Læreplantilkobling

Fag

KRLE

Samfunnsfag

Naturfag

Norsk

Core Kjerneelementer

  • Kunne ta andres perspektiv
  • Etisk refleksjon
  • Utforsking av eksistensielle spørsmål og svar
  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Demokratiforståing og deltaking
  • Identitetsutvikling og fellesskap
  • Kropp og helse
  • Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter

Cogs Tverrfaglig tema

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

2. trinn
Naturfag
  • undre seg, utforske og lage spørsmål, og knytte dette til egne eller andres erfaringer
2. trinn
Naturfag
  • utforske sansene gjennom lek ute og inne og samtale om hvordan sansene brukes til å samle informasjon
2. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over kvifor menneske har ulike meiningar og tek ulike val
4. trinn
KRLE
  • beskrive og samtale om ulike måter å leve sammen på i familie og samfunn
4. trinn
KRLE
  • sette seg inn i og formidle egne og andres tanker, følelser og erfaringer
4. trinn
Naturfag
  • samtale om hva fysisk og psykisk helse er, og drøfte hvordan livsstil og trivsel påvirker helse
4. trinn
Samfunnsfag
  • samtale om identitet, mangfald og fellesskap og reflektere over korleis det kan opplevast ikkje å vere ein del av fellesskapet

Sinne er bra

Har noen av dere vært skikkelig sinte en gang? Visste du at det er en god ting å bli sint? Vi skal snakke mer om hva sinne er og hvordan vi kan bruke sinne til noe som er bra for oss selv og dem rundt oss.

En gutt med sint ansiktsuttrykk

Sinne er viktig og riktig

Sinna-følelsen er en viktig og riktig følelse. Vi kaller den sinna følelsen for den røde følelsen, det er lett å huske for du blir stort sett ganske rød i toppen når du er sint!

Alle barn har opplevd å bli sint, men noen er kanskje oftere sint enn andre. Babyer kan vise sinne allerede før de er ett år gamle. Det som skjer når man er sint er at kroppen blir aktiv, man blir ofte varm, og alt blodet i kroppen går ut til musklene og huden.

Mange blir urolige og kan få lyst til å bevege kroppen mye. Mange barn får veldig lyst til å slå, sparke, skrike eller dytte når de er sinte. Og mange barn gjør også slike ting når de er sinna, selv om de kanskje vet at de egentlig ikke får lov til det. Noen begynner også å gråte når de blir sinte. Noen kan også bli sinte når de er redde.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Det synes at man er sint

Nesten alle som blir sinte får høy stemme og kroppen blir stiv og musklene blir spente og store. Kroppen og ansiktet ser sint ut, men det skal vi lære mer om etter hvert.

Hvem kjenner du som blir sint?

Hvorfor blir vi sinte?

Vi mennesker blir sinte fordi vi opplever at noe er farlig, for eksempel skremmende som noe skummelt, eller fordi vi tenker at noe er urettferdig. Vi kan for eksempel bli redd for å ikke ha venner.

Vi blir ofte sinte på andre, eller noe andre gjør. Det kan være at de er i ferd med å ødelegge en ting du er glad i, eller at de ødelegger leken, eller plager deg.

Når ble du sist sint?

Sinne kan bli dumt

Sinne kan føre til problemer for deg fordi det kan gjøre at du tar igjen på en dårlig måte eller blir uvenner med noen. Men det kan også være bra, for eksempel fordi du kan få en sterk stemme og si fra om noe ikke er bra for deg, og være til hjelp for å beskytte deg. Man kan få kraft og energi når man er sint, og det kan komme godt med.

Hva har ditt sinne gitt deg energi til?

bakgrunn

Noe er lurere å gjøre

Selv om det er vanlig og greit å ha lyst til å både rope, slå, sparke, klore eller klype når du blir sint, er det ikke alltid greit å gjøre det. Det kan være vanskelig å stoppe opp, få hjelp eller roe seg, men det skal vi øve på senere.

Det er viktig å huske på at det er bra å bli sint når du opplever ting vanskelig. Men det er også viktig å huske på at det er bra å finne gode måter å bli sint på så det for eksempel ikke går utover andre eller blir vondt.

Hvilken måte synes du er bra?

Speideren og Vokteren er med på sinne

Sinne kommer gjerne når Speideren er ivrig på jakt etter noe du har lyst på eller syns er bra for deg, samtidig som Vokteren roper at det Speideren er på jakt etter er i fare.

For eksempel kan det være at du har lyst på en is, og så har du 20 kroner som du og Speideren er enige om at dere kan bruke på isen. Men så kommer mamma og sier «nei», da kommer Vokteren i full fart. Speideren og Vokteren er i full gir, og feier Den Kloke bort, og sinna-følelsen kommer i full fart!

Heldigvis kan vi øve på å få den Kloke til å komme til fortere, for eksempel ved å puste dypt, roe kroppen eller hjelpe følelsen på annen måte. Det skal vi snakke mer om senere. Det du kan snakke om nå, er hvordan du kan fortelle om at du er sint. Det er ikke alltid vi er så flinke til det, verken når vi er barn eller voksne.

Har du opplevd å ikke få det du ville?

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Å øve seg på å fortelle


Vi mennesker synes ofte det er enklere å fortelle hemmeligheter til en robot. Du kan fortelle roboten Hjernus hva du vil, han sier ingenting.

Vil du Hjernus skal fortelle det du sier til en voksen?

Fortell Hjernus

Nysgjerrig?

Les mer om hvordan vi jobber for barns psykiske helse

 

Tekst: Kjersti Corneliussen / Hjernelæring

Illustrasjoner: Hjernelæring / Getty Images