KROPP OG SEX MED EIRIK:
Feik eller fakta?
For at vi skal vite hva som er feik, må vi vite hva er ekte. Men hvis vi først ser det som ikke er virkelig, hvordan kan vi vite hva som ikke er sant?
Porno er ikke ekte
Alle sier at porno ikke er ekte. Men alle ser at personene i pornoen har sex. Så hva er det som ikke er virkelig?
- Vil de egentlig ikke gjøre det foran kameraet?
- Later de som at de synes det er godt?
- Liker de ikke personen de er sammen med?
- Ville de ikke gjort det akkurat sånn og slik, hvis det ikke var et kamera som filmet?
- Hvordan ville de i så fall gjort det, hvis det ikke var et kamera i rommet?
Illustrert figur med flere tankebobler over hodet
Vi ser og vi ser
Når vi ser på porno, tenker vi ikke over hva vi ser. Vi ser, vi ser, og vi ser. Så lukker vi skjermen, sletter kanskje søkeloggen først, og forlater pornoen. Vi ser på porno alene, og vi snakker aldri helt ærlig om det. På en måte er det noe alle er alene om. I et lukket rom. Vi går inn, og vi går ut.
Men det vi ser på mange nok ganger, er vanskelig å ikke ta med seg videre. Selv om pornoen blir låst inne på rommet, kan vi ta den med oss ut. Uten å være klar over det.
Laptop som viser en stilisert illustrasjon av pornografi.
Forventningspress
Det vi ser mye på, ser vi opp til. Det gjelder hva slags klær vi vil gå med. Hvilken musikk vi vil høre på. Hvordan vi ønsker å snakke. Vi lærer av andre. Vi gjør det vi tror andre forventer at vi skal gjøre.
Så hvem er de andre som vi skal lære av når det kommer til sex? Hvem ser vi opp til? Hvem er forbilder?
I pornoen er de veldig tydelige: De er hardhendte. Holder lenge. De er store. Skrikende. Villige. De står på hodet. Bøyer seg bakover i bro. Legger beina bak hodet. De er to eller tre eller fire. Bevegelsene er raske.
Hvis det er et skuespill, og ikke på ekte, så spiller de ikke for hverandre. Scenen er til for deg. Du som ser på. For at du ikke skal klikke deg videre. Gå lei. Slå av skjermen.
Hvis kameraet ikke hadde filmet, ville personene ha ligget mye mer i ro. Inntil hverandre. Nesten uten bevegelser. Det er veldig kjedelig å se på. Vanlig sex er ikke så bra TV.
1 / 3
Fem fargerike figurer i en orgie.
Det er viktig å sjokkere
Siden vanlig sex ikke er bra TV, må pornoen hele tiden forandre seg for å være uvanlig. Den må fange oppmerksomheten vår i konkurranse mot alt annet som finnes på skjermen. Da er det viktig å sjokkere.
Har det blitt slik at det er det unormale som er blitt vanlig å se på? Og hvis alle ser på det unormale, blir det da det vi forventer?
Fersken-, splash- og squash-emoji.
Ikke alle vil gjøre alt
Og ikke alle vil gjøre det de tror de vil gjøre. Det finner man ikke ut av før du står i situasjonen. Kanskje har du tenkt hvordan du sier ja til å gjøre det, men ikke hvordan du sier nei. Kanskje er det først etterpå at du innser hva du ikke ville.
Og hva om dere ikke har sett det samme på skjermen? Og heller ikke snakker sammen først? Den andre prøver på noe som du ikke så for seg at skulle skje? Hvordan sier du nei til det? Hva skjer hvis det du forventer, ikke stemmer med virkeligheten?
Det som skjer i porno, skjer for deg som ser på. Men i virkeligheten, er det ingen som ser på. Da er det bare deg og den andre. Du trenger ikke å sjokkere eller imponere. Du konkurrerer ikke om oppmerksomheten. Der er det rom for å stoppe. Eller gå videre. Snakke. Lytte. Føle.
1 / 3
To personer på en sofa. Den ene drar ned buksa på den andre, den andre prøver å forhindre det.
Hva er det neste skrittet?
Det har aldri vært vanlig å snakke mye sammen om hva som skal skje når to personer tungekysser, holder hverandre i hendene, tar av seg buksa eller behåen og ser opp. Alle har alltid vært usikker på hva som er det neste skrittet. Hvor du skal legge hånden. Usikkerheten gjør at du er forsiktig og nøler.
Hva gjør du nå hvis du er like usikker, men har sett veldig mye porno alene i et lukket rom? Hvis du tror det er forventet at du skal være selvsikker?
Du kan ende opp med å gjøre noe den andre ikke ville at du skulle gjøre. Du kan havne i en situasjon der du gjør noe du egentlig ikke ville gjøre, fordi du tror den andre ville.
1 / 2
To personer som sitter på en sengekant.
Hvorfor tør vi ikke snakke om det?
Hvorfor sier vi forresten se på porno? Det er jo ikke det vi gjør. Vi onanerer til porno. Hvorfor tør vi ikke å snakke så mye om det?
Hva hadde skjedd hvis vi lukket skjermen? Av og til. Og onanerte med øynene lukket? Hva ville skjedd hvis vi av og til konsentrerte oss om å kjenne etter? Føle? Uten å måtte se på noe? Og bli sjokkert av alle bevegelsene?
Ville det da blitt mer ekte? Den dagen du er sammen med en annen på et lukket rom, og det er bare dere?
1 / 2
En person som ser på porno på PC.
Vil du vite mer, eller trenger du noen å snakke med?
Ta gjerne kontakt med helsesykepleier på skolen din eller med din lokale helsestasjon. På ung.no finner du en liste over gratis chat- og telefontjenester hvor du kan henvende deg. Du kan være anonym, og det koster ingenting.
Skrevet av Eirik Husby Sæther.
Illustrasjoner: Helene Brox
Redaktør: Line Hordvin
Hvem er Eirik Husby Sæther?
Eirik er utdanna kriminolog. Kriminologi er læren om hvorfor kriminalitet skjer. Han er også politi som etterforsker straffbare handlinger. Det handler ikke bare om å finne ut hvem som har gjort det, men hvorfor. Samtidig som Eirik har jobba som politi, har han skrevet bøker. Bøkene hans handler stort sett om en hovedperson som gjør noe galt, og prøver å vise hvorfor personen gjorde dette.
