Stikkord: Andre verdenskrig

Hitler mot Amerika

Hvorfor bestemte Hitler seg for å erklære krig? Mot USA? Kan det rett og slett ha vært et uttrykk for den ukontrollerte stormannsgalskapen hans? I desember 1941 ble to kriger på hver sin kant av verden – i Europa og i Det fjerne Østen – slått sammen til én global konflikt. 7. desember bombet japanerne Pearl Harbor…. Les mer »

Hvorfor tapte Rommel krigen i Nord-Afrika?

Hva var årsakene til at aksemaktene led nederlag i Nord-Afrika? Man kan selvfølgelig peke på en rekke grunner til nederlaget. Historikerne er enige om at et av de mest grunnleggende problemene de tyske og italienske troppene hadde å slite med, var knyttet til forsyninger.  For at en armé under andre verdenskrig skulle kunne kjempe, var… Les mer »

Hitler og Oljen

«Soldatene som tidligere hadde forflyttet seg til fots med hestetrukket artilleri, ble nå i stadig større utstrekning motorisert. Armeene ble dermed sterkere og mer effektive, men det innebar økt bruk av drivstoff.» Under den store krigen fra 1914 til 1918 hadde kull og jern vært de viktigste råvarene for at et land skulle kunne føre… Les mer »

Hitlers slag om Storbritannia

Det britiske flyvåpenets suksess i lufta sommeren 1940 avsporet Hitlers invasjonsplaner og utgjorde Nazitysklands første militære nederlag. I juni 1940 sto Storbritannia alene med Europas skjebne i hendene. Hitler hadde lagt en plan for å underlegge seg både Polen og Norge, og for sitt knusende hærtog gjennom Luxemburg, Nederland, Belgia og Frankrike, men heldigvis hadde… Les mer »

Blitzkrieg: Hitlers lynkrig

Få ganger i moderne krigshistorie har to jevnsterke militærmakter utkjempet en så ujevn kamp. Slaget om Frankrike var over på noen uker. Blitzkrieg, «lynkrigen», er et tysk uttrykk vestlige medier brukte til å beskrive hurtigheten og dyktigheten i Tysklands invasjon av Polen i september 1939. Den konflikten, hvor det gjenoppståtte Tysklands gryende militærmakt var satt… Les mer »

Æres dem som æres bør

Kampen for kontroll både over og under Atlanterhavets overflate var andre verdenskrigs mest avgjørende konflikt – noe de færreste er klar over i dag. Slaget om Atlanterhavet var andre verdenskrigs lengste kamp. Det varte i fem år, åtte måneder og fem dager. Slaget var en direkte årsak til at over 100 000 mennesker døde, hvorav… Les mer »

USA går til krig

Riktignok var det angrepet på Pearl Harbor som gjorde at USA gikk til krig, men da hadde USAs marine og Kriegsmarine allerede slåss en stund. USA var et land som hadde holdt seg nøytralt helt til de ble angrepet av japanerne 7. desember 1941. Amerikanerne hadde første verdenskrig friskt i minne, en krig som voldet… Les mer »

Etterdønninger

I mai 1943 trakk Dönitz ubåtene ut av Atlanterhavet. Han hadde likevel ikke gitt opp kampen helt.  Når vi ser tilbake på krigen, er det lett å slå fast at mai 1943 var tidspunktet da Tyskland tapte slaget om Atlanterhavet. Der og da var tanken på nederlag imidlertid helt fremmed for Dönitz. Han hadde beordret… Les mer »

Den første kontakten

Ubåttjenesten opplevde suksess, til tross for at de slet med underbemanning og våpen som sviktet. Da meldingen om krig mot Storbritannia kom, ble den mottatt av 18 tyske ubåter, som enten allerede var utstasjonert eller på vei ut fra Tyskland. Noen få ubåter av Type II var stasjonert i Østersjøen, hvor de hadde kjempet mot… Les mer »

Veien til krig

Kimen til andre verdenskrig lå i blodbadet etter 1918. Tyskland nektet å godta det ydmykende nederlaget.  Om morgenen den 3. september 1939 sto den tyske marineoffiseren for ubåter (Führer der Unterseeboote, eller FdU), Kommodore Karl Dönitz, foran situasjonskartene som prydet den ene veggen i det provisoriske hovedkvarteret i Wilhelmshaven. Små, blå flagg markerte de aktive… Les mer »

Murmansk-konvoienes glemte helter

Lunefulle farvann, bitende kulde og nådeløse angrep fra sjøen og lufta – velkommen til verdens verste reise. De alliertes konvoier gjennom de arktiske havområderne, kjent som Murmansk-konvoiene, kom i stand som en direkte følge av Operasjon “Barbarossa”, Hitlers angrep på Sovjetunionen den 22. juni 1941. Stalin krevde umiddelbart hjelp fra de allierte. Den raskeste ruten… Les mer »

Hitlers ulveflokker

Kriegsmarine igangsatte en knusende effektiv taktikk som truet med å sulte Storbritannia til overgivelse.  I tiden etter de alliertes seier i 1945 skrev den britiske statsministeren Winston Churchill et flerbindsverk om andre verdenskrig, der han innrømmer at “det eneste som virkelig skremte meg var ubåttrusselen”. I historisk perspektiv er det lett å forstå bekymringene hans. Etterhvert… Les mer »

Dönitz: Hitlers løve

Tysklands øverstkommanderende for ubåtflåten innførte “ulveflokkstrategien” for å senke allierte skip. Karl Dönitz var en av den tyske Kriegsmarines svært dyktige kommandanter. Hans innovative taktikk innen ubåtkrigføring sørget for at utallige allierte skip ble senket. Til tross for at han ikke var medlem av nazistpartiet, var han en fanatisk tilhenger av Tysklands aggressive utenlandsinteresser, og… Les mer »

Konvoiens bestanddeler

Konvoisystemet er et resultat av første verdenskrigs prøvelser. det var avgjørende for de alliertes suksess i atlanterhavskonflikten. Våren 1917 så det dystert ut for Storbritannias vedkommende i første verdenskrig.  Admiralstaben var sløv i reaksjonen mot tyske ubåter, og måtte erkjenne overfor Krigsministeriet at Den britiske marine hadde mistet herredømmet over havet. Tallet på ubåter hadde… Les mer »

Handelsflåtens redningsmenn

Europa var tvunget i kne og Tysklands ubåter herjet i Atlanterhavet. Storbritannias eneste håp var handelsflåten. Slaget om Atlanterhavet varte fra 3. september 1939 (da Storbritannia erklærte krig mot Nazi-Tyskland) og helt til seieren i Europa var et faktum 8. mai 1945. Ikke bare var det den lengste trefningen i hele andre verdenskrig – det… Les mer »

På jakt i tropiske farvann

U-505 hadde en heller mislykket karriere. Først senket den et nøytralt skip, og deretter ble den tatt til fange av fienden. «Avfyr torpedoer!” ropte Korvettenkapitän Axel-Olaf Loewe på U-505 mens han fulgte med på byttet sitt i periskopet. Mannskapet kunne høre den spesielle, hvesende lyden og så skjelvet, idet to torpedoer skjøt ut fra skroget… Les mer »

Vendepunktet

I løpet av 1941 snudde tyskernes hell. Slaget var imidlertid langt fra over.   Slaget om Atlanterhavet var i stor grad en kamp om ressursene: Tyskland måtte senke mer materiell enn det Storbritannia trengte for å holde seg i live, mens de allierte måtte ødelegge ubåter raskere enn tyskerne klarte å erstatte dem. I det… Les mer »

«Black May»

Det kalde Atlanterhavet ble åsted for en utmattende kamp på liv og død for den britiske og tyske marinen.  Den 11. mai 1943 la konvoi SC-130 ut fra havnen i Halifax, eskortert av den britiske marinen. Den fraktet livsviktige forsyninger til Storbritannia, og de 37 handelsskipene var prisgitt åtte eskortefartøyers beskyttelse for en trygg overfart… Les mer »

Den franske motstandsbevegelsens mørke hemmeligheter

Under tyranniet som fulgte nazistenes okkupasjon og Vichy-regimet, kjempet franskmenn, kvinner og utlendinger side om side for Frankrike. Hitler ydmyket Frankrike. Nederlag på bare seks uker og etableringen av Vichy-regimet tvang nasjonen i kne og ødela landets militære rykte. Da den tyske krigsmaskinen tok med seg blitskrigen videre innover i Europa, måtte franskmennene finne seg… Les mer »

SAS’ operasjoner på D-dagen

Da Operasjon Overlord begynte, ble SAS sluppet over Frankrike med ordre om å skape forvirring, ødelegge toglinjene og drepe tyskere. Da David Stirling fikk lov til å utvide SAS i september 1942, utnevnte han broren sin, Bill, til kommanderende offiser i andre regiment. Bill var den eldste av fem barn og fire år eldre enn… Les mer »