Kort om kokain: 

Kokain er et sentralstimulerende og sterkt avhengighetsskapende ulovlig rusmiddel. Det selges vanligvis i pulverform og sniffes. Kokain kan også injiseres, gnis på tannkjøttet, eller tilsettes i mat og drikke.

Både i Norge og i Europa gjøres det jevnlige undersøkelser blant skoleungdom og unge voksne, der det blant annet spørres om bruk av ulike rusmidler. Blant norsk ungdom og unge voksne er det kun et fåtall som oppgir å ha prøvd kokain. I 2022 oppga 4,7 % av unge mellom 16 og 30 år at de hadde prøvd eller brukt kokain én gang eller mer det siste året. Det er flere gutter enn jenter som har prøvd, og det er flere i byer på Østlandet enn ellers i Norge som har prøvd (SERAF, 2023). Det er altså kun et lite mindretall som har prøvd kokain.

Det man imidlertid har sett, er en svak økning i antall unge som har prøvd kokain. Dette gjelder spesielt blant de eldste elevene i videregående skole og unge voksne (SERAF, 2023). Russetiden kan være en risikofase for kokainbruk, i visse miljøer.

Dersom man vet at kun et fåtall av unge har prøvd kokain, er det kanskje lettere å si nei dersom man blir tilbudt det?

Mye av kokainen som selges i USA og Europa produseres i Colombia, Bolivia eller Peru. I Colombia kriger ulike kriminelle grupperinger om kontroll over markeder og smuglerruter. Fattige kokabønder selger kokablader til gruppene, og lever med vold og trusler fra dem. Utbredt korrupsjon bidrar til den kriminelle virksomheten, og forsterkes i tillegg av den.

De siste årene har FN og andre organisasjoner sett en sterk økning i både produksjon og smugling av kokain. Økningen drives dels av økt etterspørsel i Europa, samtidig som at mer kokain på markedet i Europa øker bruken her.

Økningen i produksjon av kokain har også åpnet flere smuglerruter, og åpnet for tettere samarbeid mellom kriminelle grupper i Latin-Amerika og Europa. Kokain smugles via Brasil og andre latinamerikanske land, videre til Vest- og Nord-Afrika, og derfra inn i Europa. Volden følger smuglerrutene. Nye kriminelle grupper kommer stadig til, og konfliktene om kontroll over markeder og smuglerruter spres.

Ved å støtte kriminelle nettverk økonomisk gjennom å kjøpe kokain, gir man dem mer midler til å effektivisere sin ulovlige kokainvirksomhet, og eventuelt bygge ut andre kriminelle virksomheter som menneskesmugling, våpenhandel eller utpressing. Videre gir det nettverkene grunn til å fortsette, for omsetningen kan være svært lukrativ for bakmennene. Løpegutter og -jenter gjør fotarbeidet og utsetter seg selv for stor fare i konflikter om å kontrollere markeder og smuglerruter, mens bakmennene håver inn penger. (I hvert fall inntil uflaksen tar dem igjen. Narkoboss er ofte en kortvarig «karriere».)

Kokain er altså et produkt av vold, trusler og konflikter. Kjøper man kokain bidrar man økonomisk til grupper som begår grove menneskerettighetsbrudd. Ikke akkurat noe å skryte av, med andre ord.