Læreplantilkobling

Fag

Norsk

Samfunnsfag

Samfunnskunnskap

Core Kjerneelementer

  • Tekst i kontekst
  • Undring og utforsking
  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Demokratiforståing og deltaking
  • Berekraftige samfunn
  • Identitetsutvikling og fellesskap
  • Språklig mangfold
  • Identitet og livsmeistring
  • Undring og utforsking
  • Perspektivmangfald og samfunnskritisk tenking
  • Kritisk tilnærming til tekst
  • Språket som system og mulighet
  • Skriftlig tekstskaping
  • Muntlig kommunikasjon

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

7. trinn
Norsk
  • lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhold
7. trinn
Norsk
  • utforske og reflektere over sammenhengen mellom språk og identitet
7. trinn
Norsk
  • sammenligne talespråk i nærmiljøet med andre talespråkvarianter i Norge og med nabospråk
7. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis møte mellom menneske har bidrege til å endre korleis menneske har tenkt og ulike samfunn har vore organiserte
7. trinn
Samfunnsfag
  • beskrive sentrale hendingar som har ført fram til det demokratiet vi har i Noreg i dag og samanlikne korleis enkeltmenneske har høve til å påverke i ulike styresett
7. trinn
Samfunnsfag
  • utforske ulike sider ved mangfald i Noreg og reflektere over menneska sine behov for å vere seg sjølve og for å høyre til i fellesskap
10. trinn
Norsk
  • utforske og vurdere hvordan digitale medier påvirker og endrer språk og kommunikasjon
10. trinn
Norsk
  • forklare den historiske bakgrunnen for bokmål og nynorsk og reflektere over statusen til de offisielle språkene i Norge i dag
10. trinn
Norsk
  • utforske språklig variasjon og mangfold i Norge og reflektere over holdninger til ulike språk og talespråkvarianter
10. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis menneske har kjempa og kjempar for endringar i samfunnet og samstundes har vore og er påverka av geografiske forhold og historisk kontekst
10. trinn
Samfunnsfag
  • utforske korleis teknologi har vore og framleis er ein endringsfaktor, og drøfte innverknaden teknologien har hatt og har på enkeltmenneske, samfunn og natur
10. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over likskapar og ulikskapar i identitetar, levesett og kulturuttrykk og drøfte moglegheiter og utfordringar ved mangfald
VG1 SF
Norsk
  • greie ut om og drøfte norskfaglige eller tverrfaglige temaer muntlig
VG1 SF
Norsk
  • skrive fagartikler som greier ut om og drøfter norskfaglige eller tverrfaglige temaer
VG1 SF
Norsk
  • sammenligne særtrekk ved norsk med andre språk og vise hvordan språklige møter kan skape språkendringer
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • gjere greie for sosialisering og drøfte korleis identiteten og sjølvkjensla til ungdom blir påverka gjennom sosialisering
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • reflektere over likskapar og ulikskapar i kulturuttrykk, identitet og levesett innanfor og mellom majoritet og minoritet i Noreg og Sápmi/Sábme/Sáepmie
VG2 YF
Norsk
  • sammenligne særtrekk ved norsk med andre språk og vise hvordan språklige møter kan skape språkendringer
VG3 påbygging
Norsk
  • bruke fagkunnskap og retoriske ferdigheter i norskfaglige diskusjoner og presentasjoner
VG3 påbygging
Norsk
  • bruke fagspråk til å beskrive særtrekk ved norsk sammenlignet med svensk, dansk og norrønt
VG3 påbygging
Norsk
  • gjøre rede for den historiske bakgrunnen for språksituasjonen i Norge i dag
VG3 påbygging
Norsk
  • bruke fagkunnskap og presist fagspråk i utforskende samtaler, diskusjoner og muntlige presentasjoner om norskfaglige emner
VG3 påbygging
Norsk
  • gjøre rede for endringer i talespråk i Norge i dag og reflektere over sammenhenger mellom språk, kultur og identitet
VG3 SF
Norsk
  • bruke fagkunnskap og presist fagspråk i utforskende samtaler, diskusjoner og muntlige presentasjoner om norskfaglige emner
VG3 SF
Norsk
  • gjøre rede for endringer i talespråk i Norge i dag og reflektere over sammenhenger mellom språk, kultur og identitet

Historia om norsken – frå runer til emojiar

Korleis blei norsk norsk? Og kva er greia med skrivereglar eigentleg?

Accessibility icon Historia om norsken – frå runer til emojiar

Hipp og kul norsk

Når vi snakkar, ønsker vi at nokon skjønar det vi seier. Då treng vi nokre felles reglar. Derfor avtalte vi ein gong i tida eit felles system der ulike lydar tydde ulike ting. Men språket må utvikla seg heile tida. Nokre ord forsvinn, andre kjem til.

Bilde av et gammelt manuskript
Runepinner

Språket til vikingane

Dei tidlegaste funna av eit felles språksystem i Noreg er cirka 1500 år gamle. Det var i vikingtida. Då finn vi dei første skriftlege kjeldene. Vi kallar det urnordisk.

Folk snakka heilt sikkert saman før det, men vi har ingen lydopptak frå den tida. Nordmenn brukte runer når dei skreiv. Desse blei rissa inn i blant anna sverd og trepinnar.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Papirbakgrunn 8

Norrøn stordomstid

Urnordisk blei utvikla vidare til norrønt. Island og Færøyane hadde same språket som Noreg. Norrønt blanda seg med både engelsk og fransk fordi vikingane reiste så mykje. Visste du at det engelske ordet «bag» kjem av det norrøne «baggi»? Dessutan har «meat», som betyr ‘kjøtt’, opphav i ordet «mat».

Eggjasteinen med hvit ramme
Papirbakgrunn 8

Pesten endrar språket

I 1349 gjekk ei rotte i land frå eit skip som låg ved Bergen bryggje. Ho bar med seg ein pestbakterie. Få dagar seinare døydde bergensarane som fluger. Det var byrjinga på svartedauden. Kanskje så mange som halvparten av befolkninga i Noreg døydde på grunn av denne pestsjukdommen.

Mange av dei som kunne skriva, døydde i pesten. Dei som voks opp etter epidemiane, tok til å skriva meir slik som dei snakka. Dette blir kalla den mellomnorske perioden.

Svartedauden trykk
Papirbakgrunn 8

Nytt og moderne? Nynorsk!

Fram mot 1500-talet blei norsk språk påverka av det tyske språket på grunn av mykje handel med hanseatane. Noreg var i union med Sverige og Danmark. Det meste blei derfor skrive på dansk eller tysk.

Nordmenn hadde ikkje eit eige skriftspråk. På byrjinga av 1800-talet blei stadig fleire nordmenn misnøgde med akkurat det. Særleg etter at Noreg blei sjølvstendig i 1814.

Vi trong eit nytt og eige skriftspråk til å uttrykka oss med. Ivar Aasen tok på seg ansvaret. Han reiste rundt og samla dialektane rundt om i landet til eit landsmål – seinare kalla nynorsk.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Bilde av Ivar Aasen

To målformer, to frontar

Nynorsk hjelpte oss til å samla og bygga Noregs identitet. Ivar Aasen gjorde ein imponerande jobb. Utan han hadde vi kanskje skrive på dansk enno. Samtidig jobba andre for å ta vare på den dansk-norske skrivemåten i Noreg. Det blei kalla riksmål og har utvikla seg til det vi i dag kallar bokmål.

Språkarbeidet gjekk altså i to spor, nynorsk og bokmål. Dei to målformene har gradvis nærma seg kvarandre. I dag er dei likestilte – og ganske like.  

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Skriftspråkene i Norge

Snakkar du bokmål eller nynorsk?

Nei! Ingen av delane. Du snakkar dialekt. Ein dialekt er det munnlege språket som blir snakka innanfor eitt bestemt område. Når du skriv, bruker du bokmål eller nynorsk.

Papirbakgrunn 8

Eitt land, mange språk

Du synest kanskje det held med bokmål og nynorsk? Fleire stader i Noreg er samiske språk også offisielle språk, i tillegg til norsk. Vi har òg språk som kvensk og romani. Teiknspråk blir òg rekna som eit fullverdig språk i Noreg.

Alle treng ikkje å læra alle desse språka. Mangfald er eit kjenneteikn på styrke, demokrati og likestilling, også når det gjeld språk 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Samisk kultur

Ungdommen sitt språk

Bængshot mafakka, erru hypp på å bli skækk elle? 

Språket fortel kvar ein høyrer til. Ikkje berre geografisk, men også sosialt og aldersmessig. Vaksne rynkar kanskje på nasen når dei høyrer ungdommeleg slang som ovanfor. Slang skaper tilhøyrsle og identitet til ei gruppe.

Språket blir fornya og endra heile tida, i takt med samfunnet. For 100 år sidan var «automobil» eit nyord, og det gjekk raskt inn i språket som «bil».

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Gutt som breakdancer

Kaos eller mønster?

Ja! Begge delar. Språk har nokre faste reglar som barn lærer seg veldig tidleg. Dei skjønar at verb blir bøygde i tid, og at substantiv har fleirtal og eintal. Takka vera grammatiske reglar kan vi setja saman setningar som aldri før er laga. Språket er uendeleg rikt og kreativt!

Takka vera teknologien har emojiar blitt ein naturleg del av uttrykksforma vår. 😊

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
En lærer som hjelper en gutt med skolearbeid

Alltid i endring

Norsk er ein del av ein felles europeisk språkfamilie, kalla indoeuropeisk. Derfor kan fleire europeiske språk ha likskapar med norsk.

Språket vil heile tida få nye ord. Vi bruker både samiske, danske, arabiske og engelske ord utan at vi veit om det. Det norske språket blir forma av dei som bruker det. Det er det beste beviset at språket lever.  

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Engelsk ordbok

Kjelder:

  • Venås, Kjell og Nordbø, Børge: moderne norsk i Store norske leksikon på snl.no.
    Henta 22. januar 2021 frå
    https://snl.no/moderne_norsk 

Bilet- og videorettar:

    1. Nasjonalbiblioteket
    2. Getty Images / Svein Skare, Universitetsmuseet i Bergen (CC BY-SA 4.0)
    3. Getty Images / Universitetsmuseet i Bergen  (CC BY-SA 4.0)
    4. Getty Images / Hans Holbein den yngre
    5. Carl Christian Wischmann, Oslo Museum
    6. Getty Images / Erik Bolstad (CC BY-SA 3.0)
    7. Getty Images / NRK Skole
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Getty Images
    11. Getty Images