litteraturhistorie på null komma niks:
Del 6: Realismen
På midten av 1800-tallet endret man syn på skjønnlitteraturens oppgave. Litteraturen skulle være en stemme i samfunnsdebatten. Dette gjaldt store forfattere som Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Amalie Skram og Camilla Collett.
Åpen bok ligger på et skrivebord med stabler av bøker på hver side, og sidene i boka avgir et skinnende lys.
Georg Brandes
«Det at en Litteratur i vore Dage lever, viser sig i, at den sætter Problemer under Debat. Saaledes sætter George Sand Ægteskabet under Debat, Voltaire, Byron og Feuerbach Religionen, Proudhon Eiendommen, den yngre Alexander Dumas Forholdet mellom de to Kjøn og Emil Augier Samfundsforholdene. At en Literatur Intet sætter under Debat er det samme som, at den er ifærd med at tabe al Betydning.»
Realismens begynnelse blir ofte knyttet til disse ordene fra den danske kritikeren Georg Brandes. Han sa dette i en rekke forelesninger om litteratur. Der kritiserte han den danske litteraturen for å ligge langt bak resten av Europa.
📷 Portrett av Georg Brandes
Realismen under utvikling
Men du, en liten presisering. Realismen har vært i utvikling. Man deler derfor begrepet inn i fem. Se på det som fem ulike måter å skrive på i realismen. Denne artikkelen tar for seg tre av dem: poetisk realisme, kritisk realisme og naturalisme.
📷 «Vinternatt i Rondane» av Harald Sohlberg.
Vinternatt i Rondane, maleri av Harald Sohlberg
Fra romantikk til realisme
Realismen som litterær periode varte fra rundt 1830 til 1890. Det moderne gjennombruddet var startskuddet på perioden. Forfattere gikk bort fra den romantiske skrivemåten. Litteraturen fikk et tydelig mål: Den skulle forandre samfunnet.
📷 «Labrofossen» av Thomas Fearnley, 1837
Labrofossen, maleri av Thomas Fearnley, 1837
Poetisk realisme
Skiftet fra romantikk til realisme skjedde ikke over natten. I en periode ble det skrevet litteratur med deler av både realisme og romantikk. Denne blandingen fikk navnet poetisk realisme. Som ide lå romantikken til grunn. Men blandingen pekte likevel mot realismen. Forfatterne brukte religiøse og romantiske ideer godt plassert i den faktiske hverdagen.
Bjørnsons bondefortellinger
En av Norges største forfattere var Bjørnstjerne Bjørnson. Han skrev blant annet mange bondefortellinger i overgangsperioden. Å bruke bonden som karakter peker tydelig mot det nasjonalromantiske. Bonden var en viktig representant for det «ekte norske».
📷 Fra filmen «Synnøve Solbakken» (1919). Fotograf: Ukjent
Gjennom bondefortellinger skildrer Bjørnson den usminkede sannheten. Bønder beskrives som hardtarbeidende og troende. Men også at de kunne være voldelige og alkoholiserte. Hensikten til Bjørnson var å forsøke å oppdra bondestanden.
1 / 2
Scenebilde fra filmen Synnøve Solbakken, en mann og en kvinne som står ved en skigard
Amtmandens døtre
Et annet eksempel på et poetisk realistisk verk er Camilla Collets roman «Amtmandens døtre». En roman der karakterene kommer fra overklassen. Kvinnens stilling i samfunnet kommer tydelig frem i hovedkarakteren Sofie. Hun må velge mellom to ting. Ekte kjærlighet og mannen som familien forventer at hun skal gifte seg med.
Fortellermåten og synet på kjærligheten og ekteskapet er romantisk. Det realistiske kommer frem i temaet og valget Sofie står i. Et kjent sitat fra denne romanen er da Sofie sier: «Vår bestemmelse er å giftes, ikke å bli lykkelige.»
Tydelig samfunnskritikk
Romanen til Collett ble senere kalt den første tendensromanen i norsk litteraturhistorie. Dette er romaner som har en tydelig kritikk av samfunnet. «Amtmandens døtre» kritiserer jenters stilling i samfunnet og hvor lite makt de har til å bestemme over eget liv.
1 / 3
Hva var kritikkverdig i samfunnet?
I den kritiske realismen skulle litteraturen altså fokusere på det som var urettferdig i samfunnet. Ikke all litteraturen på denne tiden gjorde dette. Men det er denne litteraturen som har blitt stående som symbolet på det moderne gjennombruddet.
Gammelt blomstermønster i burgunder og gull
Litteraturen – et talerør for politiske meninger
Begrepet realisme knyttes i Norden. Til litteraturen som kom i 1870- og 80-årene. Forfatterne ønsket å få frem sannheten om de dystre sidene i samfunnet. Man forsøkte å skildre en virkelighet som var mest mulig ekte. Man skrev om borgerskapets dobbeltmoral. Om ledere som misbrukte makten sin. Om fattigdom og klasseskille. Og om kvinneundertrykkelse.
📷 «Kampen for tilværelsen» av Christian Krohg (1888–89)
Samfunnsdebatt
Gjennom litteraturen gav man en stemme til folk i samfunnet som ellers ikke ble hørt. Skjønnlitteraturen hadde en underholdningsverdi. Den var også et viktig område for samfunnsdebatt.
📷 «Sovende mor med barn» av Christian Krohg (1883)
Et dukkehjem – om kvinnens stilling i samfunnet
Henrik Ibsen skrev teaterstykket «Et dukkehjem» i 1889. Det fikk stor suksess og stykket spilles fortsatt på teaterscener over hele verden. Stykkets tema er kvinnens plass i det borgerlige ekteskapet. Hovedkarakteren Nora er gift med advokaten Helmer. Nora kjenner på en konflikt mellom egne behov og mannens forventninger, og ikke minst samfunnets forventninger.
Hun har behov for egne meninger og for å være uavhengig av Helmer. På denne tiden var det svært vanlig med fornuftsekteskap. Man skilte seg ikke. Men det er nettopp det Nora gjør i slutten av stykket. Under kan du lese et utdrag fra en diskusjon mellom Nora og Helmer. Hun forsøker å forklare Helmer hvor låst hun føler seg i ekteskapet.
1 / 2
Utrag fra Et dukkehjem
HELMER: Nora, hvor du er urimelig og utakknemlig! Har du ikke vært lykkelig her?
NORA: Nei, det har jeg aldri vært. Jeg trodde det, men jeg har aldri vært det.
HELMER: Ikke – ikke lykkelig!
📷 Foto: Knut Åserud
NORA: Nei, bare lystig. Og du har alltid vært så snill mot meg. Men vårt hjem har ikke vært annet enn en lekestue. Her har jeg vært din dukkehustru, slik som jeg hjemme var pappas dukkebarn. Og barna, de har igjen vært mine dukker. Jeg syntes det var fornøyelig når du tok og lekte med meg, slik som de syntes det var fornøyelig når jeg tok og lekte med dem. Det har vært vårt ekteskap, Torvald.
1 / 2
Naturalismen – brutalt ærlig
En annen form for realisme er naturalismen. Litteraturen i naturalismen hadde også som funksjon å kritisere samfunnet. Realistene hadde stor tro på at litteraturen kunne forandre samfunnet. Naturalistene var ikke like sikre.
Kjennetegn ved naturalismen
De realistiske tekstene skildret ofte borgerskapet. De som faktisk hadde makt til å forandre. De naturalistiske tekstene fokuserte på ofrene for de dårlige forholdene. Som ungjenta ingen ville gifte seg med fordi hun hadde blitt gravid etter en voldtekt. Eller den fattige faren som blir alkoholiker etter sønnens død. Forfatterne i naturalismen beskrev både grotesk og brutalt. Her pyntet man ikke på sannheten. Detaljer om hvor grusomt livet kunne være for underklassen, ble beskrevet. Det var også vanlig med mange beskrivelser av miljøet.
1 / 2
Albertine
Utdraget under er fra den naturalistiske romanen «Albertine» av Christian Krohg. Romanen handler om den fattige ungjenta Albertine. Hun blir voldtatt av en politibetjent. Til slutt ender hun som prostituert.
📷 «Albertine i politilægens venteværelse» av Christian Krohg (1886–1887)
«Ja, men jeg tar ikke af mig Klæerne.»
«Jo!» svarte han uten at se op – «det er det bedste, at Du tar af dig Klæerne. – Ja, det er det bedste.»
Væggene var mørke, og der laa et rødligt Halvlys utover fra en Maaneskinslampe. Værelset var skjævt – Væggen til høire var meget mindre end den til venstre – det syntes hun, var rart. Sengen stod paa den skraa Væggen lige mod Døren. Hun havde godt vidst, at den stod slig og var af Mahogni. Hun hørte, at han reiste sig derinde. Han slap først den ene Portièren ned og saa den andre. Der blev igjen en lang, lysende Stribe i Midten. Der var Gulvtæppe paa Gulvet.
Hun klædte sig af, det var, ligesom det skulde saa være – og hun la Strømperne sine under de andre Klæerne, for hun husked paa, at der var Huller i dem.
«Albertine» førte til mye uro da den ble gitt ut i 1886. Boken ble først trukket tilbake. Men etter en tid førte den faktisk til at samfunnet ble bedre da prostitusjonsloven ble endret. Det var på grunn av at Krohg hadde fokusert på temaet.
1 / 4
Albertine i politilegens venteværelse, maleri av Christian Krogh
Determinisme
Determinisme skiller naturalisme fra realisme. Det betyr at det ikke er mulig å endre skjebnen. Mennesket er et resultat av arv og miljø. Er du født fattig, dør du fattig.
Gullalderen i norsk litteraturhistorie
Mange sier at den realistiske perioden var en gullalder i norsk litteraturhistorie. Store forfattere som Amalie Skram, Alexander Kielland, Jonas Lie, Camilla Collett, Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen ga ut litteratur som er elsket den dag i dag.
Gammelt blomstermønster i burgunder og gull
Realistiske forfattere i dag også
Romaner som dette gis kanskje ikke ut i dag. Bøker der lærere slår elever, om barn født utenfor ekteskap, eller om alkoholiserte bønder. Det varierer om norske forfattere bruker litteraturen for å fremme politiske meninger. Men det finnes absolutt mange realistiske forfattere også i dag. Som forsøker å skildre virkeligheten vi lever i, på godt og vondt.
Gammelt blomstermønster i burgunder og gull
Kilder:
- Undheim, Inga Henriette: bondefortelling i Store norske leksikon på snl.no.
Hentet 14. september 2023 fra https://snl.no/bondefortelling
- Norges historie (14.09.2023): Henrik Ibsen – Et dukkehjem
https://www.norgeshistorie.no/kilder/industrialisering-og-demokrati/K1555-Henrik-Ibsen–Et-dukkehjem.html
- Bokselskap (14.09.2023): Albertine
https://www.bokselskap.no/boker/albertine/kap7
- Hagen, Erik Bjerck: realisme (litteratur) i Store norske leksikon på snl.no.
Hentet 14. september 2023 fra https://snl.no/realisme_-_litteratur
- Andersen, Per Thomas: Norsk litteraturhistorie ( 2012)
Oslo. Universitetsforlaget.
Bilde- og videorettigheter:
-
-
freepik.com
-
digitaltmuseum.no (CC BY-SA 4.0)
-
Nasjonalgalleriet / Offentlig eiendom
-
Lillehammer kunstmuseum / Offentlig eiendom
-
Foto: Ukjent / Oslo Museum (CC BY-SA 4.0)
-
Getty Images
-
Nasjonalmuseet / Offentlig eiendom
-
KODE / Offentlig eiendom
-
Nasjonalgalleriet / Offentlig eiendom
-
