Værsystemer og
Værsystemer og jordas kretsløp handler om hvordan energi, rotasjon og trykkforskjeller setter atmosfæren i bevegelse og skaper vær og klima. Sola er den viktigste drivkraften, men jordas rotasjon, tyngdekraft, landformer og samspillet mellom hav, is og luft spiller også en sentral rolle. I dette temaet utforsker vi hvordan energi fordeles i atmosfæren, hvordan globale og lokale værsystemer oppstår, og hvordan vi kan tolke værkart og observasjoner for å forstå den dynamiske balansen i jordas klimasystem.
Læringsstier
Her finner du ferdige læringsstier med tekster, oppgaver og aktiviteter, samt lærerveiledninger om værsystemer og jordas kretsløp som inngår i geofag for videregående. Alle læringsstiene kan tilpasses og endres i lærerrommet, slik at de gir det beste læringsutbyttet for dine elever. Logg inn med Feide, utforsk læringsstiene, tilpass og distribuer til din klasse.
Værsystemer og jordas kretsløp
Klimasvingninger; El Niño, La Niña og jordas rytme
Klimasvingninger; El Niño, La Niña og jordas rytme
Hvert tredje til sjuende år endrer havet i Stillehavet rytme – og været på hele kloden forandrer seg. I denne læringsstien lærer du hvordan El Niño og La Niña oppstår, og hvordan de påvirker klima, havstrømmer, økosystemer og mennesker over hele verden. Du utforsker både de naturlige svingningene i jordsystemet og hvordan et varmere klima kan forsterke dem.
Estimert tid: Minst 4 undervisningstimer a 45 minutter
Fag: Geofag
Trinn: Geofag 2
Atmosfæren – fra solenergi til vær og klima
Atmosfæren – fra solenergi til vær og klima
I denne læringsstien se vi nærmere på atmosfæren og hvordan energien fra sola setter den i bevegelse. Vi utforsker hvordan ulik oppvarming av jorda skaper temperatur- og trykkforskjeller, vind, vær og globale sirkulasjonsmønstre. Underveis lærer vi om strålingsbalanse, energitransport og samspillet mellom ulike deler av klimasystemet, samt hvorfor dette er viktig for å forstå både været vi opplever og klimaet på jorda.
Estimert tid: 2 – 3 ukers prosjekst
Fag: Geofag, Naturfag
Trinn: VG1, VG2, VG3, Geofag 2
Utvalgte oppgaver
Oppgavene inneholder også praktiske aktiviteter og utskriftsmateriell. Hvis du ønsker å se alle oppgavene, kan du logge deg inn i lærerrommet og bruke filter- og søkfunksjonen.
Værsystemer og jordas kretsløp
8 enkle spørsmål om El Niño og La Niña
8 enkle spørsmål om El Niño og La Niña
Her skal elevene svare på spørsmål om El Niño og La Niña. De skal vise at de forstår innholdet og kan finne de viktigste opplysningene i teksten.
Estimert tid: 15 minutter
Fag: Geofag
Trinn: VG2, Geofag 2, VG3
Kortsvar: El Niño og La Niña
Kortsvar: El Niño og La Niña
Her må eleven bruke informasjon fra flere steder i artikkelen for å svare. Eleven øver på å se sammenhenger og forklare hvordan ulike deler av klimasystemet påvirker hverandre.
Estimert tid: Max 1 time a 45 minutter
Fag: Geofag
Trinn: VG2, VG3
Husker du? Om atmosfæren i bevegelse
Husker du? Om atmosfæren i bevegelse
I denne oppgaven skal vi svare på spørsmålene og sjekke hva du har fått med deg fra fagteksten om atmosfæren i bevegelse. Hvert spørsmål har fire svaralternativer. Dette er ikke en prøve, men en måte å lære på.
Estimert tid: 1 undervisningstime a 45 minutter
Fag: Geofag
Trinn: VG2, VG3
Kortsvar: Atmosfæren i bevegelse
Kortsvar: Atmosfæren i bevegelse
8 kortsvar der elevene må bruke informasjon fra flere steder i artikkelen for å svare. Elevene trener på å se sammenhenger og forklare hvordan ulike prosesser i atmosfæren påvirker hverandre.
Estimert tid: 1 – 2 undervisningstimer a 45 minutter
Fag: Geofag
Trinn: VG1, VG2, VG3
Utforsk jetstrømmen
Oppgaven lar elevene bruke kunnskap om jetstrømmer på en aktuell og konkret situasjon. Ved å studere dagens jetstrøm må de gå fra en generell modell i fagteksten til å tolke reelle atmosfæriske forhold.
Estimert tid: 1 undervisningstime a 45 minutter
Fag: Geofag
Trinn: VG1, VG3, VG1 SF
Jetstrømmen, polarfronten og ekstremvær
Jetstrømmen, polarfronten og ekstremvær
Elevene undersøker en konkret ekstremværhendelse og bruker kunnskap om jetstrømmen og polarfronten til å forklare mulige årsakssammenhenger. Oppgaven trener faglig anvendelse, kildekritikk og evnen til å skille mellom det forskningen kan dokumentere, og det som fortsatt er usikkert.
Estimert tid: 1 undervisningstime a 45 minutter
Fag: Geofag
Trinn: VG1, VG2, VG3, Geofag 2
Hvor bør vi bygge vindkraftverk?
Hvor bør vi bygge vindkraftverk?
Elevene bruker kunnskap om vind og atmosfærisk sirkulasjon til å undersøke hvor i Norge vindressursene er gode. Samtidig må de vurdere andre hensyn ved plassering av vindkraftverk. Oppgaven kobler geofaglig kunnskap til en aktuell samfunns- og bærekraftsproblemstilling.
Estimert tid: 1 undervisningstime a 45 minutter
Fag: Geofag, Naturfag
Trinn: VG1, VG2, VG3, Geofag 2, 10. trinn
Utforsk et vindbelte
Elevene undersøker ett av de globale vindbeltene og bruker kunnskap om atmosfærisk sirkulasjon til å forklare hvordan vindene oppstår og påvirker klima og mennesker. Oppgaven trener sammenhengsforståelse, selvstendig informasjonsinnhenting og bruk av fagbegreper.
Estimert tid: 1 undervisningstime a 45 minutter
Fag: Naturfag, Geofag
Trinn: VG1, VG2, VG3, Geofag 2
Klimaendringer, polare lavtrykk og stormer
Klimaendringer, polare lavtrykk og stormer
Elevene undersøker hva forskning sier om hvordan et varmere klima kan påvirke polare lavtrykk og stormer i Nord-Atlanteren. Oppgaven trener elevene i å sammenligne faglige kilder, håndtere vitenskapelig usikkerhet og trekke begrunnede konklusjoner.
Estimert tid: 1 undervisningstime a 45 minutter
Fag: Geofag
Trinn: VG1, VG3, VG2, Geofag 2
Artikler
I artiklene lærer du hvordan solenergi, jordas rotasjon og trykkforskjeller skaper vind, skyer og nedbør. Du får innsikt i hvordan atmosfæren og havet samarbeider i store kretsløp, og hvordan disse prosessene former vær og klima over hele kloden.
Artiklene er skrevet i tre lesespor og har en rekke støttefunksjoner for elever med særskilte behov. Mange av artiklene nedenfor inngår i læringsstiene over. I vårt skolebibliotek finner du over 500 artikler. Finner du ikke det du leter etter her, kan du søke i biblioteket.
Baroklin ustabilitet
Denne artikkelen forklarer hva baroklin ustabilitet er, og hvordan den bidrar til dannelsen av lavtrykk, fronter og kraftig vær. Du får en enkel og oversiktlig gjennomgang av hva som skjer når kald og varm luft møtes i atmosfæren, og du får forklart hvorfor dette er viktig for å forstå været vi opplever i Norge.
Læreplan
Geofag 2
Geofag
gjøre rede for konsekvensene av jordens rotasjon, tetthetsforskjeller og trykkforskjeller og hvordan de påvirker havet og atmosfæren
Geofag 2
Geofag
gjøre rede for vekselvirkninger mellom de ulike jordsystemene, og hvordan disse kan påvirke havet, atmosfæren og kryosfæren
Geofag 2
Geofag
gjøre rede for strålingsbalanse, strålingsfordeling og strålingspådriv og bruke disse til å forstå den globale sirkulasjonen i atmosfæren
Geofag 2
Geofag
gjøre rede for hvordan ulike værsystemer oppstår og utvikler seg på global, regional og lokal skala, og tolke ulike værkart og værutvikling
Atmosfæren i bevegelse – energi, vær og klima
Atmosfæren er i konstant bevegelse. Solstråler treffer jorda, varmen fordeles, lufta strømmer og vær av alle slag oppstår.
I denne artikkelen skal vi utforske hvordan energi fra sola setter i gang store sirkulasjonsmønstre, hvordan jordas rotasjon påvirker vindene, og hvordan alt dette henger sammen med vær, klima og naturfarer. Vi skal også se på hvordan vi kan bruke atmosfærens energi på en bærekraftig måte, og hvorfor det er viktig å forstå dette systemet for å møte framtidas utfordringer.
Læreplan
Geofag 2
Geofag
gjøre rede for konsekvensene av jordens rotasjon, tetthetsforskjeller og trykkforskjeller og hvordan de påvirker havet og atmosfæren
Geofag 2
Geofag
gjøre rede for vekselvirkninger mellom de ulike jordsystemene, og hvordan disse kan påvirke havet, atmosfæren og kryosfæren
Geofag 2
Geofag
gjøre rede for strålingsbalanse, strålingsfordeling og strålingspådriv og bruke disse til å forstå den globale sirkulasjonen i atmosfæren
Geofag 2
Geofag
gjøre rede for hvordan ulike værsystemer oppstår og utvikler seg på global, regional og lokal skala, og tolke ulike værkart og værutvikling
Corioliseffekten
Hvorfor blåser vinden sjelden rett fra nord til sør, eller fra øst til vest? Svaret ligger i en grunnleggende prosess som påvirker vær og havstrømmer over hele jorda: corioliseffekten.
Læreplan
Geofag 2
Geofag
gjøre rede for konsekvensene av jordens rotasjon, tetthetsforskjeller og trykkforskjeller og hvordan de påvirker havet og atmosfæren
Geofag 2
Geofag
gjøre rede for vekselvirkninger mellom de ulike jordsystemene, og hvordan disse kan påvirke havet, atmosfæren og kryosfæren
Geofag 2
Geofag
gjøre rede for hvordan ulike værsystemer oppstår og utvikler seg på global, regional og lokal skala, og tolke ulike værkart og værutvikling
El Niño og La Niña
Hvert tredje til sjuende år endrer Stillehavet rytme. Havet blir enten uvanlig varmt eller kaldt, og dette kan påvirke været over hele verden. Vi kaller det El Niño og La Niña. Dette påvirker klima, økosystemer og menneskeliv – også langt utenfor tropene.
Cogs
Tverrfaglig tema
Bærekraftig utvikling
Demokrati og medborgerskap
Læreplan
Geofag 2
Geofag
gjøre rede for konsekvensene av jordens rotasjon, tetthetsforskjeller og trykkforskjeller og hvordan de påvirker havet og atmosfæren
Geofag 2
Geofag
gjøre rede for vekselvirkninger mellom de ulike jordsystemene, og hvordan disse kan påvirke havet, atmosfæren og kryosfæren
Geofag 2
Geofag
gjøre rede for hvordan ulike værsystemer oppstår og utvikler seg på global, regional og lokal skala, og tolke ulike værkart og værutvikling
10. trinn
Naturfag
gi eksempler på dagsaktuell forskning og drøfte hvordan ny kunnskap genereres gjennom samarbeid og kritisk tilnærming til eksisterende kunnskap
10. trinn
Naturfag
beskrive drivhuseffekten og gjøre rede for faktorer som kan forårsake globale klimaendringer
Logg inn med Feide
