Terrorisme og ekstremisme

Da to kaprede passasjerfly stupte inn i The World Trade Center i New York den 11. september 2001, førte dette til økt oppmerksomhet om internasjonal terrorisme. Terrorisme som fenomen er absolutt ikke noe nytt, men de siste tiårene har det kanskje kommet tettere på folk flest. Under et terroranslag er det ofte tilfeldige og uskyldige mennesker som blir rammet. Hva er årsakene til denne trangen til å skape frykt og terror?

Accessibility icon Terrorisme og ekstremisme

Internasjonal terrorisme 

Terrorisme er en stor trussel over hele verden. De fleste terrorangrep skjer i Asia, Midtøsten og Afrika. Det har også vært mange terrorangrep i Europa, og noen i Norge.

Hva er egentlig terrorisme? Hvorfor er det noen som utfører terrorangrep? For å forklare det må vi også forstå ordet «ekstremisme».

Hva kan samfunnet gjøre for å hindre terrorisme?

Terrorangrepet på World Trade Center i New York 9/11
Terrorangrepet på World Trade Center i New York 9/11

Hva er ekstremisme? 

En ekstremist er villig til å bruke vold og terror for å bekjempe demokratiet. De mener at et folkestyre er for svakt. Politiske mål kan ikke nås med hjelp av diskusjon. Det må voldelige handlinger til for å bekjempe det som truer oss.

I Norge er det to former for ekstremisme: islamistisk ekstremisme og høyreekstremisme.

Eksremister holder opp flagg og demonstrerer
Eksremister holder opp flagg og demonstrerer

Islamistisk ekstremisme 

Islamistiske ekstremister bruker religionen islam til å rettferdiggjøre handlingene sine. Noen tror at vanlige muslimer er ekstremister.

Det er derfor viktig å skille mellom religionen islam og den politiske ideologien islamisme.

De mener at islam ikke bare skal være en religion. Den hellige boka til muslimene, Koranen, skal styre samfunnet. Dette kaller vi Sharia.

Eksempel på islamistiske ekstremistgrupper er al-Qaida, Boko Haram og Den islamske staten (IS).

Mange islamister er fredelige og unngår vold. De som bruker vold, blir kalt islamistiske ekstremister.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
IS terrorist holder opp et bluss
IS terrorist holder opp et bluss

Høyreekstremisme 

Høyreekstremisme kan være fascisme, nazisme og rasisme. De siste årene har det også vokst frem et stort anti-islamsk miljø.

Gruppene er knyttet til høyresiden i politikken. Kort fortalt ønsker høyresiden at staten skal ha mindre makt. Staten skal ikke styre enkeltmennesket.

De mener også at noen menneskegrupper truer det politiske synet deres.

Fascisme og nazisme 

Fascisme og nazisme legger vekt på ekstrem nasjonalisme. Det betyr at nasjonen fremhever seg framfor andre nasjoner. Noen folk og nasjonar er dermed mindre verdt.

De som styrte Tyskland og Italia på 1930- og 1940-tallet, ønsket å utrydde visse raser, folkeslag og menneskegrupper.

De som støtter denne politikken i dag, blir kalt nynazister. 

Anti-muslimer

Høyreekstreme grupper i vestlige land ser ofte på muslimer som hovedfienden. De mener de har rett til å bekjempe islam.

Frykt for islam og muslimer blir kalt islamofobi.

Ku Klux Klan 

Ku Klux Klan ble stiftet i 1865 i USA. Gjennom vold og drap skremte de den svarte befolkningen fra å bruke stemmeretten sin.

Medlemmene i organisasjonen skjuler ansiktet under hvite hetter, og de har et rasistisk menneskesyn.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Nynazist omringet av politi
Nynazist omringet av politi

Hva er terrorisme? 

Terrorisme er ikke et nytt fenomen. Vi kan lese om det i noen av de eldste tekstene vi har.

Et terrorangrep vil alltid være motivert av et politisk mål. De som blir rammet, forstår ikke alltid bakgrunnen for angrepet.

Noen folkegrupper utfører terroraksjoner for å løsrive seg fra et land (separatister).

En islamistisk terrorgruppe vil at staten skal styres etter deres ekstreme tolking av islam.

Terrorisme ønsker å skape mest mulig frykt. Angrepene rammer ofte helt uskyldige mennesker.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

FNs definisjon på terrorisme 

FN har ennå ikke kommet frem til en klar definisjon på uttrykket terrorisme. Tidligere generalsekretær i FN, Kofi Annan, har foreslått en definisjon. Denne har fått støtte fra blant annet Norge.

«Terrorisme oppstår dersom en person ulovlig, og med vilje, utfører en handling som fører til død eller alvorlig skade på personer eller eiendom. Når en handling er gjort for å skade befolkningen, eller for å tvinge frem et politisk mål, er dette å regne som terrorisme.»

Sitatet er noe omskrevet.

Eksempel på terrorisme kan være angrep mot flytrafikk, terrorbombing og angrep på sivile.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Radikalisering 

Radikalisering er når en person bruker vold for å nå de politiske målene sine. Hvorfor skjer dette? Det finnes ikke én enkel forklaring på hvorfor en person blir radikalisert.

Ifølgje FN er det flere årsaker til radikalisering:

 1. Søking etter tilhørighet og trygghet

Personer som føler seg utenfor i nærmiljøet, kan søke mot andre miljøer. Det å oppleve trygghet og anerkjennelse betyr myke for oss.

Det er ikke sikkert poenget er å bli ekstremist eller rasist. Men det er lett å bli påvirket av de en er sammen med.

2. En følelse av urettferdighet

Innvandring er for mange årsaken til høy arbeidsløshet. Noen kan delta i ekstreme miljøer for å hevne seg på et urettferdig samfunn.

3. Sosial frustrasjon

Mange ekstremister har en fortid som kriminelle med bruk av narkotika og alkohol.

Andre kan ha blitt utsatt for mobbing, rasisme og arbeidsløshet. Dermed kan vold bli tiltrekkende. De har ofte behov for å hevne seg på noen.

4. Søking etter spenning eller mening i livet

Film, TV-serier og dataspill kan være en årsak til at noen søker  etter voldelig ekstremisme. Mange blir tiltrukket av action, vold, våpen og uniformer.

Voldelig ekstremisme er en måte å leve ut fantasien om å være en helt på.

Dataspill i seg selv kan ikke gjøre deg til en terrorist.

Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt
Mennesker som går i demonstrasjonstog på kvelden
Mennesker som går i demonstrasjonstog på kvelden

Frihetskamp eller terrorisme? 

Noen kallar det terrorisme. For andre er det ein frigjøringskamp.

Derfor er det så vanskelig for FN å finne en god definisjon. Her er to eksempel på hvorfor dette er så vanskelig å definere:

Under 2. verdenskrig i Norge drev motstandsfolk med sabotasje mot de tyske okkupantene. For nordmenn var dette en frigjøringskamp. Tyskerne så på det som terrorhandlinger.

I konflikten mellom Israel og Palestina mener FN at Israel okkuperer det som opprinnelig var palestinsk land.

Etter folkeretten gir dette palestinerne rett til væpna motstand.

Folkeretten bestemmer hva land kan gjøre og ikke gjøre.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Brennende bil i veien
Brennende bil i veien

Terrorisme i Norge 

Norge er ikke beskyttet fra terror. Det har vi sett de siste årene. Noen miljøer i Norge opplever at muslimske innvandrere utgjør en trussel.

I tillegg finnes frykt for islamistisk terrorisme. De er også aggressive mot norske myndigheter som bidrar til økt innvandring.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Roser lagt ned for å minnes de som gikk bort 22 juli
Roser lagt ned for å minnes de som gikk bort 22 juli

Terrorisme på norsk jord 

Vi har ikke opplevd mange terrorangrep i Norge etter 2. verdenskrig, men noen hendelser har satt dype spor:

Holmlia-drapet

I 2001 blir Benjamin Hermansen knivdrept på Holmlia. Han hadde norsk mor og ghanesisk far. Gjerningsmennene var medlemmer i den nynazistiske organisasjonen Boot. 

Utøya-massakren

22. juli 2011 blir Regjeringskvartalet bombet, og et massedrap går for seg på sommerleiren til AUF på Utøya. 77 mennesker blir drept. Gjerningsmannen var høyreekstremisten Anders Behring Breivik.

Angrepet på al-Noor-moskeen

17. august 2019 blir Al-Noor Islamic Centre i Bærum angrepet. Gjerningsmannen er en 21 år gammel hvit norsk statsborger – en rasist og «hvit makt»-tilhenger, født og oppvokst i Bærum. 

Masseskyting i Oslo

25. august 2022 er det en masseskyting på et utested i Oslo. To personer ble drept og minst 21 skadd. Hendelsen kan ha vært rettet mot LHBT-personer i forkant av Oslo Pride, og dermed uttrykk for hatkriminalitet.

Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt
Minne over alle som mistet livet på Utøya
Minne over alle som mistet livet på Utøya

11. september 2001, USA

Etter at USA ble rammet av terror 11. september 2001, lanserte den daværende presidenten, George W. Bush, uttrykket «kampen mot terror». Hevnlysten var stor, og alle middel skulle settes inn for å ta de skyldige. Det handlet om å ta knekken på terror en gang for alle. 

📷  En lysinstallasjon i New York til minne om alle som mistet livet under terrorangrepet 11. september 2001.

22. juli 2011, Norge

Da statsminister Jens Stoltenberg skulle tale til det norske folket 25. juli 2011, brukte han ord som åpenhet, demokrati og trygghet. Han brukte ikke ord som hevn og krig. Nå måtte Norge stå sammen og møte hverandre med respekt, åpenhet og kjærlighet.

Talen til statsminister Stoltenberg i rosetoget på Rådhusplassen i Oslo den 25. juli 2011: 

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Lysinstalasjon til minne om alle som mistet livet 11 september
Lysinstalasjon til minne om alle som mistet livet 11 september

Kilder:

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Getty Images
    11. Getty Images / NRK Skole