene ble tvunget inn i sprekker i steinen, og deretter dekket av vann. Når treverket svellet opp og utvidet seg, fikk det steinen til å sprekke i mindre, mer håndterlige biter. 

Down arrow

1 / 3

Down arrow

Dette trodde de på 

Dagliglivet dreide seg om en mengde guder som måtte tilfredsstilles for enhver pris. Egypterne hadde en gud eller gudinne for nesten ethvert aspekt av livet. Mer enn 1500 av dem er navngitt, og trolig var det over 2000 guder. Hver guddom spilte en spesifikk rolle i å opprettholde fred og harmoni i Egypt, og regelmessig tilbedelse ble ansett som nødvendig for å gjøre dem fornøyde. Noe enhetlig system av livssyn, troslære og praksis fantes derimot ikke.

Dette kunne variere etter sted og sosial klasse. Kun prestene og faraoen fikk lov til å tre inn i spesielle hellige steder i landets mange templer, og de fungerte som mellomledd mellom vanlige egyptere og gudene. 

Faraoen pliktet å ta hånd om gudenes behov og sørge for at de fikk symbolske ofringer av mat, drikke, klær og salver.  

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Festivaler

Feiring av festivaler spilte også en sentral rolle i livet i Det gamle Egypt. De besto vanligvis av en prosesjon på land eller på vannet. Disse fant sted til bestemte tider på året. Fødselsdagen til soloppgangsguden Ra-Horakhty ble feiret på den første dagen i året. 

Skapelsesmyter

De gamle egypterne forklarte sin eksistens i verden gjennom et komplisert sett av skapelsesmyter. Det meste av vår kunnskap om disse kommer fra de såkalte Pyramidetekstene. Det er veiledninger og formularer risset inn på veggene i gravene, datert til cirka 2375 f.Kr. De forklarer at verden oppsto fra et uendelig, livløst hav da sola steg for første gang. Mange skapelsesguder og -gudinner fantes for å støtte disse mytene, skape himmelen og andre elementer.

Slik døde de 

Døden var en viktig del av livet for egypterne, og det var nødvendig å forberede seg. Egypterne trodde at livet etter døden var evig. De døde ble behandlet for å forberedes på dette, på alle måter. Menneskesjelen utgjorde flere atskilte elementer, som alle hadde ulike behov i etterlivet.

Elementene kjent som «ka» og «ba», er det vi kan kalle sjelen. De var spesielt viktige. Mumifiseringen var derfor en måte å skape en ny, evig kropp, som skulle inneholde personen«ka» og «ba». En måte å hjelpe begge til å vende tilbake til en kropp etter døden var å sørge for at kroppen var lett å kjenne igjen. Derfor brukte de en bevaringsprosess som kalles balsamering. 

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Etterlivet

Etterlivet spilte en avgjørende rolle i dagliglivet, siden man trodde at livet fortsatte etter døden. Når bare en farlig passasje gjennom underverdenen var overstått, nådde man paradiset. 

Hør stemmen til en 3000 år gammel mumie …

Hvordan vet vi dette?

Rosettasteinen ble funnet av en av Napoleons majorer i 1799. Steinen inneholdt samme tekst på tre ulike språk, inklusive hieroglyfer. Dette ble nøkkelen til å dekode hieroglyfene, som førte til en enorm innsikt i Det gamle Egypts historie, og denne kunnskapen anses som uvurderlig for vår innsikt i denne rike kulturen. 

Kilder:

Historiens største mysterier, 2017 © Orage AS 

NRK