Hva er retorikk?
Har du noen gang hørt om han som klarte å selge sand i Sahara? Eller han som solgte is på Nordpolen? I Norge har vi det reneste vannet i springen, allikevel kjøper vi millioner av liter med vann på flaske her i landet hvert år. Hva i all verden er det som overbeviser oss om at det er en god idé?
Kunsten å overbevise
Det er mange grunner til at du blir overbevist om at noe er riktig eller viktig. Den viktigste grunnen er kanskje språket. Det er ikke noe du tenker over, men språket – både ordene, og måten det blir snakket på – påvirker deg. Denne måten å bevisst bruke språket på for å overbevise, kalles retorikk. Det er en gammel kunst, men er kanskje enda viktigere i dag enn det var for 2000 år siden. Det geniale er at gjennom enkle grep så kan alle bli gode retorikere – du også.
Hva er retorikk?
Ordet retorikk kommer fra gresk, og betyr «talekunst». I dag blir det brukt om kunsten å overbevise. Retorikken oppsto i Hellas for mer enn 2000 år siden, og en av de første som skrev om retorikk var filosofen Aristoteles. For han var retorikk om å få frem hva en sak handlet om, før man bestemte seg for om man var enig eller ikke. Det handlet om å presentere, begrunne og argumentere for å overbevise mottakerne. Aristoteles delte retorikk i fem ulike deler for å lage en god tale, og tre ulike måter å overbevise på.
Tre bevis
Når du skal bruke retorikk i din egen tekst, eller når du skal finne ut hvordan andre prøver å overbevise deg, skal du lete etter disse tre bevisene: etos, patos og logos.
Disse tre prøver på hver sin måte å appellere eller treffe målgruppen. Skal du virkelig klare å påvirke noen så må du snakke til hele mennesket; til hodet, hjertet og hendene.
Etos – å være troverdig
Noen er naturlig troverdige fordi de er personer med makt, eller fordi de er eksperter på noe. Man kan også virke troverdig hvis man har brukt gode kilder. Aristoteles mente at det som styrker etos er hvor smart du virker, hvor troverdig du er og hvor ærlig du virker. Etos er viktig for forskere, for politikere, for lærere og for Sensodyne som vil selge deg tannkrem.
Denne informasjonsfilmen er et godt eksempel på bruk av etos. Legg merke til avsenderen av videoen.
Patos – å snakke til hjertet
Ja, du skal være troverdig, men du skal også være menneskelig.
Patos handler om å vekke følelser hos mottakeren, slik at mottakeren gjør det du vil at de skal gjøre. Dette er viktig både for en general som skal sende soldater ut i krig, organisasjoner som samler inn penger, politikere som vil samle stemmer og for Freia som vil selge deg sjokolade.
Her har vi et reklameeksempel som forsøker å vekke følelsene dine.
Logos – aha, det er fornuftig!
Logos snakker til hodet til mottakeren, og vil at de skal tenke at argumentene er fornuftige, logiske og sannsynlige.
Her kan man bruke statistikk, forskningsresultater eller appellere til sunn fornuft. Logos er viktig for forskere som skal presentere nye funn, organisasjoner som trenger penger eller politikere som sanker stemmer.
At alt man gjør blir bedre med musikk – det er vel en logisk påstand?
Hvor møter man retorikk i dag?
Det viktigste er kanskje appellene og de politiske talene. For å samle velgere så er det utrolig viktig at folket tror på deg, stoler på deg og føler for sakene dine. For en organisasjon eller en person som brenner for en sak er dette også viktig. Noen taler blir stående igjen som spesielt gode.
Kilder:
- Svendsen, Lars Fredrik Händler; Grue, Jan: retorikk i Store norske leksikon på snl.no.
Hentet 7. oktober 2020 fra https://snl.no/retorikk
- Kidcourses (07.10.2020): Aristotle & Rhetoric
https://kidcourses.com/aristotle-rhetoric/
- Literary terms (07.10.2020): Rhetoric
https://literaryterms.net/rhetoric/
- Forskning.no (07.10.2020): Rhetoric
https://forskning.no/skole-og-utdanning-sprak-universitetet-i-oslo/derfor-bor-elever-mestre-retorikk/350768
Bilde- og videorettigheter:
-
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images / Sensodyne NO – YouTube
-
Getty Images / Talkmore – YouTube
-
Getty Images / Telia Norge – YouTube
-
Getty Images
-
Getty Images
-
European Parliament (CC BY 2.0)
-