Vikingene

Hvorfor ble det vikingtid?

Vi ser vikinger i filmer og TV-serier, og vi har hørt historier om vikingtokt. Hvorfor begynte vikingtiden, og hvor lenge varte den?

Norrøn treskjæring
Norrøn treskjæring

Bonde og kriger

Ordet «viking» blir i dag brukt om alle menneskene som bodde i Skandinavia for cirka 1000 år siden. Men for 1000 år siden brukte man ordet viking om de som dro til sjøs. Grunnene til at noen dro til sjøs var forskjellige. Noen søkte rikdom. Noen handlet med varer. Og noen oppdaget nytt land. Men folk flest var bønder. De drev jordbruk. De jaktet og fisket. Hvorfor dro noen på livsfarlige tokt?

Vikingskip på tåkete hav i soloppgang
Vikingskip på tåkete hav i soloppgang

Å dra i viking

Samfunnet i vikingtiden var militarisert. Det vil si at alle frie menn bar våpen. Bønder var frie menn. De fikk opplæring i våpenbruk. Bøndene samarbeidet om å dra i viking. Da utrustet de skip sammen og dro av gårde på tokt. Sønner av bønder måtte også på tokt. De som ikke ville, fikk problemer. Da mistet de retten til å snakke om lov og rett i forsamlinger.

Tre vikingskip i en fjord sett fra luften
Tre vikingskip i en fjord sett fra luften

Jakten på ære

På denne tiden ble det strengere kontroll i Skandinavia. Det ble vanskeligere for unge menn å skaffe seg ære og respekt. Dette kan forklare hvorfor vikingtoktene eksploderte i omfang på 800-tallet. Det var jakten på ære som presset vikingene ut fra Skandinavia. De ønsket å finne berømmelse og rikdom.

📷  Sølvmynter fra vikingtiden.
Sølvmynter fra vikingtiden
Sølvmynter fra vikingtiden

Lindisfarne

Vikingtiden begynte for alvor i år 793. Da angrep vikinger klosteret på øya Lindisfarne i England. Klosteret var et viktig sted for misjonering av kristendommen. Angrepet sendte sjokkbølger gjennom det kristne Europa. De norrøne vikingene ble fryktet. Historier om deres brutalitet har overlevd frem til i dag.

📷  Lindisfarne slott
Lindisfarne slott
Lindisfarne slott

Vikingskip

Vikingene var også dyktige sjøfolk, handelsfolk og håndverkere. Sølvmynter, vektlodd og skålvekter har blitt funnet i vikinggraver. Tekstiler, smykker og våpen av høy kvalitet fra fjerne strøk har også blitt funnet i vikinggraver.

Utviklingen av vikingskipene gjorde det mulig for vikingene å reise på tokt over havet. I dag blir ordet viking brukt om det å være sterk, modig, effektiv og oppfinnsom.

Vikingskipene var den gang verdens raskeste skip. De hadde ikke dyp kjøl. Dette gjorde det mulig for vikingene å ro stille opp grunne elver. De kunne dra båtene raskt i land på strender. Det vil si at de ikke var avhengige av havner.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Normannere og Vinland

Vikingene seilte både nord, vest, øst og sør i Europa. En vikinghøvding ved navn Rollo etablerte en bosetning i Nord-Frankrike rundt år 900. Området fikk senere navnet Normandie. Ordet normannere er et gammelt vest-europeisk uttrykk for vikingene.

En viking seilte så langt at han kom til kysten av Nord-Amerika. Dette området kalte han Vinland. Her kan du høre historien om Leiv Eiriksson.

Leiv Eirikssons ferd til Vinland
Gammelt kart over Normandie
Gammelt kart over Normandie

Runer og norrønt

Vikingene brukte runer når de skulle skrive. Runene ble risset inn i tre, bein, horn og stein. Runer stammer fra 200-tallet. Den gang brukte man 24 tegn. På begynnelsen av vikingtiden ble runealfabetet forenklet til kun 16 tegn.

De snakket urnordisk i Skandinavia før vikingtiden startet. Så begynte utviklingen av det norrøne språket. Ordet «norrøn» betyr «nordlig» eller «som kommer fra nord». Og norðmenn og Norðrvegr ser du kanskje hva betyr?

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Nærbilde av en grå stein med norrøne runer.
Nærbilde av en grå stein med norrøne runer.

Vennskap og allianser

I vikingtid hadde man ikke politi eller regjering. Derfor var vennskap veldig viktig. Vikingene hadde rundt 30 forskjellige ord for å beskrive vennskap. Vennskap var det viktigste sosiale båndet i vikingtiden. Slike allianser ga høvdinger og konger støtte. Disse vennskapene ga også bøndene beskyttelse.

📷  Vikinghus i landsbyen Vestrahorn på Island

Alle vikinger tilhørte en gård. Det ble også kalt et hushold. Hovedbygningen kunne være 80 meter lang. På gården bodde kjernefamilien og deres slektninger. Her bodde også gårdens arbeidsfolk og treller.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Vikinghus på Island
Vikinghus på Island

Treller og slaveri

En trell var en arbeidsslave uten rettigheter i samfunnet. En trell kunne bli født inn i slaveri eller tatt til fange i krig. Man kunne også bli kidnappet under tokt. Det var også mulig å bli trell som straff for alvorlige forbrytelser. I vikingtiden var slavehandel en stor del av handelen som foregikk.

Slaver har blitt brukt i tusenvis av år. Finnes det slaver i dag?

📷 «Kark myrdar Håkon jarl» illustrert for Olav Tryggvasons saga, Heimskringla av Christian Krohg
Illustrasjon fra Heimskringla. Kark myrdar Håkon jarl

Ære

I vikingtiden stod ære veldig høyt. Noe av det viktigste var å sikre seg godt omdømme og rikdom. Man kunne ifølge loven miste sine rettigheter dersom man unnlot å hevne en krenkelse. Ære var viktig både for enkeltmennesker og husholdet.

Det var forskjell på drap og mord. Mordbrann eller å drepe noen på nattestid ble sett på som foraktelig. Da ble det klassifisert som mord. Dette fordi folk ikke fikk muligheten til å forsvare seg selv. Drap var mer akseptabelt hvis man hevnet en krenkelse.

📷 Manuskriptet Codex Rantzovianus, pergamenthåndskrift av Gulatingslova.

 

Pergamenthåndskrift av den eldre Gulatingslova

Statsdannelse og ny religion

På 1000-tallet ble mange vikinghøvdinger kristnet. Dette førte til at en ny politisk og religiøs epoke startet i Norge.

Kongen inntok rollen som kirkens leder og beskytter. Rundt år 1015 ble Olav Haraldsson konge av Norge. Han ble kalt Olav den Hellige etter sin død. Under Olavs styre ble kristendommen den eneste tillatte religionen i Norge. Olav falt i slaget ved Stiklestad i år 1030.

📷 «Olav den Helliges fall i slaget på Stiklestad» av Peter Nicolai Arbo

I 2017 ble stat og kirke politisk adskilt i Norge. Det vil si at statskirken opphørte. Dette var en konsekvens av grunnlovsendringene i 2012. Da ble det bestemt at staten ikke lenger har en offentlig religion. Statskirken fikk nå navnet folkekirke.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Maleri av Arbo. Olav den helliges fall i slaget på Stiklestad
Maleri av Arbo. Olav den helliges fall i slaget på Stiklestad

300 år

Vikingtiden tilhører en epoke i Norges historie som kalles den yngre jernalder. Menneskene nå lagde redskaper og våpen av jern. Tenk på vikingsverdene!

Vikingtiden varte i rundt 300 år – til midten av 1000-tallet. I år 1066 tapte den norske kongen Harald Hardråde et slag ved Stamford Bridge i England. Dette slaget blir sett på som slutten av vikingtiden i England.  Uttrykket «vikingtiden» ble først innført på slutten av 1800-tallet.

📷 Vikingsverd, Bergen museum.
Vikingsverd i en monter på et museum

Rykte og ettermæle

Det sies at vikingene var modige og eventyrlystne. Det sies også at de var brutale. Hvilken innflytelse tror du vikingene har hatt på vår kultur i Norge?

Blodig viking sett bakfra gående i en eng
Blodig viking sett bakfra gående i en eng

 

Kilder:

  • Vikinger: Historien og legendene (2019)
    Orage Forlag AS
  • Vikingene: Historien og sagaene (2022)
    Orage Forlag AS
  • Forskning (01.11.2023): Vikingene tålte ikke fornærmelser
    https://forskning.no/arkeologi-historie/vikingene-talte-ikke-fornaermelser/407260
  • Forskning (01.11.2023): Norrøne folk skrev på livet løs
    https://forskning.no/arkeologi-historie/norrone-folk-skrev-pa-livet-los/686207
  • Zilmer, Kristel; Heyerdahl, Gerd Høst: runer i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 1. november 2023 fra https://snl.no/runer
  • Store norske leksikon (2005 – 2007); Ryste, Marte Ericsson; Jørstad, Jonas; Tjernshaugen, Andreas; Pihl, Roger: Lindisfarne i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 1. november 2023 fra https://snl.no/Lindisfarne
  • Lunga, Peter Sigurdson: Rollo i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 1. november 2023 fra https://snl.no/Rollo
  • Store norske leksikon (2005 – 2007): normannere i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 1. november 2023 fra https://snl.no/normannere
  • Nordbø, Børge; Venås, Kjell; Magerøy, Hallvard; Thorvaldsen, Bernt Ø.: norrønt i Store norske leksikon på snl.no.
    Henta 1. november 2023 frå https://snl.no/norr%C3%B8nt
  • Steen, Tone; Hansen, Ketil Fred: slaveri i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 1. november 2023 fra https://snl.no/slaveri
Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Matthew Hunt – Flickr (CC BY 2.0)
    6. Getty Images
    7. Adobe Stock
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Christian Krohg / Offentlig eiendom
    11. Offentlig eiendom
    12. Peter Nicolai Arbo / Offentlig eiendom
    13. Bergen museum / Offentlig eiendom
    14. Getty Images
    15. NRK skole – YouTube
    16. Getty Images