Norrøn julefeiring

Julefeiringa i Noreg begynte lenge før Jesus vart fødd.

Forskarar og historikarar veit ikkje akkurat når ein begynte med julefeiringa. Det vi veit, er at det var ei feiring mellom november og midten av januar.

Den norrøne jula vart kalla  jól eller jólablót av vikingane. Feiringa vart òg kalla midtvinterfest.

For vikingane var jólablót ein fest dei gledd seg til. Det var mørkt og kaldt både ute og inne. Endeleg kunne dei få nokre dagar fri frå hardt fysisk arbeid.

Då laga dei eit spleiselag der familiar og naboar delte mat og øl.

⬅  Håkon den gode i juleblótet på Mære, måla av Peter-Nicolai Arbo.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Håkon den Gode i juleblótet på Mære, malt av Peter-Nicolai Arbo
Håkon den Gode i juleblótet på Mære, malt av Peter-Nicolai Arbo

Offer til gudane

Jólablót betyr juleofring. Då ofra vikingane til gudane Odin, Tor, Frøy og Njord. Også guden Njord vart ofte heidra.

Eit av rituala var å smørja inn gudestatuer med blodet til dyret før ein åt kjøtte.

Det var vanleg å ofra ein gris, Frøys heilage dyr.

Illustrasjon av ofring

Det var straffbart å ikkje bryggje øl til jul

Eit anna ritual var å heidre og blidgjere gudane ved å drikke øl. Øl vart sett på som ein heilag drikk.

Dette var så viktig at det stod i lova at ein måtte bryggja øl til jul.

Viss ein braut lova fleire gonger, kunne ein mista garden, ja ein kunne til og med bli  landsforvist.

Ved å drikke og ofre til gudane håpa ein på gode avlingar og fred.

Oppbevaring av drikke i tretønner stablet opp på hverandre
Oppbevaring av drikke i tretønner stablet opp på hverandre

Solsnu og forfedrar

Me trur også at vikingane feira at sola snudde. Dette blir kalla solverv eller solsnu.

Det var ein slags lysfest som me finn i fleire andre gamle kulturar.

I mellomalderen vart folk oppteke av åndene som dei meinte kom på den mørkaste tida.
Døde forfedrar vende tilbake til verda vår og der dei eingong budde. Derfor måtte ein brenna lys heile julenatta.

Dette er ein skikk mange framleis har.

Folk dekket bordet og lét sengene stå ferdig oppredd, slik at åndene fekk mat og kvile. Nokon vil derfor seia at jula også var ei feiring av forfedrane.

Men dei døde kunne ha med seg eit farleg følgje som kunne rasere husa, ete opp julematen og drikke opp ølet. Så denne høgtida var ikkje heilt ufarleg…

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Illustrasjon av solverv 1881
Illustrasjon av solverv 1881

Solguden til Romarriket

Den romerske keisaren Aurelian innførte kulten Sol den uovervinnelege som statsreligion i år 274.

Keisar Aurelian, som ikkje var kristen, innførte solkulten for å sikra seg makta etter fleire kriser.

Han var solgudens bodbringar og eit forsøk på å ta frå han makta, ville vera ei forakt for guden.

⬅ Nokre stader fekk denne guden namnet Mitra. 

Romerrikets solgud, Mitra
Romerrikets solgud, Mitra

Vintersolsnu og bursdagsfeiring

Sol den uovervinnelege regjerte ikkje berre over menneske, men også over alle andre gudar.

Det skapte stor begeistring då søndag vart innført som heilagdag for Sol.

Kvart år feira ein bursdagen til Sol den uovervinnelege.

Dagen vart feira ved at romarane gav kvarandre gåver og kyssa kvarandre under ein misteltein.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Illustrasjon av Vintersolverv
Illustrasjon av Vintersolverv

Kristendommen blir statsreligion

I dei første åra levde ei lita gruppe kristne samtidig med Sol-kulten i Roma, og på 300-talet vart keisaren interessert i kristendommen.

Frå år 380 vart kristendommen statsreligion i Romarriket. Andre religionar vart då forbodne.

Illustrasjon av Julekrybben
Illustrasjon av Julekrybben

Dei tre vise menn

For dei kristne var Jesu oppstode i påska den største høgtida. Jesu fødsel vart ikkje feira.

Det ein feira var den dagen dei tre vise menn kom med gåver til det nyfødde Jesusbarnet. Dette var den 6. januar.

Illustrasjon av De tre vise menn
Illustrasjon av De tre vise menn

Når vart Jesus fødd?

Etter kvart som kristendommen vaks, bestemte kyrkja at også Jesu fødsel skulle feirast.

Det var berre eit lite problem – Bibelen seier ikkje noko om når Jesus vart fødd.

Nokon meinte at Jesus vart fødd på våren. Kanskje mars eller april. I juleevangeliet les me om gjetarar på markene, og jesusbarnet fekk lam i gåve.

Lamming skjer på våren, og gjetarane søv vel ikkje ute i desember?

Andre meinte at me måtte rekna 9 månader etter Marias bodskapsdag. Det var dagen då erkeengelen Gabriel kom til jomfru Maria og fortalde henne at ho venta barn.

Ein trur at dette skjedde 25. mars. Frå 25. mars til 25. desember er det ni månader.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Illustrasjon av Den hellige familien i stall
Illustrasjon av Den hellige familien i stall

25. desember blir kristen høgtidsdag

Rundt år 350 bestemte pave Julius I at 25. desember skulle feirast som Jesu fødselsdag. Altså same datoen som den tidlegare populære feiringa av Solguden. Slik fekk ei gammal heidensk høgtid eit kristent innhald.

Det skulle gå fleire hundre år frå Romerriket starta julefeiringa, til høgtida nådde Noreg og Norden.

Det kan du lese meir om i artikkelen Jula kjem til Noreg.

Bilde av figurer som skal forestille Julekrybben
Bilde av figurer som skal forestille Julekrybben

Opphavet til jula – ein teikneserie (engelsk)

 

Kjelder:

  • Historien om Jesus og hans samtid (2020)
    Orage Forlag AS

Bilet- og videorettar:

    1. Peter-Nicolai Arbo
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images / Dynamosquito (CC BY-SA 2.0)
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Getty Images
    11. truTV – YouTube