Kampen mot sykdom

Menneskets historie er også historien om sykdommer, og vår kamp mot dem. Smittsomme og dødelige virus og bakterier har angrepet immunforsvaret vårt gang på gang, men forskere har hele tiden jobbet med tiltak.

Et av de tidligste tiltakene var å sette syke folk i karantene. Ordet kommer fra fransk, og betegner en førti dagers isolasjon. Dette var effektivt mot pest, men ikke mot den svært smittsomme sykdommen kopper.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Midlertidig sykehus i Hong Kong i 1894

Kopper

Kopper er en gammel virussykdom. Den kom sannsynligvis fra Asia, og der regner man sykdommen som like gammel som mennesket selv. På 1700-tallet herjet kopper verre enn noen gang i Europa. Denne sykdommen gjorde at mennesker fikk blemmer over hele kroppen. Disse tørket etter hvert inn, og etterlot seg stygge arr og flekker. På 1700-tallet døde 45 millioner av denne sykdommen. Bare i Europa!

Mann med kopper
Mørk virusbakgrunn

En tidlig form for vaksine

Hvis et menneske har gjennomgått en infeksjonssykdom, blir de oftest uimottagelige overfor denne sykdommen etterpå. Denne immuniteten kan vare i kortere eller lengre tid. Immuniteten er sterkere enn den vi får av en vaksine, men den gjelder jo bare de som har overlevd.

Inokulasjon som metode ble brukt i India og Kina i hundrevis av år. En ikke altfor hissig form for kopper ble rispet inn i huden på en frisk person, som så ble syk med en mild form av sykdommen. De som overlevde ble da immune mot sykdommen, i en viss periode.

Metoden ble også innført i Europa på 1700-tallet. Lady Mary Wortley Montagu i London var redd for at barna hennes skulle bli smittet av kopper, og gjennomførte inokulasjon på begge to. Barna overlevde, og Montagu startet en kampanje for å innføre metoden for folk flest.

Her utfører kanadiske soldater inokulasjon under første verdenskrig.  ⮕

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Inokulasjon i 1914

Den første vaksinen

Med kjennskap til inokulasjon startet briten Edward Jenner arbeidet med å lage den første vaksinen. Han la merke til at folk som fikk «kukopper» fikk en mildere sykdom.

I 1796 brukte han smitte av kukopper til å fremkalle antistoffer mot den mer alvorlige koppesyken. Ordet «vaksine» kommer fra latin. På latin heter en ku «vacca», og kukopper «vaccinia». Av dette har vi fått ordet «vaksinering».

Det skulle gå lang tid før vi fikk vaksine nummer to. Først i 1879 fikk vi vaksine mot kolera. Vaksiner er sånn sett en ganske ny oppfinnelse, men med kunnskap hentet fra langt tilbake i historien.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Doktor Edward Jenner setter en vaksine

Hva er egentlig en vaksine?

Hensikten med en vaksine er å oppnå beskyttelse mot sykdom. Har man hatt en infeksjonssykdom, blir man oftest immun mot den samme sykdommen. Denne immuniteten kan også oppnås med vaksine. Den er ikke alltid like sterk eller langvarig som etter gjennomgått sykdom. Men det er ofte lurt å vaksinere seg før man får en sykdom. En god vaksine skal være tilnærmet risikofri, og gi få og milde bivirkninger.

Vaksine

Immunforsvaret angriper smittestoffer

Immunforsvaret i kroppen består av millioner av hvite blodceller som patruljerer kroppen på jakt etter smittestoffer. Når disse cellene oppdager fare, setter de i gang et todelt angrep.

  1. Først aktiveres det uspesifikke, medfødte immunforsvaret. Dette bremser veksten av smittestoffet og forhindrer spredning.
  2. Deretter setter det spesifikke immunforsvaret i gang. Her er det «spesialagenter» som har lært seg å kjempe mot én bestemt bakterie eller virus.

Det spesifikke immunforsvaret er kraftig, men det bruker litt tid på å komme i gang. Hver av celletypene kan kun bekjempe én type infeksjon – den cellene har spesialisert seg på. Når kroppen oppdager en ny inntrenger, må den finne de riktige cellene, før den kan klargjøre dem til kamp. Dette kan ta opptil en uke, og i mellomtiden kan du bli ganske dårlig.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Immunforsvaret i arbeid

Hukommelsesceller

Mange av cellene som dannes under en vaksinasjon forsvinner etter en stund, men noen celler, kalt hukommelsesceller, blir værende. Disse cellene kan oppholde seg i blodet i flere tiår. De er konstant på utkikk etter smittestoffet de har lært å eliminere.

Dersom du skulle bli smittet av en sykdom, vil hukommelsescellene begynne å jobbe med en gang. Da deler de seg for å produsere en hær av kloner, og denne gangen er immunforsvaret klart i løpet av noen timer, i stedet for flere dager. Dermed kan infeksjonen overvinnes før den rekker å få feste i kroppen, og antakelig merker du ikke noe til sykdommen i det hele tatt.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Hva er en vaksine?

Mørk virusbakgrunn

Hasteutvikling av vaksiner

Covid-19 ble første gang påvist i Kina i desember 2019. Viruset spredde seg til resten av verden i løpet av de første ukene året etter.

Tidlig i 2020 startet et internasjonalt kappløp for å utvikle en trygg vaksine. I historisk perspektiv kan det ta 10 år å utvikle en vaksine, men Verdens helseorganisasjon mente at en vaksine mot covid-19 kunne bli klar allerede etter 18 måneder.

Mange eksperter mente dette var altfor optimistisk, men flere legemiddelfirmaer satte seg mål om å ha en vaksine klar i slutten av 2020.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Utvikling av AstraZeneca-vaksinen

Vaksineringen mot covid-19

Over 100 ulike firmaer har jobbet med utviklingen av en vaksine mot covid-19. Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) har godkjent fire vaksiner, og disse brukes over hele verden.

  • Comirnaty (BioNTech og Pfizer)
  • Janssen (Johnson & Johnson)
  • Moderna
  • AstraZeneca

Russland har utviklet sin egen vaksine, Sputnik V.

Den 8. desember 2020 ble den første vaksinen satt i Storbritannia, og 27. desember ble den første dosen satt i Norge. Over hele verden pågår en massevaksinering, og Israel er det landet som har kommet lengst i forhold til folketall.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Visepresident i USA, Kamala Harris, får sin covid-19-vaksine

Vaksinemotstand

Vaksinemotstand er å motarbeide bruken av vaksiner. Frykt for bivirkninger er en viktig årsak, men motstanden kan også være knyttet til religion, uvilje mot myndigheter eller mangelfull vitenskapelig forståelse.

I 2019 mente Verdens helseorganisasjon (WHO) at motstanden mot vaksinering var en av de største truslene mot global folkehelse. Vaksiner har reddet flere liv enn noe annet, og er trolig det mest effektive medisinske redskap som finnes. Globalt reddes hvert år omkring 2–3 millioner menneskeliv.

De fleste vil oppleve ubehagelige bivirkninger som trøtthet, hodepine, kvalme og feber de første dagene etter vaksinasjon, og så går det over. Noen svært få opplever et allergisjokk etter vaksinering. Dette kommer ganske raskt, og derfor bør de som vaksineres holdes under oppsyn i minst 20 minutter etter vaksinering.

11. mars 2021 valgte Danmark å pause all vaksinering med AstraZeneca-vaksinen. Den hadde forårsaket blodpropp og dødsfall hos en vaksinert person. Norge pauset vaksineringen samme dag, og flere europeiske land fulgte etter. 17 millioner har fått vaksinen, og 37 mennesker har fått blodpropp i tiden etter, noe som er lavere enn man kunne vente uavhengig av vaksine.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Vaksinemotstander med plakat

Kilder:

  • Bjorvatn, Bjarne; Løøv, Margrethe: vaksinemotstand i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 9. april 2021 fra https://snl.no/vaksinemotstand
Mørk virusbakgrunn

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Illinois Department of Public Health / Getty Images
    3. J.A. Millar
    4. Eugène-Ernest Hillemacher (CC BY 4.0)
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. NRK Skole
    9. AstraZeneca
    10. Lawrence Jackson
    11. Elvert Barnes (CC BY-SA 2.0)
Mørk virusbakgrunn