Internasjonal terrorisme 

Terrorisme er en stor trussel over hele verden. De fleste terrorangrep skjer i Asia, Midtøsten og Afrika. Det har også vært mange terrorangrep i Europa, og noen i Norge. Senest i august 2019.

Hva er egentlig terrorisme? Hvorfor er det noen som utfører terrorangrep? For å forklare det må vi også forstå ordet «ekstremisme».

Hva kan samfunnet gjøre for å bekjempe terrorisme?

Terrorangrepet på World Trade Center i New York 9/11

Hva er ekstremisme? 

En ekstremist er villig til å bruke vold og terror for å bekjempe demokratiet. De mener at et folkestyre er for svakt. Politiske mål oppnås ikke ved hjelp av diskusjon. Det kreves voldelige handlinger for å bekjempe det som truer oss.

I Norge er det to former for ekstremisme: islamistisk ekstremisme og høyreekstremisme.

Eksremister holder opp flagg og demonstrerer

Islamistisk ekstremisme 

Islamistiske ekstremister bruker religionen islam til å rettferdiggjøre sine handlinger. Derfor mistenkes ofte vanlige muslimer for å være ekstremister.

Det er derfor viktig å skille mellom religionen islam og den politiske ideologien islamisme.

De mener at islam ikke bare skal være en religion. Deres hellige bok, Koranen, skal styre samfunnet. Dette kaller vi Sharia.

Eksempler på islamistiske ekstremistgrupper er al-Qaida, Boko Haram og Den islamske staten (IS).

Mange islamister er fredelige og unngår vold. De som bruker vold kalles islamistiske ekstremister.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
IS terrorist holder opp et bluss

Høyre-ekstremisme 

Høyre-ekstremisme kan være fascisme, nazisme og rasisme. De siste årene har det også vokst frem et stort anti-islamsk miljø.

Gruppene knyttes til høyresiden i politikken. Kort fortalt ønsker høyresiden at staten skal ha mindre makt. Staten skal ikke styre enkeltmennesket.

De mener også at noen menneskeraser truer deres politiske syn.

Fascisme og nazisme 

Fascisme og nazisme legger vekt på ekstrem nasjonalisme. Det betyr at nasjonen fremhever seg fremfor andre nasjoner. Noen folk og nasjoner er dermed mindre verdt.

De som styrte Tyskland og Italia på 1930- og 1940-tallet ønsket å utrydde visse raser, folkeslag og menneskegrupper.

De som støtter denne politikken i dag kalles nynazister. 

Anti-muslimer

For høyreekstreme grupper i vestlige land, blir muslimer ofte sett på som hovedfienden. De mener de har rett til å bekjempe islam.

Frykten for islam og muslimer kalles islamofobi.

Ku Klux Klan 

Ku Klux Klan ble stiftet i 1865 i USA. Gjennom vold og drap skremte de den svarte befolkningen fra å bruke stemmeretten sin.

Organisasjonens medlemmer skjuler ansiktet under hvite hetter, og de har et rasistisk menneskesyn.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Nynazist omringet av politi

Hva er terrorisme? 

Terrorisme er ikke et nytt fenomen. Vi kan lese om det i noen av de eldste tekstene vi har.

Et terrorangrep vil alltid være motivert av et politisk mål. De som blir rammet, forstår ikke alltid bakgrunnen for angrepet.

Noen folkegrupper utfører terroraksjoner for å løsrive seg fra et land (separatister).

En islamistisk terrorgruppe vil at staten styres etter deres ekstreme tolkning av islam.

Terrorisme ønsker å skape mest mulig frykt. Angrepene rammer ofte helt uskyldige mennesker.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

FNs definisjon på terrorisme 

FN har foreløpig ikke kommet frem til en definisjon på begrepet terrorisme. Tidligere generalsekretær i FN, Kofi Annan, har foreslått en definisjon. Den støttes blant annet av Norge.

«Terrorisme oppstår dersom en person ulovlig, og med vilje, utfører en handling som fører til død eller alvorlig skade på personer eller eiendom. Når en handling er gjort for å skade befolkningen, eller for å tvinge frem et politisk mål, er dette å regne som terrorisme.»

Sitatet er noe omskrevet.

Eksempler på terrorisme kan være angrep mot flytrafikk, terrorbombing og angrep på sivile.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Radikalisering 

Radikalisering er når en person bruker vold for å nå sine politiske mål. Hvorfor skjer dette? Det finnes ikke én enkel forklaring på hvorfor en person radikaliseres.

Ifølge FN er det flere årsaker til radikalisering:

 1. Søken etter tilhørighet og trygghet

Personer som føler seg utenfor i nærmiljøet, kan søke mot andre miljøer. Det å oppleve trygghet og anerkjennelse betyr mye for oss.

Det er ikke sikkert poenget er å bli ekstremist eller rasist. Men det er lett å bli påvirket av de man er sammen med.

2. En følelse av urettferdighet

Innvandring er for mange årsaken til høy arbeidsledighet. Noen kan delta i ekstreme miljøer for å hevne seg på et urettferdig samfunn.

3. Sosial frustrasjon

Mange ekstremister har en fortid som kriminell med bruk av narkotika og alkohol.

Andre kan ha blitt utsatt for mobbing, rasisme og arbeidsledighet. Dermed kan vold blir tiltrekkende. De har ofte behov for å hevne seg på noen.

4. Søken etter spenning eller mening i livet

Film, TV-serier og dataspill kan kanskje bidra til at noen søker etter voldelig ekstremisme. Mange blir tiltrukket av action, vold, våpen og uniformer. Voldelig ekstremisme er en måte å leve ut fantasien om å være en helt.

Dataspill kan ikke gjøre deg til en terrorist.

Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt
Mennesker som går i demonstrasjonstog på kvelden

Frihetskamp eller terrorisme? 

Noen kaller det terrorisme. For andre er det en frigjøringskamp.

Derfor er det så vanskelig for FN å finne en god definisjon. Her er to eksempler på hvorfor dette er så vanskelig å definere:

Under 2. verdenskrig i Norge drev motstandsfolk med sabotasje mot de tyske okkupantene. For nordmenn var dette en frigjøringskamp. Tyskerne så på det som terrorhandlinger.

I konflikten mellom Israel og Palestina mener FN at israelerne okkuperer det som opprinnelig var palestinsk land.

Etter folkeretten gir dette palestinerne rett til væpnet motstand.

Folkeretten bestemmer hva land kan gjøre og ikke gjøre.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Brennende bil i veien

Terrorisme i Norge 

Norge er ikke beskyttet fra terror. Det har vi sett de siste årene. Noen miljøer i Norge opplever at muslimske innvandrere utgjør en trussel.

I tillegg finnes frykt for islamistisk terrorisme. De er også aggressive mot norske myndigheter som bidrar til økt innvandring.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Roser lagt ned for å minnes de som gikk bort 22 juli

Terrorisme på norsk jord 

Vi har ikke opplevd mange terrorangrep i Norge etter 2. verdenskrig, men noen hendelser har satt dype spor:

Holmlia-drapet

I 2001 blir Benjamin Hermansen knivdrept på Holmlia. Han hadde norsk mor og ghanesisk far. Gjerningsmennene var medlemmer i den nynazistiske organisasjonen Boot. 

Utøya-massakren

22. juli 2011 blir Regjeringskvartalet bombet, og et massedrap finner sted på AUFs sommerleir på Utøya. 77 mennesker blir drept. Gjerningsmannen var høyreekstremisten Anders Behring Breivik.

Angrepet på al-Noor-moskeen

17. august 2019 blir Al-Noor Islamic Centre i Bærum angrepet. Gjerningsmannen er en 21 år gammel hvit, norsk statsborger – en rasist og «hvit makt»-tilhenger født og oppvokst i Bærum. 

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Minne over alle som mistet livet på Utøya

11. september 2001, USA

Etter at USA ble rammet av terror 11. september 2001 lanserte daværende president, George W. Bush, begrepet «kampen mot terror»Hevnlysten var stor, og det skulle settes inn alle midler for å ta de skyldige. Det handlet om å ta knekken på terror en gang for alle. 

📷  En lysinstallasjon i New York til minne om alle som mistet livet under terrorangrepet 11. september 2001.

22. juli 2011, Norge

Da statsminister Jens Stoltenberg skulle tale til det norske folk 25. juli 2011, brukte han ord som åpenhet, demokrati og trygghet. Han brukte ikke ord som hevn og krig. Nå måtte Norge stå sammen, og møte hverandre med respekt, åpenhet og kjærlighet.

Statsminister Stoltenbergs tale i rosetoget på Rådhusplassen i Oslo 25. juli 2011: 

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Lysinstalasjon til minne om alle som mistet livet 11 september

Kilder:

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Getty Images
    11. Getty Images / NRK Skole