Vikingene

Vikingenes tokt og erobringer

Vikingene reiste langt ut i verden med sine vikingskip for over 1000 år siden. De både kriget og bosatte seg i flere områder, og vi ser spor etter vikingene den dag i dag.

Norrøn treskjæring
Norrøn treskjæring

Dyktige sjøfolk

Vikingene var meget dyktige sjøfolk. De observerte strømmer, fisk og sjøfugler for å avgjøre når og hvordan de skulle seile. Vikingene reiste langt ut i verden for å skaffe seg ære, mat, dyrkingsjord og rikdommer. De seilte sine langskip og knarrer over hele Europa, og inn i deler av Asia, Amerika og Afrika.

Røff sjø, bølger med hvitt skum
Røff sjø, bølger med hvitt skum

Båtene

Langskipene var store, åpne båter med klinkbygget skrog, vanligvis av eik. De hadde sterke, grunne kjøler, høye bauger og mange årepar. I tillegg hadde båtene et stort rektangulært seil (råseil). Båtene ble hovedsakelig rodd og kunne bemannes med flere hundre menn. Knarren hadde også klinkbygget skrog, men var beregnet på å føre last. En knarr hadde derfor langt færre årepar og større seilføring.

I flere århundrer skulle synet av en flåte med vikingskip i horisonten komme til å skremme mange folkeslag. Munker ved flere klostre skrev grufulle beretninger om vikingenes angrep i sine årbøker.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Vikingtokt, treskjæring
Vikingtokt, treskjæring

Irland og England

Mot slutten av 700-tallet gjennomførte vikingene flere raske raid mot klostre og kirker i Irland og England. I begynnelsen dro vikingene tilbake til Skandinavia med byttet sitt, etter noen dager med raid. Først noe senere ser vi at vikingene begynte å overvintre og bosette seg i nye områder. Dette var en form for kolonisering kalt ytre landnåm.

Rundt år 840 grunnla vikinger byen Dublin. Byen ble etter hvert hovedsete i et vikingrike som hadde sin storhetstid i årene 920-970. Vi kan i dag se endelsen -by i flere irske og engelske stedsnavn, noe som vitner om gamle vikingbosettinger: Derby, Whitby, Grimsby.

📷 Sør for Lambay ligger en mindre øy, kjent som Ireland’s Eye, Irlands øye. Navnet er resultatet av en feiloversettelse gjort av øyas irske navn av norrøne nordboere som kom som vikinger. Øyas opprinnelige navn var Inis Ereann («Éire’s island»).
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Irlands øye, en ubebodd øy utenfor Dublin
Irlands øye, en ubebodd øy utenfor Dublin

Island og Grønland

Vikinger bosatte seg på Island og Færøyene mot slutten av 800-tallet. Nordmannen Ingolf Arnason ankom Island rundt år 874 og bygget seg en stor gård i en vik. Dette var begynnelsen på Reykjavik. Norrøne fangstmenn hadde da allerede holdt til på Island i mange år. Den dag i dag kan man se norrøne gateskilt og stedsnavn på for eksempel Orknøyene. Vet du hva hovedstaden på Færøyene heter?

📷 Hovedstaden Tórshavn på Færøyene.

Den mest berømte vikingen som utforsket Grønland, var Eirik Raude. Rundt år 985 overtalte han islandske vikinger til å flytte til øya for å bosette seg der. På Grønland kunne bosetterne dyrke bygg og holde sauer og kveg. De eksporterte og byttet elfenben fra hvalrosstenner og isbjørnskinn mot metall, verktøy og tømmer fra det europeiske fastlandet.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Mørke skyer over hovedstaden Tórshavn på Færøyene
Mørke skyer over hovedstaden Tórshavn på Færøyene

Russland

Vikinger bosatte seg langs kysten av Finland og Baltikum. Derfra var ikke veien lang til Russland. Det første riket som vikingene grunnla på midten av 800-tallet, kalte de Gardariket. Det lå i nåtidens Russland og Ukraina.

📷 Gardarikes utstrekning på midten av 900-tallet.

Svenske vikinger ble kalt rus eller ruotsi, som betyr «roer». Kystområdet like nord for Stockholm ble den gang kalt Roslagen, og det finske ordet for Sverige er Ruotsi.

Det var stor handelsaktivitet rundt Østersjøen og langs de store russiske elvene i vikingtiden. I Sverige er det funnet over 80 000 arabiske mynter fra denne perioden.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Gardarikes utstrekning på midten av 900-tallet.
Gardarikes utstrekning på midten av 900-tallet.

Paris og Konstantinopel

Paris ble angrepet av vikinger i år 845. Vikingene ble betalt over 2,5 tonn sølv i løsepenger for å ikke brenne ned og rasere hele byen. Men vikingene kom tilbake både i 856 og 861. Kongen bestemte da at det skulle bygges broer over de store elvene for å stoppe vikingene.

Konstantinopel (nå Istanbul) ble angrepet av vikinger i år 860. Byen hadde tidligere blitt kalt Bysants, men ble kalt Miklagard av vikingene. Det betyr «den store gården». På den tiden bodde det flere hundre tusen mennesker i Konstantinopel, og byen hadde allerede vært hovedstaden i Øst-Romerriket i 500 år.

📷 «Kong Sigurd og mennene hans rir inn i Miklagard», illustrasjon fra  Heimskringla.

Vikingene klarte ikke å overta den innerste byen, men i år 911 ble det inngått en vennskapelig handelsavtale mellom partene. Avtalen førte til en blomstrende handel over Svartehavet. En runeinnskrift i kirken Hagia Sofia i Istanbul viser at vikinger har vært der. Der, innrisset i marmor, står det i runeskrift: «Halvdan var her».

Flere vikinger ble leiesoldater i keiserens hær i det bysantinske riket, blant annet Harald Hardråde. Han ble senere norsk konge i årene 1045-1066. Disse leiesoldatene ble kalt væringer.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Kong Sigurd og mennene hans rir inn i Miklagard
Kong Sigurd og mennene hans rir inn i Miklagard

Normandie

På 800-tallet seilte vikingene sørover til vestkysten av det som senere ble Frankrike. Vikinghøvdingen Rollo ble hertug i år 911 i området som senere fikk navnet Normandie etter vikingenes inntog. Normannernes innflytelse er tydelig den dag i dag. Her kan man se et stort antall stedsnavn som stammer fra norrønt språk. Du ser kanskje hva endelsene -bec, -dalle og -hogue  betyr på norsk? (bekk, dal, haug)

📷 Statue av Rollo av Normandie i Falaise.
Statue av Rollo av Normandie

Den iberiske halvøy

Etter at vikingene hadde etablert seg på Frankrikes vestkyst, tok de veien lenger sør. Vikingene dro til det kristne Nord-Spania og det muslimske Sør-Spania. De møtte hard motstand i Spania, men Sevilla var en vikingby i seks uker i år 844 før de ble overvunnet. Deretter forsøkte vikingene seg på Portugal og røvet Lisboa. Men også her møtte vikingene hard motstand, og de vendte tilbake til Frankrike.

Gammelt kart over Den iberiske halvøy
Gammelt kart over Den iberiske halvøy

Danelagen og York

Vikingene hersket over flere land, og de står bak utviklingen og grunnleggingen av flere europeiske kongeriker. Et eksempel er i England hvor riket Danelagen ble opprettet på slutten av 800-tallet. Danelagen var et område hvor vikinghæren regjerte over flere engelske småkongedømmer.

Jorvik, nå kalt York, ble sentrum i et vikingrike i Nord-England på 800-tallet. I dag ser vi gatenavn med ordet ‘gate’ i stedet for ‘street’. Micklegate betyr den store gaten. Husk Miklagard! Mikil betyr altså stor på norrønt.

Eirik Blodøks var den siste vikingkongen i York på 900-tallet. Eirik var også konge i Norge en kort periode tidlig på 900-tallet.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Kart som viser området Danelagen i nåtidens England.
Kart som viser området Danelagen i nåtidens England.

Vinland og Leiv Eiriksson

Leiv Eiriksson vokste opp i en familie av oppdagere. Hans far var Eirik Raude som bosatte seg og ble høvding på Grønland. Eirik Raude hadde blitt lyst fredløs på Island for manndrap. Noen mener at Eirik Raude opprinnelig var fra Jæren i Rogaland. Han kalte en av gårdene sine på Grønland for «Sandnes», og en fjord fikk navnet «Lysufjord».

📷 «Leiv Eirikson oppdager Amerika«, maleri av Christian Krohg

Leiv hørte tidlig historier om en islending som het Bjarne Herjolfsson. Bjarne kom ut av kurs på en seilas mot Grønland. Han skildret landet han hadde sett lenger i vest, og Leiv ville utforske området så snart han ble gammel nok. Da kjøpte Leiv båten til Bjarne, og dro vestover mot det som nå er kysten av Nord-Amerika.

Leiv oppdaget kysten av Nord-Amerika rundt år 1000. I flere århundrer ble det fortalt historier om Vinland, som Leiv kalte området. Men det var først i 1961 at man faktisk fant ruiner etter en vikingbosetting i Canada, nærmere bestemt nord på Newfoundland.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Leiv Eirikson oppdager Amerika, maleri av Christian Krohg
Leiv Eirikson oppdager Amerika, maleri av Christian Krohg

Norrøn bosetning på Newfoundland

Det var ekteparet Anne Stine og Helge Ingstad som oppdaget den norrøne bosetningen. De fant typiske gjenstander fra vikingenes kultur: en ringnål, et spinnehjul og en lampe. Mytene de lærde hadde hørt om i århundrer, ble nå fakta. I dag sier vi at Leiv Eiriksson oppdaget Nord-Amerika 500 år før Christofer Columbus.

📷  Helge Ingstad og kona Anne Stine Ingstad fotografert i sitt hjem i 1964.

 

Helge Ingstad og kona Anne Stine Ingstad fotografert i sitt hjem i 1964. Paret sitter foran en åpen peis.

Vil du vite mer?

Kilder:

  • Vikinger: Historien og legendene (2019)
    Orage Forlag AS
  • Vikingene: Historien og sagaene (2022)
    Orage Forlag AS
  • Store norske leksikon (2005-2007): Gardarike i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 14. november 2023 fra https://snl.no/Gardarike
  • Viken, Øystein Lydik Idsø; Allkunne: Miklagard i Store norske leksikon på snl.no.
    Henta 14. november 2023 frå https://snl.no/Miklagard
  • Store norske leksikon (2005-2007); Goplen, Ådne; Fjalsett, Georg Kristoffer; Tsakos, Alexandros; Seland, Eivind Heldaas: Bysants i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 14. november 2023 fra https://snl.no/Bysants
  • Viken, Øystein Lydik Idsø; Allkunne: væringar i Store norske leksikon på snl.no. Henta 14. november 2023 frå https://snl.no/væringar
  • Lunga, Peter Sigurdson: Rollo i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 15. november 2023 fra https://snl.no/Rollo
  • Store norske leksikon (2005-2007); Barr, Susan: Anne Stine Ingstad i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 15. november 2023 fra https://snl.no/Anne_Stine_Ingstad
  • Rekvig, Ole Petter; Norsk biografisk leksikon; Barr, Susan; Gjelsvik, Tore: Helge Ingstad i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 15. november 2023 fra https://snl.no/Helge_Ingstad
  • Kim Hjardar ??
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Wikimedia (CC BY-SA 3.0)
    7. J.M. Stenersen & Co, 1899 / Offentlig eiendom
    8. Wikimedia (CC BY-SA 2.5)
    9. Offentlig eiendom
    10. danmarkshistorien.dk
    11. Christian Krohg, Nasjonalgalleriet Oslo / Offentlig eiendom
    12. Rigmor Dahl Delphin / Oslo Museum / Offentlig eiendom
    13. Getty Images