Både i Norge og i Europa gjøres det undersøkelser blant skoleungdom og unge voksne, der det blant annet spørres om bruk av ulike rusmidler. Blant norsk ungdom og unge voksne er det bare et fåtall som sier at de har prøvd kokain. I 2022 fortalte 4,7 % av unge mellom 16 og 30 år at de hadde prøvd eller brukt kokain én gang eller mer det siste året. Det er flere gutter enn jenter som har prøvd, og det er flere i byer på Østlandet enn ellers i Norge som har prøvd (SERAF, 2023). Det er altså veldig få som har prøvd kokain.

Det man har sett, er en svak økning i antall unge som har prøvd kokain. Dette gjelder spesielt blant de eldste elevene i videregående skole og unge voksne (SERAF, 2023). Russetiden kan være en risikofase for kokainbruk, i noen miljøer. 

Dersom man vet at veldig få unge har prøvd kokain, er det kanskje lettere å si nei dersom man blir tilbudt det?

Mye av kokainen som selges i USA og Europa produseres i Colombia, Bolivia eller Peru. I Colombia kriger ulike kriminelle grupperinger om kontroll over markeder og smuglerruter. Fattige kokabønder selger kokablader til gruppene, og lever med vold og trusler fra dem. Sterk korrupsjon bidrar til den kriminelle virksomheten, og forsterkes i tillegg av den.

De siste årene har FN og andre organisasjoner sett en sterk økning i både produksjon og smugling av kokain. Grunnen er økt etterspørsel i Europa, samtidig som at mer kokain i Europa øker bruken her. 

Økningen har åpnet flere smuglerruter, og åpnet for tettere samarbeid mellom kriminelle grupper i Latin-Amerika og Europa. Kokain smugles via Brasil og andre latinamerikanske land, videre til Vest- og Nord-Afrika, og derfra inn i Europa. Volden følger smuglerrutene. Nye kriminelle grupper dukker opp, og konfliktene om kontroll over markeder og smuglerruter spres.

Ved å kjøpe kokain gir man kriminelle mer penger til å forbedre sin ulovlige kokainvirksomhet, eller bygge ut andre kriminelle virksomheter som menneskesmugling, våpenhandel eller utpressing. I tillegg gir det gruppene grunn til å fortsette, for det kan være mye penger å tjene for bakmennene. 

Løpegutter og -jenter gjør fotarbeidet og setter seg selv i fare i konflikter om å kontrollere markeder og smuglerruter, mens bakmennene håver inn penger. I hvert fall inntil uflaksen tar dem igjen. Narkoboss er ofte en kortvarig «karriere».

Med kokain følger vold, trusler og konflikter. Kjøper man kokain bidrar man økonomisk til grupper som begår grove menneskerettighetsbrudd. Ikke akkurat noe å skryte av, med andre ord.