Den store ideen 

Nicolaus Copernicus var mannen som på 1500-tallet foreslo at sola måtte være midtpunktet i universet. Planetene gikk i bane rundt sola, og månen i bane rundt jorda. Stjernene sto stille på et ytre himmelskall, som var universets ende. Selv om han tok feil i enkelte ting, ble denne modellen et viktig utgangspunkt for det vi har lært om universet i dag.

Jordsentrisk modell 

Før Copernicus trodde alle europeiske astronomer at jorda var midtpunkt for solsystemet, og at sola, månen og de andre planetene gikk i ring rundt den. Dette var forklart av de gamle greske lærde Aristoteles og Ptolemaios, og støttet av kirken. Enhver som våget å si noe annet, ble anklaget for kjetteri og kunne bli straffet med døden. 

Copernicus’ liv 

Copernicus hadde ikke bare talent for astronomi. Han var også fysiker, økonom, oversetter, matematiker, kunstner og diplomat. 

Copernicus ble født i Polen i 1473 og oppkalt etter faren Niklas, som var en rik kobberhandler.  

Som 18-åring begynte Copernicus studier i malerkunst og matematikk ved universitetet i Krakow. Når han var ferdig uteksaminert flyttet han til Italia for å studere kirkelære. Der ble han veldig interessert i astronomi. 

I 1503 reiste Copernicus tilbake til Polen for å hjelpe onkelen sin. Han var både onkelens sekretær og lege, i en tid da svært få kunne lese og skrive. Etter onkelens død flyttet Copernicus til Frauenburg nord i Polen. Her jobbet han som domherre i kirken. 

I 1514 skrev Copernicus et kort manuskript, kalt Commentariolus. Her beskrev han sin teori om at det er sola som står i midten av solsystemet vårt. 

År 1532 gjør Copernicus ferdig boka «Revolutionibus Orbium Coelestium» (Om himmelsirklenes omdreininger), men han tør ikke utgi den fordi han er redd for kirkens reaksjoner. Følgelig overtaler han sin første og eneste elev, Rheticus, til å publisere sitt arbeid. 

Den første kopien av boka hans ble utgitt i 1543, men kort tid etter døde den 70 år gamle Copernicus av slag. 

Down arrow

1 / 4

Down arrow

Hemmeligholdte skrifter 

Rundt 1514 utga Copernicus et kort, anonymt manuskript som han kalte «Commentariolus», der han la fram sine teorier om sola som midtpunkt for universet. Selv om han bare ga manuskriptet til noen få venner, begynte det å summe rundt Copernicus og de nye teoriene hans. På denne tiden var det livsfarlig å tvile på kirkens lære og tro. Copernicus fortsatte likevel å utvikle teoriene sine, men turte ikke å utgi dem. Han holdt kunnskapen sin hemmelig i flere tiår. I 1543 ga han endelig ut boka «Om himmelsirklenes omdreininger». 

God kjemi 

Det kjemiske grunnstoffet Copernicium er oppkalt etter Copernicus. De som oppdaget stoffet, ville at det skulle oppkalles etter en vitenskapsmann som ikke fikk nok anerkjennelse mens han levde. 

Dårlig mynt fordriver god mynt 

I 1526 utviklet Copernicus en lov som vi nå kaller Greshams lov: Folk vil alltid bruke de gamle, stygge pengene sine først og spare på de fineste. Selv i dag er Greshams lov noe alle som studerer økonomi, kjenner til. 

Midtpunkt for alt? 

I motsetning til det folk flest tror, mente Copernicus faktisk ikke at planetene i solsystemet går i bane rundt selve sola, men derimot rundt et punkt som lå like i nærheten av sola. 

Doktor Copernicus 

Han var så vidt innom legestudiet og tok aldri noen grad i medisin. Likevel var han lege for onkelen sin, og senere for onkelens etterfølger i mange år. 

Om himmelsirklenes omdreininger 

I 1540 ga han endelig ut boka «Om himmelsirklenes omdreininger». Da han lå på dødsleiet i 1543, ble den aller første trykte kopien av boka plassert i hendene hans. 

Down arrow

1 / 5

Down arrow

Kort om Copernicus

Kilder:

  • Universet Junior (2019)
    Orage Forlag AS