litteraturhistorie på null komma niks:

Del 6: Realismen

Skjønnlitteraturen endret seg på midten av 1800-tallet. Forfattere ville fortelle noe om samfunnet i bøkene sine. Dette var store forfattere som Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Amalie Skram og Camilla Collett.

Åpen bok ligger på et skrivebord med stabler av bøker på hver side, og sidene i boka avgir et skinnende lys.
Åpen bok ligger på et skrivebord med stabler av bøker på hver side, og sidene i boka avgir et skinnende lys.

Georg Brandes

«Det at en Litteratur i vore Dage lever, viser sig i, at den sætter Problemer under Debat. Saaledes sætter George Sand Ægteskabet under Debat, Voltaire, Byron og Feuerbach Religionen, Proudhon Eiendommen, den yngre Alexander Dumas Forholdet mellom de to Kjøn og Emil Augier Samfundsforholdene. At en Literatur Intet sætter under Debat er det samme som, at den er ifærd med at tabe al Betydning.»

Det var den danske kritikeren Georg Brandes som sa dette. Det blir knyttet til starten på realismen. Han sa dette flere ganger i forelesningene sine. Der kritiserte han de forfatterne i Danmark, som han mente lå langt bak resten av Europa.

📷   Portrett av Georg Brandes
Portrett av Georg Brandes

Realismen under utvikling

Men du, her må det nevnes noe viktig. Realismen har vært i utvikling. Vi deler den inn i fem ulike varianter. Denne artikkelen handler om tre av dem: poetisk realisme, kritisk realisme og naturalisme.

📷   «Vinternatt i Rondane» av Harald Sohlberg.
Vinternatt i Rondane, maleri av Harald Sohlberg
Vinternatt i Rondane, maleri av Harald Sohlberg

Fra romantikk til realisme

Realismen varte fra rundt 1830 til 1890. Det som gjorde at realismen startet, var at forfatterne ikke lenger bare ville skrive tekster som beskrev alt det fine og vakre. De ville at tekstene skulle ha et mål. De skulle forandre samfunnet!

📷   «Labrofossen» av Thomas Fearnley, 1837
Labrofossen, maleri av Thomas Fearnley, 1837
Labrofossen, maleri av Thomas Fearnley, 1837

Poetisk realisme

Skiftet fra romantikk til realisme skjedde gradvis. I en periode skrev en del forfattere en kombinasjon av romantisk og realistisk. Det fikk navnet poetisk realisme.

Bjørnsons bondefortellinger

Bjørnstjerne Bjørnson var en av Norges største forfattere. Han skrev mange fortellinger om bønder i begynnelsen av perioden. Det romantiske og det nasjonale, «ekte norske» ble beskrevet gjennom bonden.

📷   Fra filmen «Synnøve Solbakken» (1919). Fotograf: Ukjent

Bjørnson beskriver også sannheten om bonden. De beskrives som hardtarbeidende og troende. Men også at de var i stand til å være voldelige. Eller at de drakk for mye. Hensikten til Bjørnson var blant annet å oppdra bøndene gjennom fortellingene sine.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Scenebilde fra filmen Synnøve Solbakken, en mann og en kvinne som står ved en skigard
Scenebilde fra filmen Synnøve Solbakken, en mann og en kvinne som står ved en skigard

Amtmandens døtre

Camilla Collets roman «Amtmandens døtre» er også en roman fra realismen. Sofie er hovedpersonen, og temaet er kvinnens stilling i samfunnet. Sofie må velge mellom to ting. Ekte kjærlighet eller den mannen familien vil hun skal gifte seg med.

Språket og skrivemåten er romantisk i synet på kjærligheten og ekteskapet. Det realistiske vises i temaet og hva Sofie bør velge. Synet på ekteskapet og kjærligheten beskrives godt da Sofie sier: «Vår bestemmelse er å giftes, ikke å bli lykkelige.»

Tydelig samfunnskritikk

Romanen til Collett kalles den første tendensromanen. Tendensromaner er romaner som tydelig kritiserer noe ved samfunnet. I «Amtmandens døtre» er det jenters stilling i samfunnet som kritiseres. Det at de har så lite makt til å bestemme over eget liv.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Hva var kritikkverdig i samfunnet?

Romanene i den kritiske realismen skulle peke på det som var urettferdig i samfunnet. Dette gjaldt ikke alle romanene, likevel er det de som er symbolet på en moderne begynnelse.

Gammelt blomstermønster i burgunder og gull
Gammelt blomstermønster i burgunder og gull

Litteraturen – et talerør for politiske meninger

Realisme kobles til Norden og litteraturen fra 1870- og 80-årene. Forfatterne ville få frem de dystre sidene i samfunnet. De forsøkte å beskrive et så ekte og virkelig samfunn som mulig. De skrev om dobbeltmoralen til borgerskapet. Hvordan ledere misbrukte makten de hadde. De skrev om fattigdom, klasseskiller og om undertrykking av kvinner.

📷   «Kampen for tilværelsen» av Christian Krohg (1888–89)
Kampen for tilværelsen. Et maleri fra 1889. Sultne barn og voksne som står i kø og nesten sloss for å få litt brød. I bakgrunnen er det snøkledde gater.

Samfunnsdebatt

Litteraturen gav en stemme til folk som ellers ikke ville blitt hørt. Fortellingene skulle ikke bare underholde. De skulle bidra til diskusjon.

📷   «Sovende mor med barn» av Christian Krohg (1883)
Sovende mor med barn, maleri av Christian Krohg fra 1883

Et dukkehjem – om kvinnens stilling i samfunnet

Henrik Ibsen skrev teaterstykket «Et dukkehjem» i 1889. Det ble en stor suksess i mange land. Stykket spilles fortsatt på scener over hele verden. Temaet er kvinnens plass i ekteskapet. Hovedpersonen Nora er gift med advokaten Helmer. Mannen og samfunnets forventninger sliter på Nora.

Nora vil ha egne meninger og ønsker ikke å være avhengig av Helmer. Den gang var det vanlig med fornuftsekteskap. Man giftet seg med den familien ville, og det var skamfullt å skille seg. Under kan du lese en diskusjon mellom Nora og Helmer, der Nora forteller Helmer at hun føler seg låst i ekteskapet.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Utrag fra Et dukkehjem

HELMER: Nora, hvor du er urimelig og utakknemlig! Har du ikke vært lykkelig her?

NORA: Nei, det har jeg aldri vært. Jeg trodde det, men jeg har aldri vært det.

HELMER: Ikke – ikke lykkelig!

📷   Foto: Knut Åserud

NORA: Nei, bare lystig. Og du har alltid vært så snill mot meg. Men vårt hjem har ikke vært annet enn en lekestue. Her har jeg vært din dukkehustru, slik som jeg hjemme var pappas dukkebarn. Og barna, de har igjen vært mine dukker. Jeg syntes det var fornøyelig når du tok og lekte med meg, slik som de syntes det var fornøyelig når jeg tok og lekte med dem. Det har vært vårt ekteskap, Torvald.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Naturalismen – brutalt ærlig

Naturalisme er en form for realisme. Litteraturen i naturalismen kritiserer også samfunnet. Realismen hadde full tro på at de kunne forandre samfunnet. Naturalismen var ikke like sikker på at samfunnet faktisk kunne forandres.

Kjennetegn ved naturalismen

Tekster fra realismen beskrev ofte borgerskapet. De som hadde makt til å forandre. Tekster fra naturalismen fokuserte på ofrene for de dårlige forholdene. Ungjenta ingen ville ha etter at hun hadde blitt gravid etter en voldtekt. En fattig far som begynner å drikke etter sønnens død. Naturalismens forfattere skrev ekte. Det kunne være grotesk og brutalt. En ekte og detaljert sannhet om livet i underklassen.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Albertine

Christian Krohg er en kjent naturalistisk forfatter. Han skrev romanen «Albertine». Den handler om den fattige ungjenta Albertine. Hun blir voldtatt av en fra politiet og ender som prostituert. Under kan du lese et utdrag.

📷   «Albertine i politilægens venteværelse» av Christian Krohg (1886–1887)

«Ja, men jeg tar ikke af mig Klæerne.»

«Jo!» svarte han uten at se op – «det er det bedste, at Du tar af dig Klæerne. – Ja, det er det bedste.»

Væggene var mørke, og der laa et rødligt Halvlys utover fra en Maaneskinslampe. Værelset var skjævt – Væggen til høire var meget mindre end den til venstre – det syntes hun, var rart. Sengen stod paa den skraa Væggen lige mod Døren. Hun havde godt vidst, at den stod slig og var af Mahogni. Hun hørte, at han reiste sig derinde. Han slap først den ene Portièren ned og saa den andre. Der blev igjen en lang, lysende Stribe i Midten. Der var Gulvtæppe paa Gulvet.

Hun klædte sig af, det var, ligesom det skulde saa være – og hun la Strømperne sine under de andre Klæerne, for hun husked paa, at der var Huller i dem.

Det ble mye bråk da «Albertine» ble gitt ut i 1886. Boken ble trukket tilbake. Romanen forandret faktisk samfunnet, for den bidro til at loven om prostitusjon ble endret.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Albertine i politilegens venteværelse, maleri av Christian Krogh
Albertine i politilegens venteværelse, maleri av Christian Krogh

Determinisme

Et viktig begrep i naturalistiske tekster er determinisme. Det betyr at man ikke kan forandre på skjebnen. Fattige forblir fattige. Du blir i det miljøet du er født inn i. Determinisme skiller naturalisme fra realisme.

Gullalderen i norsk litteraturhistorie

Det er mange som hevder at den realistiske perioden er gullalderen i litteraturhistorien i Norge. Store forfattere fra denne perioden er Amalie Skram, Alexander Kielland, Jonas Lie, Camilla Collett, Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen.

Gammelt blomstermønster i burgunder og gull
Gammelt blomstermønster i burgunder og gull

Realistiske forfattere i dag også

I dag er samfunnet annerledes, med andre utfordringer. Dagens forfattere skriver ulikt. Ikke alle er realister. Men det finnes mange av dem også. De bruker litteraturen for å få fram politiske meninger og beskriver livet i samfunnet, på godt og vondt.

Gammelt blomstermønster i burgunder og gull
Gammelt blomstermønster i burgunder og gull

Kilder:

  • Andersen, Per Thomas: Norsk litteraturhistorie ( 2012)
    Oslo. Universitetsforlaget.

Bilde- og videorettigheter:

    1. freepik.com
    2. digitaltmuseum.no (CC BY-SA 4.0)
    3. Nasjonalgalleriet / Offentlig eiendom
    4. Lillehammer kunstmuseum / Offentlig eiendom
    5. Foto: Ukjent / Oslo Museum (CC BY-SA 4.0)
    6. Getty Images
    7. Nasjonalmuseet / Offentlig eiendom
    8. KODE / Offentlig eiendom
    9. Nasjonalgalleriet / Offentlig eiendom