Fra severdighet til underverk
De syv underverkene var fantastiske byggverk som la listen for hva mennesket i sin tid kunne oppnå. Kolossale statuer, et fantastisk tempel og en enorm pyramide hørte nærmest fantasien til. Datidens historikere, i hovedsak reisende grekere, utforsket andre sivilisasjoners erobringer og beskrev de mest fantastiske severdighetene de fikk oppleve i Egypt, Persia og Babylon i sine bøker. De opplevde først og fremst områdene rundt Middelhavet, som også forklarer hvorfor de syv underverkene befinner seg der.
Grekerne laget guidebøker over de mest bemerkelsesverdige tingene som var å se, ment som anbefalinger til framtidige reisende. Selv om de fleste av underverkene, med unntak av ett, nå er borte, har disse bøkene gitt oss en historisk innsikt som i dag pirrer fantasien, inspirerer arkeologer og motiverer skattejegere.
Byggverkene, som både forbauset og inspirerte dem, ble kalt «theamata» («må ses», altså severdighet), men dette utviklet seg snart til det mer storslåtte navnet «thaumata», som betyr «underverk».
1 / 3
Flere lister
De syv underverkene vi kjenner i dag er en sammensmelting av alle de forskjellige listene fra antikken. De best kjente versjonene kommer fra Antipatros fra Sidon fra 100-tallet f.Kr., og fra Philo fra Bysants. Vi kan også nevne Kallimakhos fra Kyrene, og den store historikeren Herodot. Hva som kom på listene deres, var avhengig av hvor de reiste, og deres personlige mening. Selv om vi kjenner Fyrtårnet ved Alexandria som et underverk i dag, var det enkelte som utelot det og anbefalte Istarporten i Babylon i stedet.
Statue av Herodot
Hvorfor syv?
Til tross for en mengde byggverk og statuer i den antikke verden som fortjente å bli inkludert, har det alltid vært bare syv underverker. Grekerne valgte dette antallet fordi de trodde det hadde åndelig betydning og representerte perfeksjon. Dette kan være fordi det var fem kjente planeter på den tiden, som sammen med sola og månen blir syv.
Gamle egyptere som bygger en pyramide
Den store pyramiden i Giza
Mens de andre seks underverkene har vært tapt i århundrer, står Den store pyramiden i Giza fremdeles stolt i det nordlige Egypt. Egypterne reiste bygget i cirka 2500 f.Kr. som graven til farao Kufu. Den 55 000 kvadratmeter store sokkelen på pyramiden er bred og solid, og sørger for at det eldste underverket nå også er det eneste.
Verdens høyeste
Opprinnelig var den 146,5 meter høy, og regjerte som verdens høyeste byggverk helt til Lincoln–katedralen i England stilte den i skyggen på 1300-tallet. Med årene har det ytre kalksteinslaget erodert og kuttet nesten åtte meter av høyden, men pyramiden er fortsatt en av de mest ekstraordinære severdighetene på jorda. Det anslås at det tok om lag 14 år å transportere og plassere de 2,3 millioner steinblokkene.
Ga innblikk
Det diskuteres fortsatt akkurat hvordan pyramidene ble bygget, og hvordan egypterne for 4000 år siden justerte byggverkene sine til kompassretningene. Pyramiden har sine mysterier, men har også gitt turister, arkeologer og historikere i moderne tid en unik innsikt i hvordan livet var i det gamle egyptiske samfunnet.
1 / 3
Pyramide fra Giza
Mausoleet i Halikarnassos
Den persiske satarpen (guvernøren) Mausolos bygget en storslått ny hovedstad til seg selv og sin hustru Artemisia i Halikarnassos, på vestkysten av dagens Tyrkia. Han sparte ikke på noe for å fylle den med vakre marmorstatuer og templer. På lik linje ønsket han å nyte den samme luksusen etter sin død i 353 f.Kr., og mens han levde iverksatte han byggingen av en majestetisk grav til seg selv. Det monumentale byggverket var laget av hvit marmor og lå på en ås med utsyn mot hovedstaden han hadde bygget.
41 meter
Det var tegnet av de greske arkitektene Pytheos og Satyros. Bygget hadde tre nivåer, som kombinerte lykisk, gresk og egyptisk arkitektonisk stil. Det laveste var rundt 20 meter høyt og dannet en sokkel av trapper som førte til det andre nivået, omgitt av 36 søyler. Taket var pyramideformet, og på toppen var det en skulptur av en vogn med fire hester som brakte høyden på gravmælet til cirka 41 meter. Fire av Hellas’ mest anerkjente kunstnere skapte andre skulpturer og friser rundt graven, slik at hver av dem dekorerte en av sidene.
Lever videre
Graven kan ha blitt ødelagt av jordskjelv i middelalderen, men en del av den lever likevel videre den dag i dag. Mausolos’ endelige hvilested var så praktfullt at navnet hans førte til ordet «mausoleum», som betyr monumentalt gravmæle.
1 / 3
Mausoleum, Halicarnassus
Zevsstatuen i Olympia
Olympia var en helligdom i antikkens Hellas. Stedet der de første olympiske lekene fant sted er også kjent for å huse ett av underverkene. Zevs, gudenes gud, ble hedret med en enorm statue av ham. Skulptøren Phidias reiste sitt mesterverk i Zevstempelet i Olympia i dagens Hellas, i cirka 435 f.Kr.
Bygget av tre
Zevs satt prektig på en trone laget av sedertre og dekorert med gull, ibenholt, elfenben og edelstener. Tordenguden holdt en statue av Nike, seiersgudinnen, i sin utstrakte høyre hånd og et septer med en ørn på toppen i sin venstre. Han var dessuten smykket med gull og elfenben, noe som betydde at tempelprestene måtte olje statuen regelmessig for å beskytte den mot de varme og fuktige forholdene i det vestlige Hellas. Statuen var nesten 12 meter høy, så stor at den knapt fikk plass i tempelet, noe som fikk en til å bemerke: «Hvis Zevs skulle reise seg opp, ville han revet taket av tempelet.»
Brant opp
I 800 år reiste folk til Olympia bare for å se statuen. Den overlevde galskapen til den romerske keiseren Caligula, som ønsket å bringe den til Roma slik at hodet kunne erstattes med hans eget portrett, men Zevs gikk til slutt tapt. Det kan ha skjedd da tempelet ble ødelagt i 426 e.Kr., eller så ble den gjort til aske av en brann etter å ha blitt transportert til Konstantinopel.
1 / 3
