Norskens historie – fra runer til emojier

Hvordan ble norsk norsk? Og hva er greia med skriveregler egentlig?

Accessibility icon Norskens historie – fra runer til emojier

Hipp og kul norsk

Når vi snakker, ønsker vi at noen skjønner det vi sier. Det er hele poenget med språket. Da trenger vi noen felles regler. Derfor avtalte vi en gang i tiden et system der forskjellige lyder betydde forskjellige ting. Men språket må utvikle seg hele tiden. Noen ord forsvinner, andre kommer til.

Bilde av et gammelt manuskript
Bilde av et gammelt manuskript
Runepinner

Vikingenes språk

De tidligste funnene av et felles språksystem i Norge er cirka 1500 år gamle. Det var i vikingtiden. Da finner vi de første skriftlige kildene. Vi kaller det urnordisk.

Folk snakket helt sikkert sammen før det, men vi har ingen lydopptak fra den tiden. Nordmenn brukte runer når de skrev. Disse ble risset inn i blant annet sverd og trepinner.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Papirbakgrunn 8
Papirbakgrunn 8

Norrøn storhetstid

Urnordisk ble utviklet videre til norrønt. Island og Færøyene hadde samme språk som Norge. Norrønt blandet seg med både engelsk og fransk fordi vikingene reiste så mye. Visste du at det engelske ordet «bag» kommer av det norrøne «baggi»? Dessuten har «meat», som betyr ‘kjøtt’, sin opprinnelse i ordet «mat».

Eggjasteinen med hvit ramme
Papirbakgrunn 8
Papirbakgrunn 8

Pesten endrer språket

I 1349 gikk ei rotte i land fra et skip som lå ved Bergen brygge. Den bar med seg en pestbakterie. Få dager senere døde bergenserne som fluer. Det var begynnelsen på svartedauden. Kanskje så mange som halvparten av befolkningen i Norge døde på grunn av denne pestsykdommen.

Mange av dem som kunne skrive, døde i pesten. De som vokste opp etter epidemiene, begynte å skrive mer slik som de snakket. Dette blir kalt den mellomnorske perioden.

Svartedauden trykk
Papirbakgrunn 8
Papirbakgrunn 8

Nytt og moderne? Nynorsk!

Frem mot 1500-tallet ble norsk språk påvirket av det tyske språket på grunn av handel med hanseatene. Samtidig var Norge i union med Danmark. Det meste ble derfor skrevet på dansk eller tysk.

Nordmenn hadde ikke et eget skriftspråk. På begynnelsen av 1800-tallet ble stadig flere nordmenn misfornøyde med akkurat det. Særlig etter at Norge fikk sin selvstendighet i 1814.

Vi trengte et nytt og eget skriftspråk til å uttrykke oss med. Ivar Aasen tok på seg ansvaret. Han reiste rundt og samlet dialektene rundt om i landet til et landsmål – senere kalt nynorsk.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Bilde av Ivar Aasen
Bilde av Ivar Aasen

To målformer, to fronter

Nynorsk hjalp oss til å samle og bygge Norges identitet. Ivar Aasen gjorde en imponerende jobb. Uten ham hadde vi kanskje fortsatt skrevet på dansk. Samtidig jobbet andre for å bevare den dansk-norske skrivemåten i Norge. Det ble kalt riksmål, og har utviklet seg til det vi i dag kaller bokmål.

Språkarbeidet gikk altså i to spor, nynorsk og bokmål. De to målformene har gradvis nærmet seg hverandre. I dag er de likestilte – og ganske like.  

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Skriftspråkene i Norge
Skriftspråkene i Norge

Snakker du bokmål eller nynorsk?

Nei! Ingen av delene. Du snakker dialekt. En dialekt er det muntlige språket som snakkes innenfor ett bestemt område. Når du skriver, bruker du bokmål eller nynorsk.

Papirbakgrunn 8
Papirbakgrunn 8

Ett land, mange språk

Du synes kanskje det holder med bokmål og nynorsk? Flere steder i Norge er samiske språk også offisielle språk, i tillegg til norsk. Vi har også språk som kvensk og romani. Tegnspråk regnes også som et fullverdig språk i Norge.

Alle trenger ikke å lære alle disse språkene. Mangfold er et kjennetegn på styrke, demokrati og likestilling. Også når det gjelder språk.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Samisk kultur
Samisk kultur

Ungdommens språk

Bængshot mafakka, erru hypp på å bli skækk elle? 
 
Språket forteller hvor man hører til. Ikke bare geografisk, men også sosialt og aldersmessig. Voksne rynker kanskje på nesa når de hører ungdommelig slang som ovenfor. Slang skaper tilhørighet og identitet til en gruppe.

Språket fornyes og endres hele tiden. For 100 år siden var «automobil» et nyord, og det gikk raskt inn i språket som «bil».

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Gutt som breakdancer
Gutt som breakdancer

Kaos eller mønster?

Ja! Begge deler. Språk har noen faste regler som barn lærer seg veldig tidlig. De skjønner at verb bøyes i tid, at substantiver har flertall og entall. Takket være grammatiske regler kan vi sette sammen setninger som aldri før er laget. Språket er uendelig rikt og kreativt!

Takket være teknologien har emojier blitt en naturlig del av uttrykksformen vår. 😊

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
En lærer som hjelper en gutt med skolearbeid
En lærer som hjelper en gutt med skolearbeid

Alltid i endring

Norsk er en del av en felles europeisk språkfamilie, kalt indoeuropeisk. Derfor kan flere europeiske språk ha likheter med norsk.

Språket vil hele tiden få nye ord. Vi bruker både samiske, danske, arabiske og engelske ord uten at vi vet om det. Det norske språket formes av dem som bruker det. Det er det beste beviset på at språket lever.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Engelsk ordbok
Engelsk ordbok

Kilder:

  • Venås, Kjell og Nordbø, Børge: moderne norsk i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 22. januar 2021 fra     https://snl.no/moderne_norsk 

Bilde- og videorettigheter:

    1. Nasjonalbiblioteket
    2. Getty Images / Svein Skare, Universitetsmuseet i Bergen (CC BY-SA 4.0)
    3. Getty Images / Universitetsmuseet i Bergen  (CC BY-SA 4.0)
    4. Getty Images / Hans Holbein den yngre
    5. Carl Christian Wischmann, Oslo Museum
    6. Getty Images / Erik Bolstad (CC BY-SA 3.0)
    7. Getty Images / NRK Skole
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Getty Images
    11. Getty Images