Læreplantilkobling

Fag

Mat og helse

Core Kjerneelementer

  • Berekraftige matvanar og berekraftig forbruk
  • Mat og måltid som identitets- og kulturuttrykk
  • Helsefremjande kosthald

Cogs Tverrfaglig tema

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

4. trinn
Mat og helse
  • samtale om korleis skulemåltidet kan bidra til ein god skulekvardag
7. trinn
Mat og helse
  • lage måltid frå ulike kulturar og fortelje om og utforske korleis sosialt fellesskap og samhandling kan vere med på å styrkje god helse
10. trinn
Mat og helse
  • lage mat frå norsk og samisk kultur og frå andre kulturar og samanlikne og utforske råvarer og matlagingsmetodar som blir brukte i ulike matkulturar
10. trinn
Mat og helse
  • vise gjennom matlaging og måltid korleis identitet og fellesskap blir formidla i ulike kulturar

Mat er det sosiale limet

En felles frokost i helgen gir gjerne en god start på dagen. Og tenk på hvor trivelig det er å ha noen å spise lunsj sammen med på skolen! Mange familier synes det er viktig å spise middag sammen, for da snakker man om det man har opplevd gjennom dagen. Det fellesskapet vi opplever da, kan være viktigere enn selve maten.

En familie som spiser lunsj sammen rundt et middagsbord

Måltidets rolle til festdager og høytider

Til jul og påske samler vi gjerne familie og venner og spiser tradisjonell mat. Ved bursdager og lignende lages det alltid noe ekstra godt. Da spiser vi ofte mer enn vanlig fordi vi har det hyggelig og maten er god. Vi har kanskje forberedt maten i ukesvis. Det viser hvor viktig mat er for å skape fellesskap.

Kake serves til barnebursdag

Bordskikk

Noen får kanskje en klump i magen når de hører ordene «bordskikk» og «bordmanerer». Kanskje fordi de husker en gang de som liten fikk tilsnakk ved middagen. Kanskje ble du bedt om å vente med å spise, eller ta ned albuene fra bordkanten. Dette kan virke strengt der og da, men det er en grunn til at vi har regler når vi spiser. Dette er vaner som voksne lærer barna slik at de skal bli trygge senere i livet, og for hygienens skyld.

Bordskikk handler ofte om det man ikke skal gjøre. Meninger om hva som er god bordskikk, kan være forskjellig fra familie til familie. Noen liker ikke slurping, mens andre aldri ville slikket seg på fingrene mens man spiser. For de aller fleste handler det om å ta hensyn til dem man spiser sammen med. I Norge er det for eksempel høflig å takke for maten.

Hva er god bordskikk hjemme hos deg?

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Gutt som spiser spagetti rett fra kjelen

Ulike skikker i forskjellige land 

Mat er viktig for alle mennesker, og hyggen og kosen ved å samles rundt et felles måltid, er viktig overalt. Men hva som er vanlig skikk og bruk rundt mat i ulike land, er veldig forskjellig. 

En kinesisk familie spiser kinesisk mat kledd i tradisjonell folkedrakt

Frankrike 

I Frankrike er mye likt som i Norge, men tannpirkere finnes aldri på bordet. Her er det nemlig uhøflig å bruke tannpirker mens man sitter ved bordet. Det er også veldig uhøflig å snakke med mat i munnen eller å ha albuene på bordet. Etter å ha spist skal man tørke seg pent på servietten før man drikker av glasset. I Frankrike er det også vanlig å ha sin egen tøyserviett som man bruker gjennom hele uka. 

Perspektiv bilde av en glad familie spise frokost

India 

I India er det ikke vanlig å bruke kniv og gaffel. I stedet spiser man med hånden, og man bruker alltid høyre hånd.

Det er nemlig ikke alltid mulig å vaske hendene før man spiser, og venstre hånd er hånden man bruker til å tørke seg på do. Venstrehendte kan heldigvis gjøre motsatt.

I gamle dager satt man på teppe eller pute med beina i kors og spiste. Ifølge indisk tradisjonell medisin vil dette føre til at man spiser mindre og fordøyer maten bedre enn når man sitter og spiser på en stol. 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Bilde av indisk dame nyte et måltid på gulvet

USA 

I USA er det vanlig å først skjære opp all maten på tallerkenen sin, og så spise med gaffelen. Amerikanere spiser ofte på farta, og det spises mye i mellommåltider som snacks. Det kan virke som det å samles rundt faste måltider blir stadig mindre vanlig for mange amerikanere.

Et spesielt amerikansk fenomen er «TV dinner», et ferdiglaget fryst måltid til én person. Dette måltidet er ment å spises oppvarmet foran TV-en.

Spesielt i sørstatene er det lange tradisjoner for å fyre opp grillen og ha «barbecue». Da samles familie, venner og naboer og spiser masse kjøtt med godt tilbehør. 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
En liten familie som står å griller middag ute i solen

Samisk matkultur 

Samenes skikker rundt mat er tett knyttet til naturen og tilgangen til råvarene gjennom året. Samenes tradisjonelle matlaging krever tid, selv om rettene er enkle. Ofte trenger man ikke engang kniv og gaffel. For samene er det viktig å vise respekt for det naturen gir. Derfor bruker de hele dyret som er slaktet. Samene er opptatt av å bevare disse mattradisjonene, nettopp fordi det knytter dem sammen som ett folk. Det viser hvor sterkt mat henger sammen med kultur. 

Kjele på et bål

Måltidets plass i religionene 

Vi vet at skikker og vaner rundt måltidet både binder oss sammen og skiller oss fra andre kulturer. Dette ser vi ekstra tydelig i verdensreligionene.

De kristne høytidene er knyttet til festmåltider. Det siste måltidet til Jesus der han delte brød og vin med sine disipler, finner vi igjen i nattverden i kirken. I mange kristne hjem sier man også en bønn før man spiser. 

I islam er mat viktig når fastemåneden avsluttes med en fest som kalles id/eid. Da samles man rundt et festbord fullt av mat. For mange muslimer er det også viktig å ikke spise svinekjøtt. 

Jødiske familier starter sabbaten hver fredag med brød og vin. Dette måltidet er hellig for en jødisk familie. 

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
En islamsk familie spiser et smakfullt måltid sammen

Mat på tur 

Vi nordmenn liker å gå på tur sammen, og da er matpakken viktig. Å sette seg ned og spise brødskiva med svett gulost og slapp paprika er typisk norsk. Det er kanskje litt rart hvis man ikke har vokst opp i Norge.

I andre land går man heller på kafé og skravler litt. Kaffekoppen og matpakka har likevel noe felles – man gjør noe sammen og deler en opplevelse. For å overleve er dette fellesskapet like viktig som mat.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
En familie på skogstur deler kakaoen fra termosen i tur koppene sine

Kilder:

Bilde- og videorettigheter

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Getty Images