Den skumle følelsen
Nå har vi snakket om mange viktige følelser. I dag skal vi snakke om det å være redd og hvorfor det er veldig smart. Og om hvordan det også kan bli for mye, det er ikke godt å være redd hele tiden.
La oss sammen utforske redsel.
Kroppen vår påvirkes av redsel
Å være redd er en vond følelse, som vi alle føler på en gang i blant. Når du blir redd spenner kroppen seg, munnen blir rund som en O eller du kniper den sammen.
Øynene blir store, pusten og hjertet går fort og alt blodet og energien kommer ut i kroppen. Noen føler seg veldig varm når man blir redd, mens andre føler seg kalde.
Redd jente som gjemmer seg under dyna
Redsel er en vond følelse
Når du blir redd kan det hende du begynner å gråte, skrike, sutre. Du kan også bli kvalm eller det kjennes ut som om du må tisse eller bæsje.
Når du blir redd kan det hende du får lyst til enten løpe av sted, stå helt stille som om du var frossen eller du får lyst til å angripe.
Redd jente som gjemmer seg bak kosebamse
Kort og lang redsel
Redde følelser får vi som regel lyst til å fortelle til voksne, eller rope på hjelp, og vi kjenner stort sett på at vi vil ha hjelp. Når vi får hjelp, eller det som vi er redde for forsvinner, så går som regel den redde følelsen fort over.
Men frykt og redsel kan også komme snikende og vare lenge. Det kan for eksempel være at vi har hørt om en sykdom som er farlig eller at vi er redde for at noen skal dø.
1 / 2
Snakke om det som er skummelt
Uansett hvorfor vi er redde kan det være lurt å fortelle det til noen vi er trygge på. Det er ganske vanlig å være redd for ting og situasjoner som er nye. Vi kaller denne følelsen ofte «å grue seg». Da er det lurt å spørre noen om det faktisk er farlig, eller du kan prøve på det nye sammen med noen andre.
Redd jente holder hender med moren
Å øve seg på å fortelle
Vi mennesker synes ofte det er enklere å fortelle hemmeligheter til en robot. Du kan fortelle roboten Hjernus hva du vil, han sier ingenting.
Vil du Hjernus skal fortelle det du sier til en voksen?
Nysgjerrig?
Les mer om hvordan vi jobber for barns psykiske helse
Tekst: Kjersti Corneliussen / Hjernelæring
Illustrasjoner: Hjernelæring / Getty Images
