«Det er jo ikke så farlig, da.»

I denne teksten skal vi undersøke påstander om kokain. Vi skal avkrefte noen myter, motsi falske nyheter og heller se på fakta og virkelighet. 

Til tross for at vi har god informasjon fra trygge kilder om kokain og kokainbruk – og at mange unge kjenner til denne informasjonen – spres også usannheter, halvsannheter og rent tøys og tull. La oss derfor skille det ene fra det andre.

«Alle gjør det, jo.»

Nei, alle har ikke prøvd kokain. Men man kan lett få inntrykk av at det er mye vanligere enn det faktisk er, ut fra medier, filmer og musikk.

Både i Norge og i Europa gjøres det undersøkelser blant skoleungdom og unge voksne, der det blant annet spørres om bruk av ulike rusmidler. Blant norsk ungdom og unge voksne er det bare et fåtall som sier at de har prøvd kokain. I 2022 fortalte 4,7 % av unge mellom 16 og 30 år at de hadde prøvd eller brukt kokain én gang eller mer det siste året. Det er flere gutter enn jenter som har prøvd, og det er flere i byer på Østlandet enn ellers i Norge som har prøvd (SERAF, 2023). Det er altså veldig få som har prøvd kokain.

Det man har sett, er en svak økning i antall unge som har prøvd kokain. Dette gjelder spesielt blant de eldste elevene i videregående skole og unge voksne (SERAF, 2023). Russetiden kan være en risikofase for kokainbruk, i noen miljøer. 

Dersom man vet at veldig få unge har prøvd kokain, er det kanskje lettere å si nei dersom man blir tilbudt det?

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

«Kokain er et naturlig stoff.»

Kokain utvinnes fra bladene på den søramerikanske kokabusken (Erythroxylon coca), som inneholder mellom 0,1 og 1 prosent kokain. Disse bladene har blitt kokt som te eller tygget langt tilbake i tid, som en del av religiøse seremonier, i naturmedisin, for å yte mer eller gi en følelse av velvære. De gir en svak rus.

Rundt 1880 ble kokain isolert som et eget stoff. Kokabladene behandles med kjemikalier slik at kokainet skilles fra plantematerialet og kan skilles ut i pulverform. I Norge selges ulovlig produsert kokain hovedsakelig som pulver. Kokabladene dynkes i bensin eller andre løsemidler. Deretter tilsettes syre for å skille bensinen fra blandingen. Den seige blandingen man sitter igjen med, filtreres og tørkes til pulver. Pulveret blekes.

Gatekokain er sjeldent rent, men blandet ut med andre stoffer. Både fyllstoffer og andre rusmidler kan blandes inn i kokainen.

Den ulovlige kokainen som selges i Norge, er med andre ord noe helt annet enn kokabladene som vokser i blant annet Colombia, Bolivia og Peru.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Kokaplanter
Kokaplanter

«Kokain er rent.»

Når det snakkes om renhetsgrad av kokain, mener man hvor stor andel ren kokain det er i blandingen man kjøper. Gatekokain i Norge har en renhet som varierer mellom 8 % og 95 %, med et gjennomsnitt på 50 %. Dette vil si at man ikke vet hvor mye kokain og hvor mye annet man får i seg.

Hvis vi tenker på rent som det motsatte av skittent, kan vi heller ikke si at kokain er rent. Se for eksempel for deg stedene kokain lages på. Det har neppe vært helsemyndigheter på besøk og sørget for at bygninger, utstyr og ingredienser er rene og bakteriefrie. Det finnes heller ikke lover som krever at de som lager kokain ulovlig, skal vaske hendene etter dobesøk, for å sette det på spissen.

Om vi legger til hvordan kokain smugles inn i Europa og videre til Norge, forstår vi at «rent» ikke er en god beskrivelse av kokain. Kokain smugles blant annet gjemt mellom andre varer som fraktes inn i Norge, i skjulte hulrom i biler og trailere, tapet fast til kroppen eller ved at pakker svelges eller skjules i kroppens hulrom. Kokain krysser altså ikke kun grenser, men kan i tillegg ha reist gjennom noens fordøyelsessystem før det selges i Norge.

De færreste av oss ville kjøpt en sjokolade med åpnet pakning som andre muligens hadde tatt på, uten innholdsoversikt og uten krav om produksjonsforhold. Så hvorfor sniffe noe så skittent som kokain?

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt

«Kokain er bare en form for medisin.»

Det stemmer at kokain ble benyttet medisinsk på slutten av 1800-tallet. Det var også en ingrediens i Coca-Cola og andre drikker som skulle virke oppkvikkende. Men de negative konsekvensene av kokain ble raskt tydelige, og kokain ble derfor et ulovlig rusmiddel tidlig på 1900-tallet. Kokain viste seg å være svært avhengighetsskapende, og man så tidlig en sammenheng mellom kokainrus og forvirring, voldskriminalitet og død på grunn av forgiftning.

Fremdeles brukes kokain en sjelden gang som lokalbedøvende middel ved nese- og bihuleoperasjoner ved sykehus i Norge. Utenom dette, har kokain ingen medisinske bruksområder. 

Den ulovlige kokainen som selges, har ingen medisinske bruksområder.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Hva har vi lært så langt?

Kokain er hverken vanlig, naturlig, helsebringende eller rent. La oss ta en rask oppsummering av hvorfor. Bruk teksten til å svare på spørsmålene.

Hvor stor prosentandel av unge mellom 16 og 30 år prøvde eller brukte kokain én gang eller mer i 2022?

Hvordan behandles kokablader for å omdannes til ulovlig kokain?

Hvorfor ble kokain ulovlig kort tid etter at det ble introdusert som medisin? 

Hva vil det si for den som bruker kokain at gatekokain i Norge har en renhet som varierer mellom 8 % og 95 %, med et gjennomsnitt på 50 %?

Hvordan smugles kokain over landegrenser og inn i Norge?

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

«Om jeg tar kokain, skader det ingen andre.»

Kokain er et ulovlig rusmiddel. Det er ikke lov til å lage, transportere, selge, kjøpe eller bære med seg kokain. Det er kriminelle grupper som styrer den globale ulovlige kokainhandelen, fra produksjon, til transport og salg. I alle disse leddene har kokain veldig ødeleggende konsekvenser for mennesker.

Mye av kokainen som selges i USA og Europa produseres i Colombia, Bolivia eller Peru. I Colombia kriger ulike kriminelle grupperinger om kontroll over markeder og smuglerruter. Fattige kokabønder selger kokablader til gruppene, og lever med vold og trusler fra dem. Sterk korrupsjon bidrar til den kriminelle virksomheten, og forsterkes i tillegg av den.

De siste årene har FN og andre organisasjoner sett en sterk økning i både produksjon og smugling av kokain. Grunnen er økt etterspørsel i Europa, samtidig som at mer kokain i Europa øker bruken her. 

Økningen har åpnet flere smuglerruter, og åpnet for tettere samarbeid mellom kriminelle grupper i Latin-Amerika og Europa. Kokain smugles via Brasil og andre latinamerikanske land, videre til Vest- og Nord-Afrika, og derfra inn i Europa. Volden følger smuglerrutene. Nye kriminelle grupper dukker opp, og konfliktene om kontroll over markeder og smuglerruter spres.

Ved å kjøpe kokain gir man kriminelle mer penger til å forbedre sin ulovlige kokainvirksomhet, eller bygge ut andre kriminelle virksomheter som menneskesmugling, våpenhandel eller utpressing. I tillegg gir det gruppene grunn til å fortsette, for det kan være mye penger å tjene for bakmennene

Løpegutter og -jenter gjør fotarbeidet og setter seg selv i fare i konflikter om å kontrollere markeder og smuglerruter, mens bakmennene håver inn penger. I hvert fall inntil uflaksen tar dem igjen. Narkoboss er ofte en kortvarig «karriere».

Med kokain følger vold, trusler og konflikter. Kjøper man kokain bidrar man økonomisk til grupper som begår grove menneskerettighetsbrudd. Ikke akkurat noe å skryte av, med andre ord.

Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt

«Det er ikke farlig å prøve kokain.»

Selv om det kan gå bra å prøve kokain en gang, kan det dessverre også gå skikkelig galt. Kokain er et sentralstimulerende stoff. Det vil si at det påvirker sentralnervesystemet, først og fremst hjernen.

Man kan føle seg våken, oppstemt og lykkelig, og oppleve økt selvfølelse. Samtidig kan man tro at man kan «alt» og bli mer villig til å ta risiko. Man blir dårligere til å gjøre vurderinger, handler mer på impuls. Man kan dermed ta flere sjanser, noe som kan føre til ulykker.

Andre bivirkninger av å ta kokain er kvalme, kramper, angst, vrangforestillinger og hallusinasjoner. Noen blir aggressive, rastløse, engstelige eller forvirrede. Etter at man har tatt kokain, kan man bli lett nedstemt, men også alvorlig deprimert.

De fysiske virkningene av kokainbruk kan være livstruende. Man får høy puls og høyt blodtrykk, og det er fare for hjerterytmeforstyrrelser, hjerteinfarkt og hjerneblødning.

En akutt effekt av kokainrus, som har høy dødelighet, er noe som kalles «agitert delir». Den som har tatt kokain blir da veldig utagerende, oppfører seg merkelig, og klarer ikke å kommunisere med andre eller forstå det som skjer rundt hen. Kroppstemperaturen øker, noe som kan få personen til å kle av seg. Den økte kroppstemperaturen kan være dødelig, og personen må derfor raskt få legehjelp.

For gutter kan regelmessig kokainbruk føre til impotens. Dersom man er gravid, kan fosteret skades om man tar kokain. 

Det finnes dessverre ingen motgift mot kokain.

Kokain kan skade den som bruker det både fysisk og psykisk. Hvorfor ta sjansen?

Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt

«Kokain og alkohol er en fin-fin blanding.»

Noen unge som prøver kokain, gjør dette etter å ha drukket alkohol. Å blande alkohol og kokain gir en uforutsigbar rus. 

Det kan øke risikoen for forvirring og angst. Man kan bli mer aggressiv, samtidig som at alkohol demper impulskontrollen. Dette øker faren for vold og ulykker.

I tillegg gjør kokain at man føler mindre av alkoholpåvirkningen, noe som gjør at man kan drikke mer enn man egentlig tåler. Da blir man veldig beruset når effekten av kokain går tilbake. 

Å blande kokain og alkohol eller andre stoffer øker også risikoen for hjerteinfarkt, hjerneblødning, midlertidig hukommelsestap og psykiske problemer. Med andre ord; alkohol og kokain er en farlig blanding.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

«Man blir ikke avhengig av kokain om man tar det innimellom.»

Det er mange av de som prøver kokain, som tror risikoen for å bli avhengig av det er lav. Kokain er et av de mest avhengighetsskapende rusmidlene som finnes. Det vil ikke si at man blir avhengig etter én gang, men mange vil oppleve et sterkt sug etter stoffet. Noen får dette suget raskere enn andre og vil ønske å prøve igjen.

Prøver man kokain flere ganger, øker sannsynligheten for at man utvikler en høyere toleranse. Da trenger man større doser og/eller må ta kokain oftere for å få samme rus. Dette går ganske fort og øker risikoen for negative følger.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Hva har vi lært så langt?

Kokain er ødeleggende for mange mennesker, helt fra innhøsting av kokablader, til produksjon, smugling, salg og bruk. La oss ta en rask oppsummering av hvorfor. Bruk teksten til å svare på spørsmålene.

Produksjon, smugling og salg av kokain er nært forbundet med vold. Forklar hvordan og hvorfor. 

Hvilke psykiske skader kan kokain gi?

Hvilke fysiske skader kan kokain gi?

Hvorfor er det farlig å blande kokain og alkohol?

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Oppsummering

For å oppsummere, så er kokain et avhengighetsskapende og sentralstimulerende rusmiddel med ødeleggende og skadelige følger.

Det lages, smugles, selges, kjøpes og oppbevares ulovlig, og i alle ledd frem til brukeren er det forbundet med vold og kriminelle grupperinger. Gatekokain er verken rent eller naturlig, og man vet ikke helt hva man får i seg fordi blandingene varierer.

Trenger du egentlig flere argumenter for å si «Ellers takk»?

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Kilder:

  • Dietrichs, Erik S.; Mørland, Jørg; Bretteville-Jensen, Anne L; Bachs, Liliana: Kokain i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 28. november 2023 fra https://sml.snl.no/kokain
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Bilde- og videorettigheter:

    1. Midjournay
    2. Midjournay
    3. Midjournay
    4. Midjournay
    5. Midjournay
    6. Midjournay
    7. Midjournay
    8. Midjournay
    9. Midjournay
    10. Midjournay