Skape orden av kaos

Hvorfor er dag og natt delt i 12 timer, og hver time i 60 minutter? Hvem har egentlig bestemt hvor lang en meter er? Hvorfor er det så viktig å kunne veie ting nøyaktig – og hvorfor sier vi at det er nøkkelen til økonomisk suksess? Hvorfor er tid penger?

Måling er et menneskelig behov. Vårt moderne liv drives av nøyaktighet. Målene har tatt oss til månen og delt atomet. Vi måler verden fordi det er en måte å forstå verden på. Det er å skape orden av kaos.

Til sammen er det syv «gyldne» enheter vi bruker: masse/vekt, avstand/lengde, tid, temperatur, lysstyrke, elektrisk strøm og stoffmengde. Flere av dem henger tett sammen med hverandre. Vekt og avstand har mye til felles. Det samme har elektrisk strøm og lysstyrke.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Nærbilde av en snekker som bruker målebånd og blyant for å måle en planke.
Nærbilde av en snekker som bruker målebånd og blyant for å måle en planke.

Å veie ting nøyaktig er ofte helt avgjørende

De første menneskene skaffet seg det de trengte selv, gjennom jakt, fisking og sanking. De var nomader som flyttet rundt. Da befolkningen økte og ble mer bofaste, ble det behov for et system hvor man kunne bytte varer med hverandre.

Da måtte man få et rettferdig system som gjorde at man kunne sammenligne ulike varer med hverandre. Dette behovet førte til utviklingen av vektstandarder.

På slutten av 1200-tallet var det mange vekter rundt om i verden. Alle var basert på vekten av korn. Utfordringen var å standardisere vektmålene.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Hvorfor trenger vi vekter?

Har du forsøkt å sammenligne vekten av to ting gjennom å først løfte den ene, og deretter den andre? Noen ganger er det lett å si hva som er lettest og hva som er tyngst. Andre ganger er det vanskeligere.

Ofte er det enklere å vurdere vekt dersom man holder en ting i hver hånd, men øynene kan lure oss. Vi tror ofte at store ting veier mer enn mindre ting. Da må vi frem med vekta for å undersøke.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
En gammel vekt
En gammel vekt

Å bruke vekter er rettferdighet

Det å bruke vekter var et rettferdig system. I dag ser vi vektene også som et symbol i rettssystemet. Det er et symbol på rettferdighet.

Men det var mange som prøvde å jukse med vektene, slik at de fikk bedre betalt enn de skulle. I oldtidens Egypt ble de som jukset med vekter, dømt til døden. Pengeutlånere på 1700-tallet ble satt i gapestokk om de jukset.

vekt som symboliserer rettferdighet
vekt som symboliserer rettferdighet

Vekten av et korn

Hva skulle man bruke som utgangspunkt når man skulle veie to ulike varer opp mot hverandre?

Løsningen ble korn. Hvert korn har omtrent samme størrelse og vekt uansett hvor man befinner seg i verden. Korn ble standarden man veide alt annet mot. Kan du tenke deg noen utfordringer med å bruke korn som vektenhet?

Det var ganske upraktisk å telle opp antall korn hver gang man skulle veie noe, og det tok lang tid. En unse er 437 korn – og veier i underkant av 30 gram. Tenk hvis man skulle veie opp flere kilo?

Man erstattet derfor kornene etter hvert med steiner og metallgjenstander som representerte ulike antall korn. Dette var så effektivt at det ble kopiert over hele verden.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Kiloen ser dagens lys

På 1700-tallet hadde alle franske landsbyer sine egne måleredskaper. De var ofte lenket fast i kirkeveggen. Hvorfor det, tror du?

Hva slags utfordringer ville det skapt i dag hvis hver by hadde sitt eget system for vekt?

Etter mye prøving og feiling kom de frem til at én liter vann skulle tilsvare én kilo. Men vann veier ulikt avhengig av om det er varmt eller kaldt, og hvor man befinner seg i verden.

Derfor destillerte (renset) de en mengde vann for å få bort uønskede stoffer. Så målte de vekten av dette vannet. På bakgrunn av dette ble det i 1799 støpt en prototype eller mal i platina for å vite hvor mye én kilo skulle være. Denne malen skulle gjelde overalt.

Tanken var god, men den hadde sine mangler. En av egenskapene til platina er at det er mykt. Små biter ble etter hvert slått av de første kopiene, og de ble unøyaktige.

Etter flere nye forsøk på å lage en perfekt prototype kom man frem til en ny i 1889. Platina ble blandet med et hardere metall (iridium), og denne prototypen ble brukt frem til 2019. Den oppbevares i nærheten av Paris.

Etter 2019 har prototypen for en kilo endret seg. Nå brukes ikke en fysisk metallbit, men elektriske målinger. Men fortsatt har man ikke funnet den perfekte måten å fastsette måleenheten kilo. Kanskje det er du som løser dette en gang i fremtiden?

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt

Meteren

Begrepet meter kommer fra det greske «metron» som betyr ‘mål’. I 1791 ble det bestemt at meteren  skulle være en timilliontedel av avstanden fra Nordpolen til ekvator. Før dette var det over 25 000 ulike måleenheter for lengde bare i Frankrike. Hver by hadde sin egen måleenhet, selv om de egentlig skulle bruke kongens mål.

2 jenter som holder en stor linjal mellom seg
2 jenter som holder en stor linjal mellom seg

Cubit

Det har vært mange ulike måleenheter for avstand. I det gamle Egypt hadde man en cubit som mål. En cubit var avstanden fra Faraos albu til tuppen av langfingeren hans. Kan du tenke deg noen utfordringer dette kunne gi når man skulle måle noe?

Cubiten hjalp egypterne å måle ting med enorm presisjon – bare se på pyramidene. De var blant de første til å standardisere mål.

Det at egypterne trengte å måle avstand, hadde sammenheng med at Nilen flommet over hvert år. Når den trakk seg tilbake, måtte man finne en måte å sette grensene mellom de ulike bøndene på.

Ved fullmåne samlet man landmålerne og målte sine egne cubiter laget av tre, opp mot faraos cubit som var laget i granitt. Hvis målet ikke stemte, kunne man bli henrettet.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Pyramider
Pyramider

Hvordan klarte de å måle avstanden fra Nordpolen til ekvator?

To franske vitenskapsmenn, Delambre og Mechain, fikk oppdraget om å måle avstanden fra Nordpolen til ekvator. Da måtte de måle avstanden mellom to punkter på en breddegrad. En breddegrad er en tenkt linje som går fra nord til sør på jordkloden. Klarte de det, kunne de også beregne avstanden mellom Nordpolen og ekvator.

Forsøkene skjedde under den franske revolusjon på slutten av 1700-tallet. Da kunne det være farlig å tenke nye tanker som kongen ikke forstod. Delambre ble arrestert flere ganger fordi han klatret opp i tårn med merkelige instrumenter. Var han en spion?

Prosjektet tok sju år og førte til at meteren ble definert.

Prototypen til en meter ble laget i platina i 1799, og befinner seg nå i Frankrike. Dessverre ble det gjort noen småfeil i begynnelsen, så den er ikke helt korrekt.

For første gang fikk verden en målestokk basert på noe de trodde var uforanderlig – nemlig jordkloden.

Meteren innledet overgangen til metersystemet. Det tok flere tiår før meteren ble godtatt som et internasjonalt standardmål (1875).

Selv om det tok tid med å innføre den nye standarden for meter, bruker de fleste land i verden i dag samme mål.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt

Kilder:

  • Hofstad, Knut: unse i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 17. februar 2022 fra https://snl.no/unse
  • Holtebekk, Trygve; Hofstad, Knut: cubit i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 17. februar 2022 fra https://snl.no/cubit

Bilde- og videorettigheter:

  1. Getty images
  2. Getty images
  3. Getty images
  4. Getty images
  5. Getty images
  6. Getty images
  7. Getty images
  8. Getty images
  9. Getty images