For noen krever det viljestyrke å stå opp, kle på seg og komme seg på skolen. For andre går det automatisk og de trenger ikke å tenke over det.

Noen må bruke masse viljestyrke for å begynne med leksene når de kommer hjem fra skolen. Noen har brukt opp viljestyrken i løpet av skoledagen og flater ut på sofaen hele ettermiddagen.

Det som er viktig å vite, er at selvkontroll og viljestyrke ikke er en medfødt evne. Det er noe du kan trene på.

Rundt 600 barn mellom fire og seks år ble satt alene i et rom. De fikk to valg. De kunne få én marshmallow med en gang. Eller de kunne vente til forskeren kom tilbake. Da skulle de få to.

Hvis de ikke orket å vente, kunne de bare ringe i ei bjelle, men da fikk de bare den ene marshmallowen.

Barna ble fulgt helt til de ble voksne. Forskerne oppdaget at de som hadde orket å vente på to marshmallows, gjorde det bedre på skolen. De hadde også bedre helse som voksne, de levde i gode ekteskap, og færre ble skilt. Resultatene var uavhengige av intelligens og sosial klasse.

Konklusjonen ble derfor: Hvis du kan utsette en belønning som barn, klarer du utfordrende situasjoner bedre også senere i livet. Marshmallow-testen er svært viktig innen sosialpsykologien og har blitt brukt flere ganger.

Når du kommer hjem etter en lang dag på skolen, orker du kanskje ikke å være den som dekker bordet til middag. Kan hende du svarer irritert. Noen ganger kan du til og med bli litt slem. De fleste kjenner seg igjen i dette. Viljestyrken har blitt brukt opp på skolen. Det er ikke noe igjen til familien din. Det går ut over både dem og deg selv.

Hvis du har brukt opp viljestyrken i løpet av dagen, er det lett å falle for fristelser. Sofakroken kan holde deg igjen, selv om du hadde bestemt deg for å dra på trening.

Da bør du vite hvordan du kan trene opp viljestyrken. Du kan lære hvordan du fordeler viljestyrken du har. I tillegg kan du lære hvordan du får mer av den! Dette viser forskningen til Baumeister.

Kunsten er å ikke lytte til stemmen til «styggen på ryggen». Men ofte når du prøver å skyve bort slike tanker, blir det bare verre. I tillegg bruker du masse viljestyrke.

Prøv selv: Finn fram klokka, sett den på et minutt nedtelling. Ikke tenk på en isbjørn i ett minutt. Lykke til!

Sannsynligvis tenkte du mer på isbjørn enn du har gjort noen gang. Så hvordan kan vi kontrollere tankene våre?

I Baumeisters eksperiment fikk også deltakerne beskjed om å «ikke tenke på en isbjørn». Å styre tankene på den måten krever en god del selvkontroll.

Etter denne oppgaven fikk  deltakerne beskjed om å begrense øldrikkingen i en ølsmaketest. Men de som hadde brukt viljestyrken i isbjørnoppgaven var slitne. De drakk mer øl enn en annen gruppe som startet på øltesten uten å ha gjort isbjørnoppgaven først.

I et annet eksperiment skulle en gruppe se på et trist naturprogram. Noen ble bedt om å holde igjen følelsene, mens andre fikk la tårene flomme. Gruppen som måtte holde igjen, gjorde det dårlig i en styrketest rett etterpå. De som kunne la følelsene strømme derimot, gjorde det bedre.

I en tredje test deltok en gruppe kvinner som så på et naturprogram. De hadde en godteriskål enten rett ved siden av seg, eller på andre siden av rommet. Ingen fikk ta godteri. Rett etterpå skulle de legge et puslespill som var umulig å løse. De som hadde sittet nærmest godteriet, ga opp tidligere enn de som hadde sittet langt unna.

De hadde altså brukt så mye viljestyrke på å motstå godteriet, at de hadde mindre viljestyrke å bruke på puslespillet.

Samtidig vet vi at det er vanskelig å beholde viljestyrken når vi blir stresset. Hvis du har mye å gjøre eller store bekymringer, så faller du lett tilbake til gamle uvaner. Det er fordi du har lært kroppen din en måte å takle stress på. Dette sitter i blodårene, ikke bare i hodet.

Alt som demper flykt eller kjemp-responsen i kroppen kan hjelpe. Du kan også prøve yoga, en løpetur eller en god latter.

Neste gang du stresser eller gruer deg til noe, kan du løse det på annet vis. Etter hvert vil kroppen automatisk rope etter en løpetur og ikke godteskålen.

Vi har lenge vært opptatt av selvfølelse og lært at man skal tenke positivt om seg selv og ha tro på egne evner.

Tidlig på 80-tallet oppdaget Baumeister at det var andre personlighetstrekk som var like viktige som selvfølelsen. Han mener at en god selvfølelse ikke fører deg noe sted – du bare sitter der og vet at du er verdifull. Hva så?

Baumeister mener at vi må se på god selvfølelse som et resultat og en belønning for positive handlinger. Som for eksempel når du har gjort noe bra, har vært flink eller god mot andre. I tillegg må du utvikle evnen til å utsette belønninger. I alle fall hvis det er noe du virkelig vil. Det er dette som er viljestyrke.

Deretter ble de delt inn i to grupper. Den ene gruppen fikk nye tusjer etter en stund, den andre gruppen fikk beskjed om at det ikke var flere tusjer igjen.

Tilliten til barna ble altså svekket før denne marshmallow-testen. I den første marshmallow-testen klarte barna å vente på belønningen i 6 minutter i gjennomsnitt. Men barna som ble skuffet i den andre testen klarte bare 3 minutter.

Det motsatte skjedde med de som hadde blitt lovet nye tusjer og som fikk det. De klarte faktisk å vente på den andre marshmallowen i hele 12 minutter! Dette viser at viljestyrken blir påvirket av dine erfaringer og forventninger.