Illusjonene som beviser at du ikke alltid må tro det du ser eller føler 

I det daglige oppfatter hjernen hele tiden verden rundt deg ved hjelp av sansene. Den konstante strømmen av informasjon til hjernen er enorm, og derfor tar den av og til snarveier for å forenkle det du ser eller føler, og velger de mest sannsynlige løsningene. 

Hjernen er også flink til å forutse fremtiden. Da kan den kompensere for den lille forsinkelsen mellom det du ser, føler eller sanser, og motta og bearbeide signalene fra øyne eller kroppsdeler. Det er disse snarveiene som gjør det mulig å lure hjernen. 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Hvordan omgivelsene kan skjule tingens egentlige størrelse

Når du ser på to gjenstander ved siden av hverandre, er du trolig ganske sikker på om de er like store, eller om en av dem er større enn den andre. Det er derimot visse synsbedrag som kan bevise at du ikke alltid ser riktig. Det er fordi hjernen ofte bestemmer størrelse ut fra gjenstandene som er i nærheten, og dermed kan den lett bli lurt av omgivelsene. 

Ebbinghaus-illusjonen

Ta for eksempel Ebbinghaus-illusjonen her. Mange vil si at den oransje prikken til høyre er større enn den til venstre, men de er faktisk nøyaktig like store. Hjernen bruker de blå prikkene til å bedømme hvor stor den oransje prikken er, og fordi de blå prikkene til venstre er større, ser den oransje prikken til venstre mindre ut enn den til høyre.

 

Ebbinghaus-illusjonen
Ebbinghaus-illusjonen

Skjermflimring 

Hvis en LCD-skjerm blir filmet, ser det ofte ut som den flimrer. Det er fordi skjermen faktisk flimrer i virkeligheten, og det er våre øyne som blir lurt til å se et bilde uten flimring. Når et kamera fanger et scenebilde, tar det en serie raske bilder og syr dem sammen til et bilde i bevegelse. Fordi bildefrekvensen ikke er den samme som på skjermen som blir filmet, blir flimringen fanget opp. Øynene våre sender hele tiden informasjon til hjernen, og lyset fra skjermen henger litt igjen slik at det kan fylle tomrommet som flimringen lager. 

Kontrastbedrag 

Omgivelsene påvirker også hvordan vi oppfatter farger. På bildene her er alle de grønne firkantene akkurat samme nyanse, men de til venstre ser mørkere ut enn dem til høyre. Det er fordi de til venstre er plassert på en lysere bakgrunn, og da blir det mer kontrast. Det får dem til å se mørkere ut i forhold til omgivelsene.

Dette tror man kommer av hvordan netthinnens lyssensitive celler produserer to ulike farger ved siden av hverandre. Når lyset fra en lysere bakgrunn treffer en av disse cellene, blir de nærliggende cellene hindret i å sende ut signaler. Det gjør at lyset som reflekteres fra de grønne firkantene til venstre, avgir et sterkere signal, og dermed ser de mørkere ut. 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Kontrastbedrag som viser hvordan farger oppfattes ulikt avhengig av bakgrunn
Kontrastbedrag som viser hvordan farger oppfattes ulikt avhengig av bakgrunn

Bevegelsesbedrag 

Når du fokuserer på en liten del av dette bildet, vil du trolig bare se et stillestående mønster. Men hvis du ser på bildet i sin helhet, vil det pulsere og bli levende. Denne illusjonen er et resultat av måten vi oppfatter lys og mørke på, i tillegg til de raske bevegelsene i øynene dine. Kombinasjonen av lyse og mørke felter i bildet overvelder hjernen, og da blir de bevegelsesfølsomme delene lurt til å reagere slik de ville reagere på ekte bevegelse.  

Siden hjernen er skrudd sammen slik at den oppfatter lyse farger raskere enn mørke, ser mønsteret ut til å bevege seg mot de lysere nyansene i midten. Denne effekten blir enda mer tydelig av raske øyebevegelser kalt sakkader. Hver gang øyet gjør en slik bitte liten bevegelse, blir bildet som sendes til netthinnen fornyet, og den blir overveldet på nytt og på nytt. Hvis du stopper sakkadene, vil hjernen få tid til å tilpasse seg, og illusjonen blir svakere. 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Abstrakt bilde med optisk illusjon av bevegelse
Abstrakt bilde med optisk illusjon av bevegelse

En optisk illusjon

Hvordan lure kroppen? 

Prøv denne øvelsen for å lure kroppen din. 

Du trenger en falsk gummihånd.  

1. Gjem hånden

Legg din egen hånd under en åpen bok på bordet, og sitt slik at du ikke kan se den. Legg gummihånden foran deg slik at den er på linje med skulderen din. Hvis du dekker til både din egen arm og den falske armen, vil illusjonen bli enda mer virkelig. 

2. Stryk over hånden

Få en venn til å stryke langfingeren på den ekte hånden og på den falske hånden samtidig. Etter 1–2 minutter vil du begynne å føle at den falske hånden er din egen, og at den ekte hånden ikke finnes lenger. 

3. Påfør smerte 

Få noen til å slå på gummihånden med en hammer. Du vil trolig føle et kort glimt av smerte, mens hjernen kombinerer visuell og fysisk informasjon og skaper en slags følelse av eierskap til den falske hånden.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Hvordan kan dette skje? 

Hjernen prioriterer synsinntrykk foran berøringsinntrykk. Derfor tror du at hånden du kan se, er din. 

Elektriske impulser i hjernen som styrer bevegelsene i hånden, blir svakere, og det føles som den ikke er der lenger. 

Kilder:

  • Utrolig vitenskap (2018)
    Orage Forlag AS

Bilder- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Skolerom
    6. Getty Images
    7. NRK Skole
    8. Ukjent
    9. Getty Images