Hvem var Sokrates?
Sokrates levde i Athen på 400-tallet f.Kr., i det som ofte kalles den greske kulturens storhetstid. Det var en periode preget av demokrati, intellektuell utvikling og livlige offentlige diskusjoner.
I dette miljøet fantes det en gruppe profesjonelle lærere kalt sofistene. De underviste i retorikk, kunsten å overbevise, ofte uten å være opptatt av om argumentene faktisk var sanne.
Sokrates valgte en helt annen vei. Han tilbrakte dagene i gatene, på torvet og i andre offentlige rom, der han snakket med folk og stilte spørsmål. Han var ikke opptatt av å vise hva han selv visste, men av å undersøke om det andre mente at de visste, faktisk holdt når det ble stilt spørsmål ved det.
Hans elev Platon forteller at orakelet i Delfi en gang erklærte Sokrates som den klokeste mannen i Hellas.
I stedet for å godta dette, tok Sokrates det som et spørsmål som måtte undersøkes. Han oppsøkte mennesker som ble regnet som kloke, og oppdaget at de som var mest sikre på sin kunnskap, ofte hadde størst problemer med å forklare den.
Han konkluderte med at han bare var klokere enn andre på én måte: Han visste at han ikke visste.
Det er noe ubehagelig ved denne tanken. De fleste av oss liker å føle at vi har kontroll og forstår ting.
Hva ville det bety å innse at noen av våre sterkeste overbevisninger kanskje ikke tåler nærmere undersøkelse?
1 / 4
Statue av Sokrates
Hva mente Sokrates?
Sokrates utviklet en måte å tenke på som i dag kalles den sokratiske metoden, elenchus på gresk.
Den bygger på en enkel, men krevende idé:
Alle oppfatninger som er verdt å holde fast ved, må tåle grundige spørsmål.
Sokrates startet ofte med et spørsmål som:
«Hva er rettferdighet?»
I starten virker svaret kanskje opplagt. Men når han stilte flere spørsmål, begynte det å oppstå problemer. Svaret hang ikke alltid sammen. Noen ganger motsa det til og med andre ting personen mente.
Denne prosessen førte ofte til noe uventet.
I stedet for klarhet oppsto det en tilstand grekerne kalte aporia – en form for forvirring, der det som tidligere virket sikkert, ikke lenger føles trygt.
Dette var ikke et nederlag. For Sokrates var dette det viktigste øyeblikket. Det er her tenkningen begynner, når vi oppdager at det første svaret vårt var for enkelt.
Eksempel: Hva er en «god venn»?
Tenk på et spørsmål som virker enkelt ved første tanke:
«Hva betyr det å være en god venn?»
Et raskt svar kan være:
«En god venn er en som støtter deg uansett.»
Sokrates ville spurt videre:
«Uansett? Også når du gjør noe som er skadelig? Skal en god venn være stille hvis du gjør noe galt mot deg selv eller andre?»
Kanskje du endrer svaret:
«En god venn er ærlig, selv når det er vanskelig.»
Men Sokrates ville ikke stoppet der:
«Hva hvis ærligheten sies uten omtanke? Kan ærlighet skade et vennskap like mye som uærlighet?»
Nå er spørsmålet ikke lenger så enkelt.
Er en god venn lojal eller ærlig?
Støttende eller utfordrende?
Snill eller sannferdig?
Det viser seg at det første svaret ikke var feil. Det var bare for enkelt.
Dette er det Sokrates viser oss: Spørsmål som virker enkle, blir ofte vanskelige når vi undersøker dem nærmere.
1 / 5
Jente som tenker med hånden på haken
Ønsker du å lese hele artikkelen?
Ved å logge inn får du full tilgang til artikkelen, samt Lærerrommet med engasjerende læringsstier og oppgaver du kan bruke i undervisningen.
Logg inn med Feide
Ønsker du å prøve ut fullversjonen av Skolerom?
Kontakt oss her!
