Kampen mot sykdom

Menneskets historie handler mye om smittsomme sykdommer, og vår kamp mot virus og bakterier.

Under koronapandemien i 2020-2021 har mange vært i karantene. Dette for å unngå at viruset skulle spre seg til mange mennesker. Karantene var helt vanlig før i tiden også.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Midlertidig sykehus i Hong Kong i 1894

Kopper

Kopper er en svært gammel virussykdom. På 1700-tallet herjet sykdommen i Europa. Den gjorde at mennesker fikk blemmer over hele kroppen. Disse tørket etter hvert inn, og etterlot seg stygge arr og flekker. 45 millioner mennesker døde bare i Europa! Her hjalp ikke karantene.

Mann med kopper
Mørk virusbakgrunn

En tidlig form for vaksine

Når et menneske har vært sykt på grunn av et virus, blir de oftest immune. Det betyr ofte at man ikke får den samme sykdommen en gang til.

Inokulasjon er en type vaksine som ble brukt før i tiden. Da rispet man en frisk person i huden med en infisert nål.  Overlevde man sykdommen, kunne man bli immun.

På 1700-tallet gjennomførte britiske Lady Mary Montagu inokulasjon på begge barna sine. Barna overlevde, og Montagu håpet flere ville gjøre det samme.

Her utfører kanadiske soldater inokulasjon under første verdenskrig.  ⮕
Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Inokulasjon i 1914

Den første vaksinen

Briten Edward Jenner arbeidet med å lage den første vaksinen.

I 1796 brukte han smitte av ku-kopper til å lage en vaksine mot menneske-kopper. På latin heter en ku «vacca», og ku-kopper «vaccinia». Av dette har vi fått ordet «vaksinering».

Først hundre år senere fikk vi neste vaksine. Denne gang mot kolera. Da får man diaré, og kan dø på grunn av uttørring.

Vaksiner er sånn sett en ganske moderne oppfinnelse.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Doktor Edward Jenner setter en vaksine

Hva er egentlig en vaksine?

Hensikten med en vaksine er å få beskyttelse mot sykdom. Det er ofte lurt å vaksinere seg før man får en sykdom. En god vaksine bør være trygg.

Vaksine

Immunforsvaret angriper smittestoffer

Immunforsvaret i kroppen består av millioner av hvite blodceller. Disse cellene jakter etter farlig smitte i kroppen. Når disse cellene oppdager fare, setter de i gang et angrep.

  1. De fleste er født med et godt immunforsvar. Dette skal forhindre spredning av smitte i kroppen.
  2. Immunforsvaret kan få hjelp fra en vaksine. Dette er spesialtrente
    soldater som kjemper mot én bestemt bakterie eller virus.

Disse spesialtrente soldatene bruker litt tid på å komme i gang. De må først kjenne igjen fienden. Men så slår de til for å vinne over sykdommen. Dette kan ta opptil en uke. I mellomtiden kan du bli ganske dårlig.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Immunforsvaret i arbeid

Hukommelsesceller

Noen av cellene som dannes under en vaksinasjon kaller vi hukommelsesceller. De er konstant på utkikk etter smittestoffet de har lært å utrydde.

Om du blir smittet av en sykdom vil hukommelsescellene begynne å jobbe ganske raskt. Infeksjonen kan forsvinne uten at du har merket noen ting.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Hva er en vaksine?

Mørk virusbakgrunn

Hasteutvikling av vaksiner

Covid-19 ble første gang oppdaget i Kina i desember 2019. Viruset spredde seg til resten av verden i løpet av de første ukene året etter.

Tidlig i 2020 startet et globalt kappløp for å utvikle en trygg vaksine. Normalt kan det ta 10 år å utvikle en vaksine. Verdens helseorganisasjon mente at en vaksine mot covid-19 kunne bli klar allerede etter 18 måneder.

Mange eksperter mente dette var altfor optimistisk. Flere firmaer satte seg likevel mål om å ha en vaksine klar i slutten av 2020.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Utvikling av AstraZeneca-vaksinen

Vaksineringen mot covid-19

Over 100 ulike firmaer har jobbet med utviklingen av en vaksine mot covid-19. Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) har godkjent fire vaksiner, og disse brukes over hele verden.

  • Comirnaty (BioNTech og Pfizer)
  • Janssen (Johnson & Johnson)
  • Moderna
  • AstraZeneca

Russland har utviklet sin egen vaksine, Sputnik V.

Den 27. desember 2020 ble den første vaksinen satt i Norge. Folk vaksineres over hele verden.

Israel er det landet som har kommet lengst i forhold til folketall.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Visepresident i USA, Kamala Harris, får sin covid-19-vaksine

Vaksinemotstand

Vaksinemotstand er å motarbeide bruken av vaksiner. Frykt for alvorlige bivirkninger er en viktig årsak. Motstanden kan også handle om liten kunnskap om vaksinen.

Vaksiner har reddet flere liv enn noe annet. Globalt reddes hvert år omkring 2–3 millioner menneskeliv.

De fleste vil oppleve bivirkninger som trøtthet, hodepine, kvalme og feber de første dagene etter vaksinasjon. Noen svært få opplever mer farlige bivirkninger.

Den 11. mars 2021 valgte Danmark å stanse all vaksinering med AstraZeneca-vaksinen. En vaksinert hadde dødd, og andre hadde blitt alvorlig syke. Norge og flere europeiske land fulgte etter.

Før de satte i gang med vaksinering, måtte de forske videre på AztraZeneca.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Vaksinemotstander med plakat

Kilder:

  • Bjorvatn, Bjarne; Løøv, Margrethe: vaksinemotstand i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 9. april 2021 fra https://snl.no/vaksinemotstand
Mørk virusbakgrunn

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Illinois Department of Public Health / Getty Images
    3. J.A. Millar
    4. Eugène-Ernest Hillemacher (CC BY 4.0)
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. NRK Skole
    9. AstraZeneca
    10. Lawrence Jackson
    11. Elvert Barnes (CC BY-SA 2.0)
Mørk virusbakgrunn