Hvorfor har vi årstider?

Vi har årstider fordi jorda går i bane rundt sola, og jordas akse har en svak helling. Den står altså ikke vinkelrett mot sola. Den delen av jorda som får mest direkte sollys, har vår og sommer, mens den andre delen av jorda har høst og vinter. I løpet av de varme månedene står sola høyere på himmelen, det er lenger lyst, og strålene er rettet mer direkte mot oss. I løpet av det kjølige halvåret er ikke solstrålene like sterke, og sola står lavere på himmelen. Det er hellingen som sørger for disse forskjellene, så mens de som bor i nord pakker seg inn og gjør seg klare til vinter, kan det hende at de som bor i sør ligger og soler seg på stranden. 

Vårjevndøgn 

På den nordlige halvkule er denne dagen, rundt 20. mars, årets første vårdag. På vårjevndøgn heller jordas akse verken vekk fra eller mot sola. 

Vintersolverv 

Nå begynner vinteren, og sola står på sitt laveste punkt på himmelen. Vintersolverv er rundt 20. desember hvert år. 

Høstjevndøgn 

På den nordlige halvkule er årets første høstdag rundt 22. september. Heller ikke nå heller jordas akse vekk fra eller mot sola. 

Sommersolverv 

Ved sommersolverv, rundt 20. juni, står sola på sitt høyeste (eller nordligste) punkt på himmelen. 

Down arrow

1 / 4

Down arrow

Bli med på en tur til midnattssolas rike 

Jorda beveger seg på en helt spesiell måte i banen rundt sola. Det er dette som gjør at vi har forskjellige årstider. 

Kilder:

Ekstremvær, 2020 © ORAGE FORLAG AS