Gjennomsnitt

Gjennomsnittsnordmannen har 0,98 bein. Det betyr at de fleste nordmenn ikke er gjennomsnittlige. Tallet betyr at noen få nordmenn har mindre enn to bein fordi de er født slik, eller fordi de har fått hele eller deler av beina amputert (operert bort).

Median

Medianen finner vi ved først å sortere alle dataene i stigende rekkefølge, og så finne det midterste tallet.

La oss tenke oss at du spurte fem elever i klassen om hvor mange minutter de bruker til skolen. Her er svarene i stigende rekkefølge: 3, 5, 6, 7, 10

Det midterste tallet er seks og er derfor medianen.

Median og gjennomsnitt vil ofte være ganske nær hverandre. I dette eksempelet ville gjennomsnittet vært 6,2 minutter. Det er ganske nærme medianen.

Typetall

Typetallet er det tallet som forekommer flest ganger i en samling av data. Hvis du setter dine data inn i et søylediagram, vil typetallet være den søylen som er høyest.

Hvis du spør elevene i klassen om hva slags pålegg de liker best, og svarene er som følger:

• 2 elever sier leverpostei
• 5 elever sier gulost
• 1 elev sier syltetøy

Da vil gulost være typetallet fordi det er flest som svarer dette.

Variasjonsbredde

Variasjonsbredde er forskjellen mellom den største og minste verdien.

Vi kan ta et eksempel som høyden av elever i to klasser:

• Klasse A: 152, 160, 162, 170, 171
• Klasse B: 148, 162, 168, 170, 175

I klasse A er variasjonsbredden 171-152 som gir 19. I klasse B er variasjonsbredden 175-148 som gir 27. Variasjonen i høyde er mindre i klasse A enn i klasse B.

Gjennomsnittet for klasse A er 163 og for klasse B over 164. Medianen for klasse A er 162 og for klasse B er den 168. Men typetallet her er vanskeligere fordi alle elevene har ulik høyde, og derfor er det ingen tall som vi ser mer enn en gang.

Diskrete variabler

Diskrete data er en samling av enkelte tall på tallinjen. Vi kaller disse diskrete variabler. Et eksempel på diskrete variabler kan være antall mål i en fotballkamp. Mengden kan presenteres på formen {0, 1, 2, 3 …}.

Kontinuerlige variabler

Motsetningen til diskrete variabler er kontinuerlige variabler som gis som et intervall. Et eksempel kan være høyden på juletrær. Det finnes uendelig mange høyder i intervallet [1m, 3m] som 1,1m, 1,3 m, 2,7m og så videre.

Legg merke til at vi her bruker en annen parentes enn i forrige eksempel for å vise at det er et intervall.

Nominelle data

Noen typer data kan ikke gis en tallverdi. Dette kaller vi nominelle data. Disse variablene kan samles i kategorier, men ikke rangeres innbyrdes ved å si at noen er bedre eller dårligere enn andre.

I praksis kan man derfor finne ut hva elevene liker å ha på brødskiva i matpakka. Selv om mange i klassen liker gulost, så betyr ikke det at gulost er bedre enn salami eller syltetøy. Vi kan bare si at det er flere som har gulost på brødskiva enn andre typer pålegg.