Læreplantilkobling

Læreplan Kompetansemål

Kompetansemål

Opplever elevene skolen som viktig for dem?

Oppdraget til skolen er stort og viktig, og for å lykkes med dette er det helt avgjørende at skolen oppleves som relevant for elevene. Hvordan kan vi voksne rundt eleven hjelpe til med å se denne relevansen?

Accessibility icon Opplever elevene skolen som viktig for dem?

«Jeg kommer aldri til å få bruk for dette!»

Har du hørt denne setningen før? Mange elever sliter med å forstå hvorfor de skal lære det de gjør på skolen. De får jo aldri bruk for det! Noen ganger har de kanskje rett i det, men det er det ingen som kan være sikre på. Akkurat hvilken kunnskap og hvilke ferdigheter de vil trenge i framtiden, er det ingen som vet!

Lære for å mestre livet

I opplæringsloven §1-1 står det: «Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring (…).»

Uansett hva elevene vil trenge for framtiden, må skolen oppleves relevant for elevene her og nå. Det viktigste de skal lære, er jo å mestre livet og bli en del av et dynamisk samfunn. Kunnskap er aldri bortkastet!

Alle trenger kunnskap for å henge med

Hva skal du da svare en elev som spør om hvorfor de må lære og skrive både bokmål og nynorsk, eller kunne fire grep på gitar? Det fornuftige svaret er at etter hvert som de blir eldre, trenger de mer kunnskap i møte med  utdanning, jobb, fritidsinteresser og venner. De trenger rett og slett kunnskap for å henge med og delta i samfunnet!

Fagene styres av læreplaner

Det er ikke tilfeldig det elevene skal lære på skolen. Lærerne må forholde seg til læreplanene, og alle fagene har et innhold som skal dekke følgende avsnitt i den overordnede delen i læreplanverket:

Elevane (…) skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.

Dette er ikke gjort i en fei! Og elevene må tilegne seg denne kunnskapen på mange ulike måter.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Gutt som sitter i klasserommet og ser tenkende ut av vinduet

Relevans

Relevans er et begrep som ofte brukes om det som skal læres i skolen, men hva menes egentlig med dette begrepet?

Begrepet kan forstås på flere måter. For det første handler det om at det elevene skal lære, er relevant å kunne. Hvilke kunnskapsområder og ferdigheter er relevante? Noen ferdigheter trenger man i alle fag og trinn, som det å lese, skrive, uttrykke seg muntlig og regne.  Disse er – sammen med digitale ferdigheter – angitt som grunnleggende ferdigheter i læreplanverket.

Hva er relevant å lære?

Dette endrer seg stadig! Hva som er relevant å lære i dag, kan være ganske ulikt fra hva som ble oppfattet som relevant for 20– 30 år siden. I dag handler det mer om problemløsing, samarbeid, kommunikasjon, kreativitet og utforsking, enn det å memorere fakta og prosedyrer. Noe av det viktigste elevene skal lære i dag,  er å lære hvordan de lærer. Da er det ingen grenser for hva de kan lære seg.

Relevans for en selv

Relevans handler også om at eleven må oppfatte at det de gjør og lærer på skolen, betyr noe for dem selv. Ofte vil elevene lettest se at det de lærer, er relevant når det kan kobles til interesser de har. En «gamer» vil for eksempel raskt se nytten av å kunne engelsk for å kommunisere i spill.

Stor fleksibilitet i måten å lære på

Hva elevene skal lære  i de ulike fagene, vil i hovedsak være styrt av kompetansemålene i læreplanverket. Læreplanene har endret karakter fra å være en spesifikk liste over områder som skal gjennomgås, til i dag å inneholde kompetansemål. Da ligger det gode muligheter for å la elevene tilegne seg kompetansen på flere måter.

Hva som skal oppnås, er definert i læreplanene, men  hvordan man skal komme dit – der ligger det stor fleksibilitet!

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Elever i klasserommet

Hva trenger elevene å kunne?

Selv om enkelte fag og temaer fortsatt kan oppfattes som irrelevant av enkelte, er det greit å tenke over hva man faktisk trenger å kunne i ulike yrker. Tenk deg at du er snekker, og skal starte opp for deg selv. Hvilke fag tror du at du trenger å ha på skolen for å kunne dette:

  • Finne de nyeste byggeforskriftene, og forstå hva som står der.
  • Lese en arbeidstegning, og forstå hva du skal gjøre.
  • Kunne beregne hvor mye materialer som er nødvendig å kjøpe inn for et jobboppdrag.
  • Levere et tilbud til en kunde på en jobb som kunden skal ha utført, for eksempel å bygge en garasje.
  • Drive ditt eget firma.
  • Vite hvor mye du kan ta opp i lån for å kjøpe egen bolig.
  • Levere inn selvangivelse elektronisk.
  • Ta vare på helsa for å kunne jobbe i mange år.
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Snekker som jobber på en byggeplass med tommestokk og andre verktøy.

Fagenes relevans

I læreplanverket er det en læreplan for hvert fag. I denne læreplanen finner man en del som heter «Om faget», hvor fagets relevans er beskrevet. Under kommer noen utdrag fra noen av fagene i grunnskolen.

Samfunnsfag

I samfunnsfag handler det i liten grad om å vite når politiske partier ble stiftet, men å forstå at vi er skapt av historien og at vi skaper historie. I «om faget» står det blant annet «å styrke elevenes forståelse av seg selv, av samfunnet de lever i, og av hvordan de kan påvirke sitt eget liv og framtiden».

Norsk

I «om faget» i norsk står det blant annet: «Faget norsk skal ruste elevene til å delta i demokratiske prosesser og skal forberede dem på et arbeidsliv som stiller krav om variert kompetanse i lesing, skriving og muntlig kommunikasjon». Faget skal også «bidra til at de utvikler språk for å tenke, kommunisere og lære».

KRLE

For KRLE står blant annet dette i «om faget»: «KRLE er et sentralt fag for å forstå seg selv, andre og verden rundt seg. Gjennom kunnskap om ulike religioner og livssyn skal elevene utvikle evne til å leve i og med mangfold i samfunns- og arbeidslivet. KRLE skal gi øvelse i etisk refleksjon og bidra til å utvikle elevenes dømmekraft i hverdagen og i møte med samfunnsutfordringer.»

Engelsk

Engelsk handler både om å lære seg et nytt språk, men også å tilegne seg interkulturell forståelse – for eksempel levemåter, tenkesett og kommunikasjonsmønster.

Vi er medlemmer av en stadig mer digitalisert og global verden – og må ofte forholde oss til informasjon og kommunikasjon på engelsk. I «om faget» står det derfor også: «Faget skal forberede elevene på en utdanning og et samfunns- og arbeidsliv som stiller krav om engelskspråklig kompetanse i lesing, skriving og muntlig kommunikasjon.»

Matematikk

Matematikk er nok et fag de fleste ser har en relevans, men kanskje ikke alle ser at matematikk brukes innenfor alle yrker i en eller annen grad? I tillegg er det mange områder hvor vi møter matematikk i hverdagen.

I «om faget» står det: «Matematikk er et sentralt fag for å kunne forstå mønstre og sammenhenger i samfunnet og naturen gjennom modellering og anvendelser. Matematikk skal bidra til at elevene utvikler et presist språk for resonnering, kritisk tenkning og kommunikasjon gjennom abstraksjon og generalisering. Matematikk skal forberede elevene på et samfunn og arbeidsliv i utvikling ved å gi dem kompetanse i utforsking og problemløsing.»

Kunst og håndverk

Kunst og håndverk er et praktisk-estetisk fag som vi voksne kanskje forbinder med  «sløyd» og «håndarbeid» ? I dag er faget mye mer enn som så! Kunst og håndverk er et sentralt fag for å utvikle seg selv, og for å utvikle praktiske ferdigheter innenfor kreativitet og estetikk. I dagens læreplan er også den digitale verden sterkt til stede i kompetansemålene.

I «om faget» står det blant annet: «Faget skal forberede elevene på et hverdags- og arbeidsliv som stiller krav om innovasjon, praktiske ferdigheter og evne til å gjøre estetiske og etiske valg. Samarbeid med lokalt kultur- og næringsliv skal bidra til å knytte elevenes skapende arbeid til aktuelle problemstillinger».

Kroppsøving

Fysisk aktivitet er viktig for både fysisk og psykisk helse. I «om faget» står det: «Kroppsøving er et sentralt fag for å stimulere til livslang bevegelsesglede og til en fysisk aktiv livsstil ut fra egne forutsetninger». I tillegg står det: «Faget skal bidra til at elevene utvikler kompetanse om trening, livsstil og helse og erfarer hva egen innsats betyr for å oppnå mål. Innsatsen til elevene er derfor en del av kompetansen i kroppsøving. Faget skal motivere elevene til å holde ved like en fysisk aktiv og helsefremmende livsstil etter avsluttet skolegang og i framtidig arbeidsliv.»

Forrige avsnitt

1 / 8

Neste avsnitt
Gutt som sparker fotball

Ønskede ferdigheter i fremtiden?

Så hva ønsker vi at våre barn skal bli og kunne? Her er noen forslag:

Kreative tenkere

  • Komme med nye ideer om problemløsing.
  • Stille spørsmål om ting de har lært, og utforske nye ideer.
  • Koble sammen læring fra flere fag og temaer for å lage nye forbindelser mellom ideene.
  • Stille spørsmål ved egne antakelser og utfordre seg selv og andre for å komme med bevis.
  • Prøve ut alternative ideer og løsninger, og følge ideene for å utforske nye funn.
  • Justere ideene til omgivelsene, modifisere ideene, og gjøre endringer underveis.

Selvstendige etterforskere

  • Identifisere selv problemer de vil undersøke og løse, og ta utfordringer med å utforske.
  • Planlegge og fullføre undersøkelser som passer til oppgaven, og vurdere svarene.
  • Utforske temaer, handlinger og problemer fra ulike ståsteder, inkludert å se gjennom «andre folks øyne».
  • Bruke bevis og undersøkelser for å støtte egne ideer og for å komme med konklusjoner.
  • Tenke på effekten omgivelsene kan ha hatt på beslutningen, eller på menneskers følelser og tro.
  • Analysere og evaluere informasjon, avgjøre hvor brukbar den er i forhold til å løse problemene og svare på spørsmålene.

Reflekterte elever

  • Vurdere eget og andres arbeid mot suksesskriterier, identifisere hva som er oppnådd, og områder for utvikling.
  • Sette mål når det gjelder eget arbeid, og forbedre sin egen læring.
  • Kontrollere jevnlig progresjon i arbeidet, og gå videre basert på sine konklusjoner av dette.
  • Spørre om tilbakemeldinger fra medelever og lærere, og reagere positivt på rådene.
  • Evaluere egne læringserfaringer, og bruke læringen til å komme videre.
  • Presentere hva de har lært på ulike måter når de deler arbeidet med ulike grupper mennesker.

Effektive deltakere

  • Diskutere problemer og utfordringer med medelever og andre grupper, og prøve å finne måter for forbedring.
  • Presentere et overbevisende argument for en sak eller ide.
  • Foreslå mulige strategier for å løse et problem, eller håndtere utfordringer
  • Identifisere forbedringer innenfor et område, prosjekt eller en ide som vil gi både dem selv og andre fordeler.
  • Prøve å påvirke andre, forhandle, diskutere og arbeide sammen for å finne løsninger som passer alle.
  • Argumentere for ideer eller tro, som kan være forskjellig fra hva de faktisk mener selv.

Teamarbeidere

  • Arbeide sammen med andre i grupper for å nå et felles mål.
  • Lede diskusjoner for å få fram enighet og oppnå resultater.
  • Endre væremåte og oppførsel for å passe inn i en rolle, inkludert å være leder.
  • Vise rettferdighet og omsorg for andre, inkludert under arbeid og i diskusjoner.
  • Ta ansvar, ha tillit til seg selv å vise tillit til andre.
  • Gi konstruktiv støtte og konstruktive råd til medelever og andre.

Selvregulerende elever

  • Se etter nye utfordringer og ta ansvar.
  • Arbeide sammen mot mål, vise initiativ, utholdenhet og engasjement.
  • Organisere tid og ressurser for ulike formål.
  • Ta ansvar for egen tid og energi gjennom å organisere seg effektivt.
  • Håndtere egne følelser og skape gode forbindelser med andre.
  • Håndtere utfordrende situasjoner på en positiv måte og spørre om hjelp når de trenger det.

Empatiske elever

  • Kunne sette seg inn i andres situasjon.
  • Være lyttende.
  • Oppleve trygghet for å si egne meninger.
  • Bidra til et godt læringsmiljø for alle.
  • Ha respekt for andres privatliv.
  • Opptre hensynsfullt og bekjempe respektløse og hatefulle ytringer.
Forrige avsnitt

1 / 7

Neste avsnitt

«Hvorfor skal jeg egentlig lære dette?»

Vi tror ikke dette spørsmålet vil forsvinne fra  klasserommene eller rundt kjøkkenbordet med det første! Men vit at hvis du som foresatt hjelper eleven din med å oppleve at skolen er relevant, vil dette skape en mye mer meningsfull skolegang! Foresatte og skole bør spille på lag for å kunne gi elevene de samme svarene på ting de spør om.

Så får det heller være at vi voksne syns vi holdt på med ting i vår skolegang som virker helt meningsløse, også i ettertid 🙂

Glad lærer møter elevene igjen etter sommerferien

Artikkelen er utarbeidet i samarbeid med FUG (Foreldreutvalget for grunnopplæringen).

Kilder:

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images